Lammelår

15. juni 2004

Det første man trenger er et lammelår. Lammelåret skjærer du små lommer i og dytter inn hvitløksbåter. Så gnir du inn låret med rosmarin, stikker et steketermometer i den tykkeste delen (uten at det kommer i kontakt med bein), putter hele stasen i en stekepose, og putter det i ovnen på 175 grader. Det er ferdig når temperaturen er 70-75 grader.

Mens låret står i ovnen kutter du opp poteter i passelig store biter, sprer dem ut i en langpanne, pensler med olje og krydrer med provancekrydder. Sett langpannen inn nederst i ovnen når steken har ca en halvtime igjen. Når det er gjort, skjærer du opp sopp i store terninger og løk i båter.

Når steken er ferdig, ta den ut, hell kraften i en gryte, og legg steken på et fat. Dekk den med aluminiumsfolige og la den hvile til resten av maten er ferdig. Ta ut potetene, legg soppen og løken oppå, og sett langpannen inn igjen i midten av ovnen. Skru opp temperaturen til litt over 200 grader.

Skjær bort frøene og skallet på en honningmelon og del den i passe store biter. Legg en bit spekeskinke over hver bit. Server dette til gjestene mens du lager ferdig resten av maten.

Bruk kraften til å lage saus med litt jevning av hvetemel og vann. Når potetene er ferdige, ta dem ut og skjær opp steken. Server.

Asia-Mex: Bønnegryte med Sambal Oelek og Garam Masala

1. juni 2004

Jeg bor like ved det som godt mulig er Norges verste nærbutikk. Det er en butikk der “ferskvare” er et fremmedord, og i den grad de har flere enn en type poteter er sortene blandet i samme binge uten merking. Ved en anledning fant jeg faktisk en så eksotisk matvare som ingefær der, men den var myglet.

En sjelden gang glimter de likevel til. Her i vår hadde de et parti økologiske grønnsaker. Og selv om man ikke får kjøpt fancy krydder som chilipulver, eller annen fisk enn frosne laksekoteletter og firkantsei, så har de tross alt to forskjellige typer bønner.

Min strategi når det gjelder denne butikken er å oppmuntre dem gjennom innkjøpene mine. I det lange løp kan det jo hende det hjelper. Så da jeg snublet over et glass med Sambal Oelek, en kruttsterk østasiatisk chilipasta, havnet det i handlekurven.

Det øvrige utvalget i typisk asiatiske råvarer var imidlertid ikke noe å skryte av. Derfor bestemte jeg meg for å se hvordan asia-mex kan fungere. Jeg kjøpte bønner (en boks av hver av de to typene), hakkede tomater og hvetetortillas. Først finhakket jeg løk og stekte det litt i en stor, tykkbunnet kjele. Oppi der helte jeg bønnene, tomatene, litt tomatpure, og en god dose av chilipastaen. For å gjøre det hele litt mer asiatisk krydret jeg med Garam Masala, en sørasiatisk krydderblanding.

På dette punktet kunne jeg like gjerne mikse inn litt av Europa også. Så jeg helte oppi en dæsj Worchestershiresaus og skrelte noen poteter som jeg hakket i biter. Poteter i gryter av denne typen er forsåvidt også vanlig i India, så det kan regnes som en samkjørt norsk-indisk ingrediens.

La gryten koke en times tid, og server i tortillas. Inntas helst i sommersolen på verandaen med kald pils til.

Potet- og kjøttgrateng med koriander

28. mai 2004

Dette oppsto som et restemateksperiment. Jeg hadde litt kjøttdeig, litt ost og noe matfløte som måtte brukes opp. Du trenger:

Poteter
Kjøttdeig
Fløte
Ost
Løk
Pepper
Koriander
Tabasco

Stek kjøttdeigen og krydre med pepper, koriander og litt tabascosaus. Skrell potetene og skjær dem i tynne skiver. Hakk løken. Spre potetene i en form, og dytt løken og kjøttet innimellom. Hell fløten over, og dekk formen med aluminiumsfolie. Stek på 225 grader i ca en time. Ta av folien, strø ost over, og stek videre til osten er smeltet. Sjekk at potetene er møre. Spis.

De evige bytemarker

19. mai 2004

Her forleden satt jeg og så en DVD på PCen, da den plutselig frøs, og begynte å komme med høye tikkelyder. Katikk-katikk-katikk-katikk. Litt dytting og fikling senere konstaterte jeg at harddisken var død.

