Kvinner og IT – er det noe problem, da?

Som kvinne i IT har jeg blitt bedt om å snakke til en gruppe IT-studenter om det å være kvinne i IT. Foreløpig befinner foredraget seg kun på drodlestadiet, men jeg håper bloggeverden vil drodle litt sammen med meg, i anledning dagen.

I 2004 skrev jeg om kvinner og Linux, i en bloggpost som er overraskende aktuell i dagens mobbedebatt. Foredraget for studentene får nok en litt annen vinkling, i og med at arbeidshverdagen og ikke mobbing er tema, men jeg regner med å svippe innom emner som selvtillit. Jeg vil også si noe om typiske feller man bør prøve å unngå, både i egne holdninger og tanker og overfor hersketeknikker man kan møte som ung, usikker og nyutdannet. Jeg kommer neppe til å gå mye inn på den organisatoriske og strukturelle biten, det vil min medforedragsholder med denslags kompetanse dekke. Jeg er er altså først og fremst tilstede som Exhibit A: En vaskeekte kvinnelig IT-arbeidstaker.

Selv har jeg egentlig få opplevelser av kjønn som noen betydelig faktor i arbeidslivet, men jeg vet jo at det eksisterer andre historier enn min, og jeg observerer ikke minst at det er få av oss. Derfor vil jeg veldig gjerne høre om andres erfaringer.

Jeg slenger ut noen spørsmål, og lover å komme med en oppsummering etterhvert. Du trenger verken være kvinne eller IT-menneske for å komme med innspill, og innspill i form av nye spørsmål er også høyst velkomne.

  1. Hvorfor er det så få kvinner i rent tekniske IT-stillinger? Utviklere, systemadministratorer, nettverksdriftere?
  2. Om du er en kvinnelig geek: Hvordan opplever du arbeidshverdagen din? Hva slags tanker har du om kjønnsperspektivet? Har du opplevd å bli diskriminert på grunn av kjønn? Har du opplevd å bli fremhevet på grunn av kjønn?
  3. Om du er en mannlig geek: Har du kvinnelige kolleger? Hva slags tanker har du om kjønnsforskjeller i arbeidslivet?
  4. Hvis du skulle gitt et godt råd til kvinnelige (og mannlige?) IT-studenter som skal ut i arbeidslivet, hva ville det være?
  5. Noen andre tanker om temaet? Noen gode historier?

Tags: , , , ,

22 Responses to “Kvinner og IT – er det noe problem, da?”

  1. Kristine says:

    “Selv har jeg egentlig få opplevelser av kjønn som noen betydelig faktor i arbeidslivet”

    Jeg tenker at dette kanskje er det viktige.

    At selv om det er mange strukturelle og kulturelle barriere for kvinner å nå fram i IT bransjen, er det ikke slik at en er “nødt” å føle seg utenfor eller annerledes eller feilplassert bare fordi man er kvinne.

    Hadde jeg vært student ville jeg lurt på hvorfor du tror at du ikke hadde problemer. Er det slik at du har andre mer maskuline interesser? Var dine medstudenter/kolleger mer åpen for kvinnelige ansatte enn resten? Du kan jo ikke ha en fasit, men det er viktig å minne studenter på at forskjellene kanskje ikke alltid er så store som man vil ha det til.

    Det er et fullstendig paradoks. For å bli klar over forskjeller må man sette søkelys på dem, og ved å sette søkelys på dem er man med på å reprodusere forskjeller fordi man påpeker at de er der.

    P.S: Vivian Anette Lagesen har skrevet endel interessante vitenskapelige artikler om kvinner og IKT i Norge (både i forhold til studier og arbeidsliv). Siden du skal være “exhibit A” er de kanskje overflødig, men spennende lesning likevel:)

    P.S. 2: Om du skulle ha lyst til å lese dem men ikke har tilgang til journal, kan jeg alltids ordne en kopi 😉

  2. Thomas says:

    Først og fremst: Dette er fra en datanerds-standpunkt:

    De IT-utdannede kvinnene jeg kjenner til ser kanskje mer på IT-utdannelsen som en karrierestige enn det mange menn gjør. Mange menn tar utdannelsen av ren og skjær interesse. Det er veldig mange menn i IT-bransjen som trives med å jobbe med systemutvikling og programmering, mens jeg ser at mange av IT-utdannede kvinnene har andre ambisjoner, og blir gjerne prosjektledere/ledere.

