elektroniske pistler fra kjøkkenet

En yrkesfaglærer jeg kjenner gir elevene sine et råd med på veien ut i arbeidslivet: Det beste verktøyet du har for å gjøre en jobb er telefonnummeret til han som har gjort den før.

Som nyutdannet kan og bør du mase på folk. Selvsagt bør du prøve å finne ut ting selv før du går rundt og stiller spørsmål, men det lønner seg aldri å være redd for å være til bry. Du er langt mer til bry hvis du ikke gjør jobben din så godt som du kunne gjort den fordi du var redd for å stille de dumme spørsmålene som skulle til. Men noen triks finnes det:

Fordel spørsmålene. Ikke spør den samme hver gang. Merk deg hvem som ser ut til å kunne noe om ulike temaer, og spør en av de andre neste gang. Det gjør ikke noe at du ikke kjenner vedkommende. Stikk hodet innom kontoret, eller send en mail, og si “Jeg hører rykter om at du kan noe om dette her, har du tid til å svare på et par spørsmål?”

Samle opp spørsmålene.  Den mest tålmodige person kan bli irritabel av nybegynneren som kommer flere ganger for dagen for å spørre om noe. Noter heller ned spørsmål over tid, sorter dem, og spør en som kan det du trenger å lære om hun har tid til å sette seg ned en halvtimes tid og gå gjennom noen ting med deg. Neste gang velger du en annen person. Slik maser du på samme person kanskje bare en gang i måneden eller en gang i kvartalet.

Så langt om konkrete spørsmål. Vel så viktig er den faglige oppdateringen og videreutviklingen. Om arbeidsgiveren din betaler kurs og konferanser er det bra, men du bør ikke begrense deg til det. Medmindre du bor i Ytre Langtpokkerivold finnes det et utall gode fagfora. Start et selv hvis du ikke finner det du leter etter. Noen må du betale medlemsskap for å være med i, mange er gratis og alle setter stor pris på folk som engasjerer seg. De fleste er gjørokratier der du kan få gjennomført mye etter eget hjerte hvis du stiller opp med litt organisasjonsvilje.

Internett er vel og bra, altså, og det er mange gode grunner til å delta på diskusjonsfora og epostlister på nett. Men ulempen med nettet er at du stort sett finner det du leter etter. Du finner ikke like ofte det du ikke leter etter. Gå ut og treff folk, så kommer du på sporet av de tingene du ikke visste at du burde kunne noe om.

Dessuten lærer du aller best av å lære bort. Hold et gratis foredrag om noe du kan godt, så rekker noen opp hånden og stiller et vrient spørsmål om en usecase du ikke hadde tenkt over. I pausen kommer noen og opplyser deg om en detalj du har misforstått. Over ølen etterpå kommer noen trekkende med en helt annen måte å oppnå samme resultat på. Du får til og med en bonus med på kjøpet: Norge et lite land, og sjansen er stor for at den neste som skal ansette deg har vært tilstede på et foredrag du har holdt, eller lurket på en epostliste der du har kommet med konstruktive svar eller stilt interessante spørsmål.

De siste årene har IT-bedrifter blitt ganske flinke til intern kunnskapsutveksling. Noen arrangerer Lightning Talks, andre satser på litt lengre presentasjoner som går på rundgang mellom de ansatte. Om det ikke finnes noe sånt i din bedrift, sett i gang. Det eneste du trenger er et stort nok møterom og velsignelse fra ledelsen. Mangler det første finnes det alltid en løsning. Mangler det siste, bytt jobb.

Å mase på dine fagfeller bør du øve på så lenge du er ny i arbeidslivet. Når du så begynner å få litt yrkeserfaring har du innarbeidet gode mase-vaner, som du bør fortsette med resten av livet. Du blir aldri for erfaren til å stille dumme spørsmål!

Velkommen til min nye miniserie, der jeg vil gå gjennom noen tema som til sammen burde danne en solid oppskrift for å oppnå suksess i IT-bransjen. Serien er løst basert på et foredrag forberedt for IT-studenter.

Første del dreier seg, som overskriften antyder, om viktigheten av å gjøre feil.

Som student er det meste lagt opp til at du skal gjøre alt rett, og helst på første forsøk. Dette er en uvane du bør legge fra deg så snart du kommer ut i arbeidslivet.

På alle arbeidsplasser finnes det en del områder som ingen egentlig har lyst eller kompetanse til å ta i. Hvis du tar mot til deg og hopper i disse oppgavene med begge beina oppnår du en rekke fordeler.

For det første lærer du mye. Du kan lære en hel del av å lese bøker og å jobbe mer med ting du kan ganske godt fra før, men det er når du må fikse ett eller annet som du ikke helt forsto hvorfor gikk til helvete i utgangspunktet, du virkelig skjønner hvordan det er satt sammen. Mange gode aha-opplevelser er gjemt i google-søk etter obskure feilmeldinger.

For det andre oppnår du å få respekt for din ståpåvilje, entusiasme og allsidighet. Dette forutsetter riktignok at du er påpasselig med å gjøre andre oppmerksomme på at det er du som har brukket Oracle-serveren eller fått Vmware-serveren til å havarere. Send ut en mail på felleslisten. Og naturligvis fikser du det selv etterpå. Be gjerne om innspill fra mer kompetente mennesker om du har slike tilgjengelig (mer om det i neste del av serien), men gjør drittarbeidet selv.

For det tredje gir det en enorm mestringsfølelse å få til å fikse noe som var vanskelig å finne ut av og enda vanskeligere å forstå.

For alle de tre punktene over gjelder hovedregelen om at jo mer intrikat feilen er, jo bedre er det. Ikke gjør slurvefeil. Slurvefeil er kjedelige og uimponerende. En erfaren feiler feiler spektakulært.

Kompetanse og respekt er vel og bra, men det viktigste i arbeidslivet er tross alt å holde på med interessante arbeidsoppgaver. Hvis jobben er kjedelig, kan det være det samme med alt det andre. Og her er det kompetansen på å gjøre feil virkelig kommer til sin rett.

Folk merker seg nemlig raskt hvem det er som står med ett bein i databasen, hodet i byggserveren og albuen i den livsviktige koden som ingen tør å ta i, og som alltid ser ut til å vite ett eller annet om et hvilket som helst halvveis relevant tema man kommer trekkende med. Det kan godt være kollegaen din på nabokontoret er flinkere enn deg, men hvis du har rykte på deg for å hoppe i nye oppgaver med liv og lyst er det deg de kommer til med de morsomme tingene. Den flinke kollegaen blir sittende der med rutineoppgavene sine.

For det fjerde, altså: Morsomme oppgaver kommer til de som gjør gode feil, ikke til de som gjør alt rett.