Ved første anledning ringte jeg kundestøtteavdelingen til Dell for å innvie dem i min oppdagelse. Etter å ha gått gjennom noen lange menyer der jeg ble instruert i å trykke på taster på telefonen min kom jeg i kontakt med et spill levende menneske etter bare kort tid med kømusikk. Etter en kort samtale var han enig med meg i at harddisken var død. “Men du har ingen serviceavtale, så jeg kan ikke gi deg en ny disk,” sa han. “Du må ringe kundeservice for å reklamere”.

Så ringte jeg til kundeserviceavdelingen. Der gikk jeg gjennom flere lange menyer med tastetrykking, og havnet nok en gang hos et spill levende menneske. Jeg forklarte hva jeg og kundestøttemannen hadde kommet fram til. “Men du har ingen serviceavtale,” sa han. Det måtte jeg jo bare si meg enig i. Men disken er bare drøye året gammel, så reklamasjonsrett har jeg. Det ble visst litt vanskelig, så han måtte ringe meg tilbake.

Da dagen var nesten over uten at jeg hadde hørt noe ringte jeg tilbake. “Jo, vi venter på et svar fra teamleder”, sa de da. “Vi ringer deg i morgen”.

Da dagen etter var nesten over uten at jeg hadde hørt noe ringte jeg tilbake igjen. “Jo, teamleder har vært borte nesten hele dagen, vi ringer deg tilbake”. Og det gjorde de faktisk tilslutt. De kunne fortelle meg at de dessverre ikke kunne gjøre noe med dette, jeg måtte kontakte reklamasjonsavdelingen per epost eller brev. Som sagt så gjort.

To uker senere, etter gjentatte purringer, mottok jeg endelig en epost fra reklamasjonsavdelingen. De kunne fortelle at de hadde sendt saken videre til kundestøtteavdelingen for vurdering.

Nye to uker senere, etter en purring på mail (som jeg aldri fikk svar på) og en purring på telefon (der jeg bare fikk noen lodne fraser om behandlingstid), ble jeg plutselig oppringt. De kunne fortelle meg at jeg skulle få en ny disk på døren neste dag, om jeg bare kunne skru ut disken og ha den klar. Neste arbeidsdag ble jeg oppringt av en person som lurte på om den nye disken fungerte greit.

Da jeg begynte å skrive denne blogg-posten var det gått et par dager siden disken røk. Nå er det over en måned siden. Moralen? Kundeservice tar tid…

Kikertburger med selleri

12. mai 2004

På denne tiden av måneden nærmer det seg slutten av studielånet for mange av oss. Da er det greit å lage middag av det man har stående i skapet.

En boks kikerter
En selleristang
Et egg
Potetmel
Garam Masala
Chilipulver
Pepper
Tabasco
Matolje, f.eks rapsolje eller solsikkeolje
Fire brødskiver

Mos kikertene, finhakk sellerien og rør sammen. Bland med litt olje, et egg og potetmel til det blir bra konsistens. Ha oppi krydder etter smak. Om du ikke har akkurat disse krydderne stående, så prøv deg fram med noe annet. Koriander passer for eksempel godt sammen med kikerter. Koriander er forøvrig en bestanddel i Garam Masala, så om du bruker begge deler, pass på at du ikke overdriver. Korianderoverdose er ikke særlig godt.

Lag fire burgere og stek på middels høy varme mens du rister brødskivene. Legg burgerne på skivene, ha ketsjup på, og vips – billig, god og ganske sunn middag.

Boller i ovnen

9. mai 2004

Bollebaking blir sett på som en veldig husmoderlig ting. Jeg skal ikke forsøke å underslå mine husmortendenser, men faktum er at skillingsboller er søndagskveldsmat som er veldig kjapt og enkelt å lage. Du trenger:

9 dl hvetemel
3.5 dl melk
en pose tørrgjær
en god klatt smør, litt under 100 gram
sukker
salt
kardemomme
kanel
mer sukker
strøsukker hvis du er i det ekstravagante hjørnet

Bland melet med gjæren, litt salt, en del kardemomme og en dæsj sukker. Smelt smøret, bland det med melken og varm opp til det er litt varmere enn fingervarmt. Bland ingrediensene, elt godt, la heve under plast i en times tid, pluss/minus. Slå luften ut av deigen, kjevle den ut til et noenlunde firkantet avlangt stykke, pensle med vann eller melk, strø med kanel og sukker, og rull sammen fra den lengste enden. Skjær rullen i 16 skiver og legg dem på et bakebrett. Strø perlesukker over hvis du har. Dekk med plast og la heve mens ovnen varmer seg opp til 240 grader. Stek i ca 10 minutter til de er gyldne og lukter nam.