    Når det gjelder min omgangskrets, så ser jeg også at menn har en tendens til å fordype seg i smalere ting enn kvinner. Vi har en tendens til å bli sykelig opptatt av enkeltting, og fordype oss veldig i det. De fleste kvinner anser jeg som mer allsidige og velger å ikke fordype seg så mye/smalt som guttene gjør.

    En annen ting jeg har lagt merke til i min omgangskrets, er at kvinner ofte velger sikrere enn oss menn. De velger sikrere jobber (større selskaper), sikrere utdannelser og er stort sett mer trygghetssøkende enn mange menn. Jeg tror det også kan være grunnen til at mange flere menn enn kvinner velger å starte sin egen bedrift.

    Det er selvfølgelig unntak, der man finner kvinner (sikkert en som deg), som liker å fordype seg og som starter opp noe. Jeg tror også at de som gjør det nå vil være forbilder for andre kvinner, og at dette vil jevne seg ut på sikt.

    Jeg tror vi må lære oss at det er forskjeller på folk, men vi må være åpne for både kjønn, kultur, rase, meninger og bakgrunn. Fordommer og forutintatthet må vi legge fra oss.

  3. Vil ikke ha navn på trykk says:

    Hei,

    morsomt tema – jeg er ganske nyutdannet innenfor IT selv og mener litt av hvert om dette.

    Noe av grunnen til at det er så få kvinner i rent tekniske stillinger må vel være mangel på ordentlig nerdete kvinnelige IT-studenter… Min hypotese er at jente-nerdene studerer kjemi istedet. slik var det ihvertfall da jeg gikk på universitetet. Datajentene hadde gjerne havnet på studiet litt tilfeldig, og var ofte like interessert i “alt som ligger rundt” som i de tekniske problemstillingene. Mange av jentene fra mitt kull har tekniske jobber nå, men få ser for seg dette på lang sikt.

    Tenker også på hvor vanskelig det er å gjøre et klokt utdannelsesvalg som 18-åring. Jeg kjenner mange som angrer på at de ikke studerte noe mer teknisk, når de ser hvor mange muligheter det faktisk gir.

    Når det gjelder arbeidslivet så har jeg erfaring fra Norge og litt Frankrike. I Frankrike har det tatt noe tid å få faglig annerkjennelse, spesielt fra eldre menn. Det har imidlertid tatt seg opp etter at vi har jobbet sammen en stund. I Norge har jeg alltid blitt behandlet med respekt og ofte en viss fascinasjon (spennende med en datajente, antar jeg). Det eneste er at jeg et par ganger har tenkt “denne oppgaven ville du ikke gitt meg hvis jeg var gutt”, f.eks å skrive møtereferat. Men det kan forsåvidt være innbilt.
    Lykke til med foredraget!

  4. Eira says:

    Poenget med fordypning i smale emner er veldig godt. Når jeg ser på kvinner jeg har jobbet sammen med eller hatt inne til jobbintervju, er det veldig, veldig få av de klassiske hobbynerdene. De beste programmererne blant gutta er jo nettopp de som leker med datamaskinen både i jobb og fritid – og da snakker jeg ikke om World of Warcraft. For jentene (og nå generaliserer jeg) er IT bare en jobb, og ikke nødvendigvis en personlighet.

  5. Eira says:

    Du har nok rett i at mange jente-nerder havner i andre deler av realfagene, som kjemi og biologi. Jeg kjenner mange av dem. IT er jo på mange måter verken fugl eller fisk – det er realfag, men samtidig et kreativt yrke (i alle fall hvis vi snakker om programmering og systemdesign). Men hva er det som gjør at kjemi er et mer tiltalende studium enn informatikk?

    Som både du og Thomas er inne på havner ganske riktig mange av kvinnene som tar IT-relaterte studier i tilstøtende roller, som prosjektledere, tekniske skribenter og så videre. Jeg er interessert i å finne ut litt mer om hvorfor. Mye tror jeg er kulturelt – jeg ser at utenlandske kvinner jeg har intervjuet eller jobbet sammen med, spesielt fra asiatiske land, ofte er mye mer teknisk orienterte og spesialiserte enn norske kvinner. Men også disse har IT som jobb, ikke hobby og leketøy.

