Posts Tagged ‘feminisme’

Best at mannfolka tar seg av de viktige tingene, ja

onsdag, juli 22nd, 2009

Papirutgaven til BT kjører som hovedoppslag i dag en sak der Huseiernes Landsforbund ber menn ta kontrollen over huskjøpet. De mener kvinner bryr seg for mye om kjøkkeninnredning og stemning, og for lite om fuktproblemer og det elektriske anlegget. Løsningen deres er at mennene skal ta over kontrollen over huskjøpet igjen.

Jeg ser ikke bort fra at de kan ha rett i problemstillingen, men all den tid også single kvinner kjøper hus (og dessuten at vi lever i 2009), ville det ikke være mer hensiktsmessig å be kvinnene skjerpe seg?

Fitte og feminisme

onsdag, februar 4th, 2009

Virrvarr har lest Råtekst på nytt, og undrer seg på om det har skjedd noe som helst på feministfronten de siste ti årene. Jeg begynte å svare i en kommentar, men det ble litt langt, så det dukker opp her i stedet:

Da Råtekst kom, var den på mange måter en revolusjon, fordi den var skrevet av jenter som tok feministbegrepet i sine egne hender. Råtekst var del av en strømning som startet sent på nittitallet og gjorde det greit for jenter å snakke om fitte og cash, ikke bare om seksualisert vold og likelønn. Nå må jeg tilstå at jeg ikke har lest boken, men jeg fulgte interessert med i mediedebatten rundt utgivelsen.

Om Virrvarrs nyutgitte bok Jenter som kommer hadde blitt gitt ut for ti år siden, ville den blitt gjenstand for en mediestorm på samme nivå som Råtekst og Fittstim ble det. Nå, ti år etter, førte Jenter som kommer riktignok til en del avisanmeldelser (den handler tross alt om sex), men digert oppstyr og lange debatter om forfatternes personlige og politiske motiver, slette eller vellykkede utførelse og det feministiske prosjekt generelt har vi ikke fått. Og det er faktisk en god ting. Det betyr at vi har kommet et stykke siden sist. Det har blitt mindre omdiskutert å være feminist, flere grupper kan forholde seg til feministbegrepet, og det er mer aksept for forskjellige måter å være feminist på.

Dette er ikke noe som kom ved et slag over natten da debatten herjet for ti år siden. For fem år siden var vi bare halvveis dit vi er nå. Og vi er neppe ved målet ennå, hva nå målet egentlig er.

For fem år siden hadde jeg en interessant debatt om feminisme på det gamle Dominion-forumet, i anledning 8. mars-toget i Bergen i 2004, der Venstre  ikke fikk lov av arrangementskomiteen å bruke en parole med teksten “Slipp puppene mine fri”.

Flertallet i parolekomiteen mente at Unge Venstres parole var for provoserende og at den kunne oppfattes som om den støttet kvinnebildet som pop- og pornoindustrien har skapt. Unge Venstre sier at utsagnet «Slipp puppene mine fri» var spisset, men at det skulle fremheve og fremelske mangfoldet blant kvinner, et mangfold de føler manglet i de andre parolene.

[Helene Z. Skulestad] mener at mange kvinner ikke kjenner seg igjen i det kvinnesynet som fremmes i 8. mars-togene og at det er skadelig for likestillingskampen at det ikke er rom i toget for annet en sosialistiske kvinnesyn.

Jeg postet et foruminnlegg om saken på Dominion-forumet, noe som utløste en interessant diskusjon. Jeg gir utdrag fra de sentrale delene av debatten under. De som vil lese hele i kontekst kan følge linken. Min motdebattant “longwinter” skrev i sitt første svar:

synes ikk dere som har skrevet under denne rubrikken at parolene til akp, sv, palestinakomiteen og ottar («Kriminaliser horekundene», «Støtt palestinske kvinner – riv apartheidmuren».) har en smule større politisk og dagsaktuelt grunnlag enn Unge Venstres “Slipp puppene mine fri”? jeg mener hvem faen sier noe sånt uanz? for meg er den helt uforståelig og isåfall med et minimalt politisk budskap. hvorfor i svarte vil de være med på 8.mars feiring i utgangspunktet? er det i det hele tatt en kampsak for Unge Venstre at puppene deres skal være frie? eller er dette ordspill som gjør en spøk av at kvinner ikke er like frie som menn i enkelte sammenhenger her i norge? jeg har ingeting i mot at unge venstre kommer i 8.mars tog, poenget er bare at parolen/slagordet deres suger hest. denne skaen handler faktisk ikke om noe mer enn det. hvis dere vil ta et annet spørsmål i stedet, som hvorfor i helvete folk er feminister, så skal jeg heller ta det derfra.

Dette innlegget synes jeg forklarer godt hvilke problemer vi har hatt med mangfold innenfor feminismen. Det er ikke det at “erke-feministene” var uenig med oss. Det var langt verre, de forsto nemlig ikke problemstillingen i det hele tatt. Gjennom en slik ensretting fikk de monopol på feministbegrepet, og fremmedgjorde et flertall av kvinner som hadde andre meninger. I mitt svar avsluttet jeg min replikk med:

Men ved å legge monopol på feminismebegrepet på denne måten murer 8.mars-komiteen seg inne i en mental kombinert burka og berlinmur. Ingen meninger ut, ingen meninger inn. Og for all del, ikke vis naken hud.