Hvis du dobler oppskriften er det ikke nødvendig å øke gjærmengden. For at bollene skal bli luftige og gode må deigen være så klissete som mulig uten at den blir uhåndterbar. Det fine med bollebaking er at det er bare omtrent 20 minutter som går med til aktivt arbeid, resten er bare heving og steking.

Zen og kunsten å vedlikeholde en PC

2. mai 2004

Jeg har en gammel Windows-PC stående på kottet. Den blir ikke brukt så ofte, men her i går tenkte jeg den ville ha godt av en liten vår-oppdatering – full virussjekk med påfølgende sikkerhetsoppdateringer fra Windows Update.

Det første jeg la merke til var at maskinen ikke kom på nett. Jeg aner ikke når det sluttet å virke, men det fungerte i alle fall sist jeg brukte maskinen for omtrent to uker siden. Etter det har den ikke vært rørt – ikke engang omstartet. Etter en kjapp undersøkelse var det klart at problemet lå i dns-oppslagene. Men dns-serverne var riktige, de samme dns-serverne som fungerer utmerket på de andre maskinene i huset. Jeg releaset og fornyet IP et par ganger, omstartet maskinen, reinstallerte TCP/IP, prøvde å sette fast dns i stedet for over dhcp. Ingenting hjalp.

Til slutt plugget jeg nettverkskabelen i det andre nettverkskortet som står i maskinen (fra de dager da den fungerte som gateway). Da virket det. Jeg skjønner fremdeles ikke hva som var galt.

Så langt så godt. Etter dette gikk det utmerket å oppdatere antivirusprogrammet og kjøre virussøk. Windows Update sto for tur. Først installerte jeg en service pack til IE, og omstartet maskinen. Så installerte jeg en service pack til Windows 2000, og omstartet maskinen. Så installerte jeg de øvrige sikkerhetsoppdateringene, og omstartet maskinen. Og ble møtt av en hvit skjerm. Hvit er bakgrunnsfargen min, så det er i og for seg ikke noe spesielt ved det, hadde det ikke vært for at det ikke var noe annet enn hvitt der. Ctrl-Alt-Delete med påfølgende Task Manager fungerte derimot, og viste at System gikk med 99% CPU. Ikke bra.

Til slutt klarte jeg å overtale maskinen til å vise startmenyen, til tross for at Windows var travelt opptatt med å gå i ring rundt seg selv et annet sted i minnet. Hvert enkelt klikk i menyen tok mellom femten og tretti minutter å gi respons, og det å faktisk starte programmer tok en times tid fra klikk til bruk. Etter mye om og men fikk jeg navigert meg fram til å avinstallere den siste sikkerhetsoppdateringen – et tilfeldig valg siden jeg ikke visste hvilken av de mange oppdateringene jeg hadde installert som var skyld i problemet. Etter en omstart tok jeg kvelden, og begynte på’n igjen neste morgen. I mellomtiden var jeg blitt gjort oppmerksom på en artikkel hos Microsoft som beskriver et lignende problem for en annen av oppdateringene jeg hadde installert.

Etter nok et par timer med klikking og venting fikk jeg skrudd av IpSec, som beskrevet i Microsofts artikkel. Jeg omstartet maskinen. Det virket ikke.

Etter enda en klikk-og-vent-seanse fikk jeg avinstallert hele oppdateringen. Vips, det virket, maskinen kunne brukes igjen. Det var nå gått omtrent et døgn fra jeg startet prosjektet som normalt ville tatt en halvtime.

Kvinner og data

18. april 2004

Jeg har aldri vært noen frontlinjekjemper for kvinnesaken – kanskje først og fremst fordi jeg ikke identifiserer meg med den kvinnerollen som tradisjonelt har blitt frontet av rødstrømpene. Paradoksalt nok er jeg kanskje nettopp en slik kvinne de ser på som idealet – jeg har “mannlige” interesser, visstnok en “mannlig” måte å tenke på, har god selvtillit og tar det som en selvfølge at jeg blir hørt på lik linje med mine mannlige kolleger. Og det blir jeg. Men det å være noe som blir sett på som et ideal av en gitt gruppe, trenger ikke bety at man er enig i at dette er et ideal.

