Posts Tagged ‘sosiale medier’

Når Twittokratiet pludrer om seg selv

fredag, mai 11th, 2012

Jeg har fått med meg et par-tre foredrag på Nordiske Mediedager i går og i dag. Det var underholdende å høre om HBO og hva som gjør dem forskjellige fra andre TV-selskaper, og interessant å få et innblikk i BBCs opplegg for kringkasting av de olympiske lekene. Det siste jeg fikk med meg var en paneldebatt om og ved “Twittokratiet”, eller Twitter-eliten om man vil.

Tro mot mediet ble Twitter-feeden for #nmd12 vist på storskjerm bak panelet. Diskusjonen virket dårlig forberedt fra ordstyrers side, som satt med en liste over tre poenger han hadde fått fra den ene paneldeltakeren. Salen begynte raskt å twitre om at det første temaet var uinteressant, og allerede 15 minutter ut i debatten kom den første kommentaren på selve gjennomføringen: @AJamholt postet “Nå slår twittokratiet inn åpne dører. Debatt uten retning #nmd12”. Kommentaren ble plukket opp og kommentert av panelet, og det var egentlig herfra det virkelig begynte å gå nedforbakke: Det ble nemlig ikke gjort noe som helst for å få debatten på sporet igjen.

Skjønt, hvilket spor? Hva det var debatten egentlig skulle handle om var litt uklart for oss i salen. Etter at ordstyrer hadde nevnt sine tre stikkord forble han taus resten av debatten, og de neste tre kvarterene besto av Twitter-relatert småprat paneldeltakerne imellom – greit oppsummert av @hakonmos: “Har til gode å høre en interessant debatt/session om sosiale medier. #NMD12 inkludert. Twitter best på twitter”.

Helt på tampen kom det en replikk fra panelet på alle tweetene om debattens meningsløshet og manglende retning – fritt etter hukommelsen, “Det er lett å sitte i mørket og twitre om døll debatt”. Kanskje forståelig som forsvar, men det bommer på premisset for en paneldebatt. Her har vi fire inviterte eksperter pluss en ordstyrer, som er plassert i flomlyset på en scene foran 200-300 mennesker som er interesserte i hva de har å si. Når det vi får da er en tam suppe av selvfølgeligheter som like gjerne kunne vært tatt på nachspiel eller på Twitter en fredagskveld, er det lov å være litt skuffet. Joda, vi sitter i mørket – og vi forventer mer av de som sitter i lyset.

Nå må det sies at det i ganske liten grad var paneldeltakernes egen skyld at det ikke fungerte. Debatten led først og fremst av manglende styring. Om man skal gjenta temaet til neste år (noe man kanskje gjerne kan stå over), bør ordstyrer stille forberedt og ha både retning og vinkling klart når deltakerne begynner å pludre seg ut på viddene.

Bilder av barn på nett

søndag, april 1st, 2012

Jeg leser bloggene til mange venner og kjente, og en del ukjente. Praksisen rundt publisering av bilder av ungene er veldig forskjellig. Noen legger ikke ut bilder av ungene i det hele tatt, andre legger ut bilder der ansiktet ikke synes, og andre igjen legger ut bilder helt åpent. Jeg synes det er veldig hyggelig å se disse familiebildene. Samtidig har jeg selv valgt å være en av dem som ikke publiserer noe som helst.

Når barnebilder på nett kommer opp som diskusjonstema, er gjennomgangsspørsmålet alltid: “Men er det egentlig særlig sannsynlig at en eller annen pedofil skal laste ned disse bildene av ungene dine i sandkassen og runke til dem?”. Nei, det er ikke det, men svaret er heller ikke så viktig. Det er nemlig feil spørsmål.

Over de siste ti årene har det (håper jeg?) begynt å gå opp for de fleste at det som havner på nett, det er der for all framtid. Det er ikke farlig å ha bilder av seg selv på nett. Jeg har mange. Men det er slett ikke alle som ønsker å ha bilder av seg selv på nett, av mange forskjellige grunner. Og her er det foreldreansvaret kommer inn. Som forelder har jeg rett til å ta avgjørelser på vegne av barna, inkludert å publisere bilder av dem i lokalavisen, i Se&Hør, på nett eller i en såpereklame. Men jeg kan ikke vite i dag om mine barn, ti eller femten år fra nå, vil sette pris på at hvem som helst kan søke fram bilder av hele oppveksten deres – bilder som, når de først er der, aldri kan fjernes helt igjen.

