Posts Tagged ‘journalistikk’

Tevangeliet

fredag, desember 3rd, 2010
Faksimile fra D2 - artikkel om Tevangeliet

Faksimile fra D2

For en stund siden ble Te med stor T kontaktet av en journalist fra D2, det glossy helgemagasinet til Dagens Næringsliv. De var blitt lei av å skrive snobbeartikler om vin og kaffe, og var i gang med en alternativ artikkel der de prøvde å spore opp kjennere av andre ting man kan snobbe på. Jeg stilte villig vekk opp som tentusiast, og tilbrakte en formiddag med en hyggelig journalist, en hyggelig fotograf, og veldig mange kopper te. All pekingen og forklaringen resulterte i en ganske fin og glossy artikkel i dagens utgave. Jeg har selvsagt litt errata (jeg sa ikke at te tar lang tid å trekke i stor kopp, men at den bruker tid på å nå riktig drikketemp, og yixing uttales yitsjing, ikke yikjing), men alt i alt har jeg vært ute for langt verre. Og bildene ble riktig så pene! Sambo har stolt vist dem fram til alle på jobben sin. Jeg feirer med en kanne Kaihua Longding i den pene, lille koppen min.

Siste nytt: Journalister kan ikke trekke konklusjoner

mandag, desember 7th, 2009

Journalister kan ikke statistikk, har jeg påstått ved en anledning. Dagens nyhet er at journalister ikke kan trekke konklusjoner heller. Amming gir gløggere barn, slår BT stort opp i dag.

Jeg har ikke lest forskningen artikkelen bygger på, men så langt jeg kan dedusere ut fra beskrivelsen av dataene man bygger på, har det ikke vært samlet inn noen data om amming.

I korte trekk: Man har sammenlignet barn født før og etter foreldre fikk 18 ukers betalt permisjon. Ut fra disse dataene har man påvist at barn født etter betalt permisjon ble innført, har høyere intelligens. Hvor stor forskjellen er, kommer ikke fram i artikkelen.

Ettersom dette tydeligvis er et vanskelig konsept å forstå for enkelte journalister, prøver jeg med teskje: Uten å samtidig undersøke forskjellen mellom ammende og ikke-ammende mødre med betalt fødselspermisjon, har man absolutt ingen holdepunkter for å kunne påstå at det er ammingen som ligger til grunn for den økte intelligensen. Ikke minst fordi det finnes flere andre aktuelle forklaringer.

Mange andre undersøkelser peker på viktigheten av en god tilknytning mellom barn og stabile omsorgspersoner i en tidlig alder. Det er nærliggende å ville undersøke om ikke denne faktoren er minst like viktig som amming.

Andre undersøkelser igjen peker på betydningen foreldrenes utdanningsnivå har på barns skoleprestasjoner. Det kunne være interessant å undersøke om ikke mødre med høy utdanning er overrepresenterte blant de som begynte å ta permisjon da den ble betalt, men som ikke tok permisjon tidligere.

Det er altså en kortslutning å hoppe direkte til konklusjonen om at amming er årsaken til resultatene forskerne har funnet fram til. Dette antar jeg at forskerne vet, og dermed ikke påstår i undersøkelsen sin. Det ville vært en stor fordel om journalister som skriver om forskning også hadde slike grunnleggende kunnskaper om årsak og virkning.

Siste nytt: Journalister kan ikke statistikk

onsdag, juli 15th, 2009

Dagbladet har i dag en sak om to jenter i samme klasse som har blitt syke. Det er ikke samme sykdom de har fått, den ene har fått lammelser og den andre har ME. Grunnen til at disse historiene kobles sammen er at jentene gikk i samme klasse, og begge fikk MMR-vaksinen en stund før de ble syke.

Siden 1983 har nesten alle norske barn fått MMR-vaksine rundt tolvårsalderen. Vi snakker om barnekull på mellom 55.000 og 60.000 per år. Dersom to av hundretusenvis av barn blir syke når de er tolv-tretten år gamle gir det absolutt ingen grunn til å peke på akkurat denne vaksinen som årsak, selv om hendelsene faller noenlunde sammen i tid.

At de to gikk i samme klasse kan umulig heller ha noe å si. For det første er vaksinen denne klassen har fått akkurat den samme som den vaksinen alle de andre barna har fått.  Dernest er det en statistisk usannsynlighet i seg selv at en hendelse (for eksempel sykdom) fordeler seg helt jevnt utover en tilfeldig valgt parameter (for eksempel geografisk inndelte klasser). Det er altså større sannsynlighet for at man av og til vil se to barn i samme klasse som blir syke, enn at det aldri vil være mer enn ett barn som blir syk i en gitt skoleklasse.

Hva Dagbladet prøver å få fram med denne saken er ikke helt klart. De siterer selv eksperter som har pekt på de samme sammenhengene som jeg oppsummerer over, og som sannsynligvis har gjort det med langt større utførlighet og mer grunnlagsdata enn jeg sitter på. Det er ingen tvil om at vaksiner i enkelte tilfeller kan ha bivirkninger, og det er ikke irrasjonelt å holde en debatt om hvorvidt ulempene ved vaksiner oppveies av fordelene. Det er heller ikke umulig at sykdommen til en eller begge jentene faktisk kan ha sammenheng med vaksinen, selv om det er usannsynlig. Problemet ligger i bruken av korrelasjon til å bevise kausalitet. Det er absolutt, fullstendig meningsløst å bruke dette utvalget av hendelser til å henvise til noen form for sammenheng, og ingressen som henviser til at “To av tolv vaksinerte i samme klasse ble alvorlig syke” er tendensiøs og tatt ut av enhver form for kontekst. Slik fyrer Dagbladet oppunder en konspiratorisk tankegang, godt støttet av advokaten som får lov å få siste ord i saken.