  6. Kristine says:

    Å si at det er kulturelt stemmer nok. Å si at det handler om vestlig kultur stemmer nok enda bedre.

    I Malaysia er det f.eks. flere kvinner enn menn som studere IT, og de forstår IT hovedsaklig som en “kvinnegreie”.

  7. Eira says:

    Tar gjerne imot en kopi av artiklene!

    Paradokset du påpeker er viktig. Det er vanskelig å diskutere temaet uten å falle inn i stereotypier og preskriptivisme. I tillegg synes jeg det er vanskelig å peke på hva de egentlige årsakssammenhengene er. For meg har det gått glatt, hvorfor det? Og hvorfor har det ikke gått like glatt for andre?

    De maskuline interessene som både du og Thomas er inne på er nok et poeng i så måte. Kanskje ikke så mye interessene i seg selv som måten å forholde seg til verden på. Thomas treffer spikeren når han sier at menn ofte fordyper seg smalere.

  8. Eira says:

    IT som “kvinnegreie” er et interessant perspektiv! Har du noen kilder på det?

  9. Kristine says:

    Lagesen, V. A. (2008). A Cyberfeminist Utopia? Perceptions of Gender and Computer Science among Malaysian Computer Science Students. Science, Technology and Human Values, 33 (1): 5-27.

    Lagesen, V. A. (2005). Fra Firkanter til Rundinger? Produksjon av feministisk teknologipolitikk i en Kampanje for å rekruttere jenter til datastudier. Kvinneforskning 29 (1): 35-56.

    Skal se om jeg finner pdf’ene her et sted og maile dem til deg.

  10. Ida says:

    Her var det mye spennende lesning! Har ingen innspill da jeg stort sett har holdt meg langt unna IT-bransjen.

  11. cecilie says:

    har du noen tanker om hvorfor du holdet deg unna? vurderte du it-studier i det hele tatt?

  12. mediumgeek says:

    Jeg merker heller ikke ofte at kjønn alene har noen stor betydning. Noen enkelte tilfeller har det vært men det har mer med enkeltepersoner å gjøre.

    Hva jeg merker mest er at jeg (og mange andre kvinner) er litt forsiktigere med å skryte av sine ferdigheter enn menn. Dette kan ofte slå ut feil når man “konkurrerer” om oppgaver. Når jeg estimerer at noe tar en uke og en mann sier at det tar ham to dager så får han den oppgaven. Selvom han nesten alltid bruker minst like lang tid som min opprinnelig estimat. Sjefer generelt skjønner ikke at menn har vanligvis litt høyere tanker om sine ferdigheter enn kvinner. Så kvinner må bli flinkere å skryte av seg sjøl for å oppnå likestilling siden jeg tviler på at mange sjefer kommer til å innse forskjellen.

    For å få mer kvinner i de yrkene så tror jeg vi må sette litt mer fokus på den kreative delen av arbeidet og ikke bare vise kodelinjer og nerdete ting. At programmer kan bli designet både utvendig (UI) og innvendig (elegant kode) når det gjelder utviklere. Forklare at selvom man trenger skjønne litt matte så trenger man ikke å være noe matte geni for å være utvikler. Som har blitt nevnt tidligere er kvinner ikke like ivrige å bli opphengt i bare en “tørr” ting.

    Litt rotete kommentar men i hvert fall “my two cents”.

  13. Elisabeth says:

    Jeg var på konferanse i høst; Frontend i Oslo. I forhold til kjønn var kvinner veldig godt representert både blant publikum og ikke minst på talerstolen. Et pinlig sidespor til en ellers fabelaktig konferanse, var en av de norske sponsorene som absurd nok hadde med seg to ‘glamourmodeller’. De delte ut kalender, som sponsoren veldig ivrig påpekte at også innholdt bilder av to menn. I kid you not.

    Jeg tror det trygt går an å slå fast at sponsoren bommet grovt.
    Målgruppe ‘harry heterofile menn’ stemte lite overens med publikumet. Og det var et forsamling som var langt mer interessert i nerde om CSS3 med besøkende webguruer, enn å snakke med innleide damer. Jeg fikk inntrykk av at de fleste nordmenn himlet med øynene, mens de internasjonale gjestene i større grad ble rent ut forarget. En av dem har skrevet en glimrende oppsummering.