Som kvinnelig geek har jeg opplevd svært lite diskriminering. En viss ekstra oppmerksomhet får man selvsagt når man er hunkjønn og bruker Linux, interesserer seg for kompliserte algoritmer og vet opp ned på en verktøykasse. Men det er stort sett positiv oppmerksomhet. Deler av grunnen til dette er kanskje at jeg bevisst har valgt å holde meg unna visse deler av datamiljøet.

Katla var på The Gathering, og forteller en annen historie. Blant voksne, seriøse mennesker er likestillingen kommet langt, men i store deler av datamiljøet her i landet er kvinner fremdeles et litt merkelig dyr som gjør seg best på glansede plakater på gutterommet eller snikfilmet med webcam i jentedusjen. Man kan skylde på hormoner, men jeg har ærlig talt tro på at selv gutter i tenårene kan bedre om de vil. Det er skapt en selvforsterkende kultur, som bør brytes dersom det fremdeles er en målsetning å rekruttere unge jenter til tekniske utdanninger.

Utdanningsvalg starter med interesser – interesser som ikke får utvikle seg om jenters rolle i en av de største møteplassene for datainteressert ungdom forblir som den er nå. Det hjelper lite om utdanningsinstitusjonene klarer å vekke interesse for realfag, om interessen blir kvalt i fødselen av en generasjon pubertale gutter som motarbeider ethvert inntog av jenter på deres enemerker. De er neppe klar over det selv, men metodene er en studie i hersketeknikker: Nedvurdering, latterliggjøring, usynliggjøring.

Den ene videoen som er omtalt her er ingen stor episode i seg selv. Men den er et symbol på en kultur som er sterk, gjennomgripende og destruktiv, i et ungdomsmiljø som kunne vært så mye bedre enn det er.

NTNU, UiB, UiO og The Gatherings ledelse: Klarer dere å gjøre jobben som må til for å ikke bare vekke jenters interesse for data, men også beholde og utvikle den?

Fennikel-te

12. april 2004

Som en bieffekt av at jeg har tilbrakt altfor mye tid på tesalongen Den Blå Katt har jeg utviklet en avsmak for teposer. Lipton Earl Grey har alltid smakt oppvaskvann, men nå smaker til og med Twinings Earl Grey oppvaskvann. Siden jeg er avhengig av en kopp med noe varmt å drikke om kvelden kunne dette hatt en traumatisk effekt på min mentale helse. Heldigvis finnes det alternativer.

For å lage fennikel-te trenger du følgende:

Hele fennikel-frø
Kokende vann
En morter
En stor kopp

Knus en toppet teskje fennikel-frø i morteren. Flytt de knuste frøene over i koppen. Hell vann over. La trekke i ti minutter – omtrent like lenge som det tar før teen blir nedkjølt nok til å drikke.

Chili con carne

10. april 2004

Chili con carne er veldig enkelt å lage. Du kan lage en diger porsjon til mange mennesker og ha et hyggelig selskap. Alle blir i godt humør av god texmex. Eller du kan lage en diger porsjon, spise litt av den og fryse resten ned i passelige porsjoner til å varme opp på gråværsdager.

Du trenger:

En pakke kjøttdeig
Hvite bønner i tomatsaus
Røde bønner
Chilibønner (pintobønner i chilisaus)
Hakkede tomater på boks
Tomatpuré
Sukker
Eddik
Løk
Hvitløk
Chilipulver
Cayennepepper eller tabascosaus
Spisskummin
Oregano
Pepper

Ha litt olje i en stor, tykkbunnet gryte. En solid, tung jerngryte er best, men vi som ikke eier slike luksusartikler kan fint bruke en vanlig gryte. Stek kjøttdeigen i gryten. Grovhakk løken og stek den også litt. Åpne alle bønneboksene og hell innholdet i gryten. Gjør det samme med tomatene.

Ha i noen spiseskjeer tomatpuré, en tilsvarende mengde sukker og en dæsj eddik. Knus noen fedd hvitløk og ha i gryten sammen med krydderet. Ha i en god dose chilipulver, en enda bedre dose spisskummin, og smak til med cayennepepper eller tabasco til chilien er passe sterk. La koke uten lokk på lav varme til konsistensen er bra – beregn en times tid. Rør av og til.

Server med salte kjeks, tortillas og kaldt øl eller vann.