Litt senere i debatten får jeg motsvar:

trenger vi mer seksuell frigjøring her til lands? er det virkelig noen som synes at de blir sett ned på hvis de kler seg sexy eller utfordrende eller har et aktivt sexliv? jeg tro ikke kan dra seksuell frigjøring for jenter lengre enn det den har blitt i Norge. Spørsmålet er om det er POSITIVT sånn folk oppfører seg i den sammenheng.

Jeg svarer tilbake:

Ja, jeg tror faktisk vi trenger mer seksuell frigjøring. Eller for å være mer spesifikk: Vi trenger en *annerledes* seksuell frigjøring. Det er fremdeles slik at kvinners og menns seksualitet blir behandlet på totalt forskjellig vis. Og jeg synes det er nedstemmende at selv på venstresiden (som jeg regner meg selv for å høre til) skriker man “porno” og “kvinnefornedring” straks kvinner og pupper nevnes i samme setning. Dette stigmataet er det jeg vil til livs. Jeg vil ha frihet til å snakke om puppene mine like mye som gutta snakker om sine baller.

Om det generelt er for mye seksualisering av samfunnet er en litt annen debatt, selv om også den debatten er verdifull. Det jeg snakker om her er rett og slett likestilling. Likestilling bør også gjelde seksualitet, ikke bare lønn og utdanning.

Jeg innledet den fem år gamle debatten over med å skrive “Er det rart jeg ikke er feminist?” På de siste ti årene har vi, om ikke annet, oppnådd at jeg selv nå synes jeg kan identifisere meg med feministbegrepet, og til og med at det går an å si fitte og feminist i samme bok uten å få feministpolitiet på nakken.

Kvinner og Linux

tirsdag, desember 7th, 2004

En nylig posting på no.it.os.unix.linux.diverse gjorde meg oppmerksom på en howto for hvordan man bør behandle kvinner i linuxmiljøet. I etterkant har både Jorunn og Marit blogget om dette, men uten å egentlig problematisere stoffet. Den har også vært omtalt på andre arenaer jeg har tilgang til, inkludert en intern mailingliste.

Så langt har ingen tatt opp det jeg ser som hovedproblemet med denne howtoen, nemlig at den kun fokuserer på hva menn skal gjøre for å få kvinner til å føle seg velkomne. Dette er selvsagt et viktig poeng å få fram, men det er bare halve historien. Som jeg poengterte i vår har jeg aldri opplevd en negativ innstilling til mine evner basert på kjønn på noen av de IT-relaterte arenaene jeg befinner meg på, inkludert arbeidsplass, BLUG, studier med mer. Hvorfor?

Jeg tror oppskriften er veldig enkel. Ikke unnskyld deg, ikke gjør et poeng av å understreke alt du ikke er verdens beste til. Hvis du ikke tror på deg selv, kan du ikke vente at andre gjør det. Howtoen jeg viser til her tar opp dette som et hovedpunkt – kvinner mangler selvtillit. Men den fokuserer på hva menn skal gjøre for å oppmuntre kvinner med dårlig selvtillit. Spør du meg er dette å starte i feil ende. Enhver som har observert unger i barneskolealder, eller for den saks skyld gått på barneskole selv, vet at ungen med minst selvtillit er det selvsagte mobbeofferet, uansett kjønn og evner forøvrig. Manglende selvtillit er den mest ødeleggende faktoren for sosial kompetanse som finnes.

Det politisk korrekte er å fokusere på mobbernes oppførsel. Det er selvsagt riktig å gjøre – alminnelig folkeskikk tilsier at man sparer seg nedlatende kommentarer og lar være å tråkke på andre for å styrke sin egen gruppefølelse. Men det er ikke sikkert det hjelper offeret i lengden, for det er nok av nye mobbere som står klare og venter. Derfor har jeg en oppfordring til jenter som føler seg sett ned på av mannfolk: Ta det som en selvfølge at du skal behandles likeverdig, og la språket ditt reflektere det.

Dessuten: Ikke ta deg nær av alle nedsettende kommentarer. For å gå tilbake til barneskolenivå, så er årsaken til mobbing som regel noe helt annet enn det man blir mobbet for. Årsaken er nesten alltid dårlig sosial kompetanse, men det man blir mobbet for i praksis er det mest nærliggende – feil farge på jakka, rødt hår og fregner, lang nese, utstående ører, en bror som er homse. På samme måte legger mobbedyret i fagmiljøet merke til din usikre språkbruk og værer noe å ta ut aggresjonen sin på og styrke sin gruppefølelse med de andre, de flinke, de som vet hva de driver med, og griper den mest nærliggende tingen de tror vil ha effekt, nemlig kjønnshets – skjult eller åpenlys. Voksne mennesker tar seg som regel ikke lenger nær av om noen påpeker at de har lang nese, i alle fall ikke i faglig sammenheng. De ser det som irrelevant, og avfeier personen som kom med utsagnet som en dust uten å tenke mer over det. Men vær klar over at det er akkurat samme mekanismer som ligger bak kjønnsbasert diskriminering, og avfei det på samme måte som irrelevant. Klapp mannen på hodet og gå videre.

Med andre ord: La dine prestasjoner og evner snakke for seg selv, ikke prøv å gjemme deg bak en mur av misforstått feminisme. En del andre kvinner vil kanskje synes synd på deg for at de dumme mennene ikke hører på det du sier, men resten av verden vil gi blanke faen. Og det er ditt tap, ikke deres.