    Min personlige opplevelse var at det hele var pinlig og faktisk også litt ubehagelig at jeg måtte gå omtrent gjennom standen deres etter hvert eneste foredrag hele konferansen. Jeg hadde ingenting i mot de to jentene, og i en annen setting kunne jeg gjerne slått av en prat med dem. Det ubehagelige var sponsorens mannfolk, de som hadde syns det hele var en god idé. Jeg er helt sikker på at jeg ikke har noe å snakke med dem om.

    Jeg tror jo at dette er så lite representativt for norsk IT-bransje at det blir nærmest eksotisk. Denne episoden var heller ikke i seg selv mye til problem – utover at det var hinsides uprofesjonelt. Men som frilanser har ikke jeg en sjef jeg må overbevise om konferanse er nyttig.

  14. Aina says:

    Jeg er en kvinne i it-bransjen.

    Det var stor forskjell på å være kvinnelig it-student og på å være kvinnelig it-ansatt. I arbeidslivet er ikke kjønn et tema i det hele tatt. Jeg har vært i arbeidslivet i 5 år, i to forskjellige bedrifter, og kjønn har vært en ikke-sak. Det virker ikke som om folk tenker på kollegaene som “mann” og “kvinne”, men rett og slett som “kollega”. Jeg tenker ikke på om de jeg jobber med er menn eller kvinner.

    Som student var det annerledes. Det var veldig vanskelig å få innpass hot “nerdegutta”. Det virker som om de fleste unge mannlige it-studenter har data som hobby og lidenskap. De kan gjerne mye fra før, er veldig opptatt av det tekniske, og bygger og mekker på maskiner og herjer på. De har veldig mye selvtillit. De få jentene derimot kan gjerne lite fra før, og er ikke så opptatt av de tekniske detaljene, men er mer opptatt av tankegangen og logikken, og mulighetene. Jentene har mye mindre selvtillit. Det som slo meg gang på gang var hvordan guttene, når de fikk et avvikende svar, automatisk tenkte “de andre må ha gjort en feil”, mens jentene tenkte “hva har jeg gjort feil?”.

    Gutta var også tydeligvis klar over forskjellen. Og dette var det vanskelig å rette på. “Jenter kan ikke programmere” lot til å være en absolutt sannhet for en del av gutta. Jeg hadde toppkarakterer i programmeringsfagene, men ble likevel fnyst av.

    Jeg tror dette er litt av grunnen til at jenter kvier seg for it-utdannelse. De ser at guttene de går på videregående med kan så mye fra før, at de tror slik forkunnskap forventes for å kunne studere it. Å vite at man kommer til å være kanskje eneste jente med en haug slike gutter som er selvutnevnte eksperter fra før gjør det ikke nødvendigvis fristende å studere it.

    I begge mine jobber har det vært litt høy snittalder. Kanskje det kan ha noe å si for at vi er så kjønnsløse på jobb? De som jobber her fra før har jobbet lenge nok til å se at damene ikke på noen måte står tilbake for herrene.

    De eneste gangene jeg har blitt irritert over kjønnskommentarer er når vi skal på reise med jobben, og sjefen forsikrer meg (og bare meg, ikke mine mannlige kollegaer) om at det går helt fint om jeg vil ta et senere fly hjem så jeg får tid til å shoppe… Jeg ser rødt når folk automatisk tillegger meg shoppomani bare fordi jeg er kvinne 😉 Jeg hater shopping…

  15. Eira says:

    Forskjellen mellom menn og kvinner når det gjelder leking har jeg også merket meg, riktignok også i arbeidslivet. Selv er jeg en av lekerne til tross for at jeg er en voksen kvinne, men som generelle trekk stemmer det nok godt.

    Fra flere hold har jeg fått inntrykk av det samme du påpeker her, at alder spiller en rolle. Det er faktisk litt nedstemmende. Man skulle kanskje tro at kjønnsfordommene var mindre blant ungdom enn blant de godt voksne, men alt tyder på at det er motsatt. Det har jeg forsåvidt også blogget om før.

    Det ville være interessant å undersøke om forskjellen skyldes en reell forskjell i holdninger mellom generasjonene, eller om det er noe som går over med alderen for de fleste, etterhvert som de kommer ut i arbeidslivet og oppdager at kompetanse ute i den virkelige verden ikke er bestemt av kjønn.