Derfor har jeg valgt å utsette valget. Når de blir gamle nok, vil jeg gjøre mitt beste for å forklare konsekvensene av å publisere på nett, og så får det være opp til dem hva de gjør med alle bildene.

Men det er selvsagt en balanse. Noen ganger deler jeg morsomme fortellinger om ting de har gjort eller sagt. Jeg deler bilder til familie og nære venner via en passordbeskyttet tjeneste. Det kan av og til være vanskelig å vite hvor man skal trekke grensen mellom å bure seg helt inne og å eksponere mer enn man i fremtiden vil sette pris på. Mange vil kanskje hevde at jeg er for streng og paranoid. Dere andre foreldre der ute, hva er deres tanker om temaet?

Twitter er bare distribuert IRC

fredag, september 3rd, 2010

Tidlig i Twitters karriere var det en vittig sjel som kommenterte tørt at Twitter ikke er noe annet enn distribuert IRC. (Andre vittige sjeler, for mye lenger siden, har hevdet at IRC på sin side ikke er noe annet enn multiplayer Notepad). For en gammel ircer betyr denne tankegangen at Twitter faller naturlig inn i vaner og tankegang. Likevel har jeg vært en sporadisk kvitrer så langt. Hovedgrunnen har vært at jeg ikke har funnet noen klient som har føltes naturlig å bruke. Jeg har prøvd alle de populære, og flere upopulære, men overalt har bruken dabbet av etter kort tid, rett og slett fordi verktøyet ikke har ligget godt nok i hånden.

Så hvorfor har jeg plutselig begynt å bli aktiv på Twitter igjen? Jo – jeg har endelig funnet den perfekte klienten, den som sklir som en oljet ninjagrevling inn i måten jeg allerede bruker nettet på. Jeg har fått Twitter i irc-klienten min!

Helten heter selvsagt BitlBee. Jeg har evangelisert for BitlBee før, men ikke her på bloggen. Derfor en kort oppsummering:

BitlBee er en tjeneste som du enten kan kjøre på din egen maskin, eller du kan bruke en offentlig tilgjengelig tjener som im.bitlbee.org. Den fungerer som et bindeledd mellom din favoritt-irc-klient og et utall variasjoner over temaet lynmeldinger. MSN, Jabber (som f.eks Facebook), mange andre, og nå også Twitter. Du kobler til BitlBee som en vanlig IRC-tjener, setter opp kontoene dine, og vips har du alt av pratefunksjonalitet i samme vindu.

Slik ser det ut, i min foretrukne irc-klient irssi (klikk for større bilde):

Skjermbilde av irssi med twitter i bitlbee

Etter en ukes bruk kan jeg bare slå fast at å bruke Twitter som en hvilken som helst irc-kanal, i samme klient som alle de andre kanalene mine, samt MSN og kompisene, føles veldig naturlig. BitlBee wins again!

Snublende inn i fremtiden et kvarter for seint

torsdag, juni 11th, 2009

Som om det ikke var nok med Facebook, Underskog, IRC, Jabber, MSN, Ravelry, Flickr, blogg og mail og sms – nå har jeg fått meg Twitter-konto også. Foreløpig er jeg i bootstrapping-modus, så snakk til meg!

Andre nyheter? Jeg har oppgradert bloggen til WordPress 2.8, det spirer i alle pottene bortsett fra to av de fire chiliene, og jeg har brukt altfor mye penger på Amazon nå igjen.

Ravelry

tirsdag, desember 2nd, 2008

Å strikke er omtrent som å blogge. Eller omvendt. I alle fall nå som web 2.0 har kommet til strikkeverdenen. Jeg snakker selvsagt om Ravelry – et strikkesamfunn med alle bjeller og fløyter man kan vente seg av et moderne nettsted. Man kan klikke rundt i timevis og se på, kommentere på og legge til i favorittlisten eller strikkekøen sin de mest fantastiske, humoristiske, dystre, imponerende, tidkrevende og hakedroppende tingene folk har laget, milevis over eget ambisjons-, tålmodighets- og talentnivå. Timer man selvsagt egentlig kunne brukt på å strikke noe like fint selv, men i stedet sitter man der og samler på ting man har lyst å strikke til listen blir veldig mye lenger enn bolen på genseren man holder på med. For ikke å snakke om sokken som ikke har kommet lenger enn opplegg og fordeling på fire pinner.

Og det er altså litt som blogging. Jo flere blogger jeg leser, jo mer får jeg lyst å blogge selv, og jo mer prestasjonsangst får jeg. Det blir jo aldri like bra og engasjerende som de beste bloggerne der ute. Men man får synge med den stemmen man har. Kvekk kvekk!