  16. Eira says:

    IT som kreativt yrke er nok altfor underkommunisert, ja. Mange mennesker av begge kjønn har et bilde av “kjedelige datagreier”. Men på mange måter har jo programmering mye til felles med arkitektur – begge krever litt matte, men ikke så mye at normalt oppegående mennesker ikke burde klare det, og begge handler vel så mye om å bygge og skape noe som vil fungere i det virkelige liv som å skrive/tegne kompliserte sekvenser på PCen. Likevel er kjønnsfordelingen blant arkitekter ganske nøyaktig 50-50.

    Løsningen på estimeringsproblemet i lengden er neppe at kvinner senker estimatene, men kanskje å gi mer detaljerte estimater og forklare hva og hvorfor det vil ta den tiden det tar. Det kan hjelpe en fornuftig sjef å forstå at det andre estimatet er urealistisk. En ufornuftig sjef kan ha det så godt (eller så kan du komme i ettertid og si I-told-you-so)

  17. r4gni says:

    Hei!
    Sjekk ut http://geekfeminism.org. Den er virkelig god. Du kan gjerne kontakte meg per mail hvis du har lyst å høre noen av mine erfaringer. (Du kan bruke de anonymiserte i foredraget ditt.)

  18. Eira says:

    En ganske solid brøler, ja. Men jeg tar det som et godt tegn at de fleste deltakerne følte seg beklemt og pinlig berørt.

    Jeg har opplevd en håndfull lignende situasjoner, men de har det til felles at mannen som har dritt på draget som regel har innsett det selv i ettertid. Dessverre finnes det også enkeltmiljøer som er mer gjennomgripende kvinnefiendtlige, der kvinnehets eller -mistro har blitt en del av bedriftskulturen.

  19. Eira says:

    Takk for linken! Har sendt deg mail.

  20. Eg tok INF1020–Algoritmar og Datastrukturar ved UiO. Dei fleste kursa fram til det er mest syntaks («programmet kompilerer — det må då vera godt nok»); då blir INF1020 ganske skremmande, mykje rekursjon og slikt. At begge forelesarane var kvinner hjalp nok litt på haldningane til desse IT-studentane som automatisk trur ein må vera mann for å kunna programmera. Det gjorde nok heller ikkje noko at ei jente heldt gruppeundervisinga, og såg ut til å kunna alt.

    Eg har ikkje vore lenge nok i arbeidslivet til å kunna seia så mykje, men eg ser iallfall at det er alt for skeiv kjønnsfordeling i fri programvareverda; eg har sett tal nede i 2% i visse kjelder. Apertium-prosjektet, som eg er involvert i, er vel eit av dei meir balanserte av friprog-prosjekta, men likevel er det t.d. berre fem kvinner blant dei tjue som har flest innsjekkingar i prosjektet. Kanskje er friprog enno for mykje basert på særinteresser (mykje «scratching an itch»-programvare som folk lagar på fritida, medan andre gjer husarbeidet?), kanskje er det eit haldningsproblem i ein del prosjekt.

    Eg har vore borti ein del svært fiendtlege epostlister iallfall, og eg kan godt skjønna at folk som i utgangspunktet ikkje er heilt trygge i miljøet godt kan skugga unna når eit enkelt «takk for hjelpa» fører til ei lang remse (til heile epostlista) om at ein ikkje skal sende overflødig tekst til heile epostlista. (NB: Dette gjeld ikkje apertium-lista, der er alle venlege =P)

  21. Eira says:

    Å ha faglig sterke kvinnelige rollemodeller er nok absolutt viktig, både som inspirasjon for kvinner og som en vekker for menn (og kvinner) som sitter fast i kvinner-kan-ikke-kode-tankegangen.

    Når det gjelder kvinneandelen i fri programvare tror jeg store deler av forklaringen ligger i det som har kommet opp flere ganger i diskusjonen – menn flest betrakter teknologien mye mer som et leketøy enn det kvinner flest gjør. De aller fleste friprogprosjekter er lek. (og med lek mener jeg absolutt ikke noe negativt, snarere tvert imot)

    Spørsmålet jeg kommer tilbake til stadig vekk er om man skal oppfordre kvinner til å leke mer, eller om man skal oppfordre alle til å respektere ikke-lekende medstudenter og kolleger som kompetente mennesker. Man kan sikkert gjøre begge deler, selv om jeg heller litt mot det første. Lek og entusiasme er både givende rent personlig, og gir erfaring og kreativitet som kan være en stor faglig styrke.