Archive for the ‘Musikk’ Category

Humanistpris til Greg Graffin

torsdag, februar 28th, 2008

Via Fri Tanke fant jeg ut i morges at Greg Graffin, vokalist i det velkjente punkbandet Bad Religion som jeg har omtalt et par ganger tidligere her på bloggen, følger i Salman Rushdies fotspor og blir tildelt prisen Outstanding Lifetime Achievement Award in Cultural Humanism.

Prisen er vel fortjent, det finnes vel knapt noen andre som har gjort større innsats for å spre et rasjonalistisk, anti-religiøst og samfunnskritisk budskap til store grupper av ungdommer. Vi feirer i heimen med liflige toner av Bad Religions nyeste album, New Maps of Hell.

Absalong

onsdag, februar 20th, 2008

Jeg har i grunn ikke vært flink nok til å promotere Absalong på denne bloggen. Det skal jeg prøve å få skikk på. Absalong er altså en klubb der jeg og mine medsammensvorne inviterer akademikere og denslags mennesker til å snakke om ting vi ønsker å høre om, det være seg varulver, satanisme, vampyrer eller konspirasjonsteori. Det er både øl, vin og kaffe å få, og etter foredragene kan man kose seg i gode stoler til liflige toner av det DJen måtte ha å by på. Her får du høre alt fra Das Ich og Anton Szandor LaVey via Ebba Grön og Lydia Lunch til Tom Lehrer og Tramteatret.

I går arrangerte vi foredraget Mørkrets apostler med Per Faxneld til fullt hus og stormende jubel, godt hjulpet av Geoff Berner som stakk innom og dro et par-seks låter for oss før han gikk videre til den egentlige konserten sin på Logen. Gikk du glipp av det, følg med på nettsidene eller meld deg på epost-listen for å få beskjed neste gang det skjer noe moro.

I samarbeid med Kjettersk Kjeller er Absalong forøvrig i ferd med å lansere bloggen Cellarium Hereticum, der det fra tid til annen blir å finne bidrag fra undertegnede.

Stasjonsvogn og køntri

onsdag, september 12th, 2007

Helt siden vi fortalte at vi ventet barn, begynte spørsmålene å komme: Nå skal dere vel kjøpe bil, da? Når skal dere kjøpe bil? Har dere tenkt på hva slags bil dere skal ha? Det blir vel en stasjonsvogn?

Det er opplest og vedtatt at har man barn, så må man ha bil. Man klarer seg ikke uten bil dersom man har barn. Hvorfor det, egentlig? Vi hadde ikke bruk for bil før, og jeg føler ikke noe sterkt behov for bil nå heller. Tvert imot – det er faktisk mer stress å herje med understell og bag ut og inn av bagasjerom og unge i bilstol, enn det er å trille vognen inn på bussen. Parkering er også et ikke-problem for oss billøse.

Nå er vi så heldige å få låne bil av familie de sjeldne gangene vi trenger en, gjennomsnittlig en gang i måneden. Men selv om vi ikke hadde den muligheten, så kan man kjøre vanvittig mye taxi for det det koster å eie egen bil. Nå har jeg full forståelse for at for mange er bilen et nyttig og kanskje nødvendig verktøy i hverdagen. Men er det virkelig slik at alle voksne, etablerte mennesker må ha en, uavhengig av hvor de bor og hvilke steder de har behov for å forflytte seg til?

Når det er sagt, så vil jeg bare nevne at det nye albumet til Patti Scialfa absolutt er verdt en gjennomlytting!

Cane – Unable

fredag, september 23rd, 2005

Tidligere i uken kom jeg til å tenke på bandet Cane, som såvidt jeg vet kun har gitt ut en CD, Unable. Jeg lånte den av en venn og kopierte den til minidisc for mange år siden (nærmere bestemt 1998). Men minidisc-spilleren min er nedpakket i boden.

Jeg hadde lyst å kjøpe CDen, men kunne ikke finne noe sted den var i salg. Forhåpentligvis kan jeg finne den pent brukt et sted. I mellomtiden lånte jeg et ripete eksemplar på biblioteket. Det var et velkomment gjenhør. Jeg vet ikke om jeg liker platen så godt fordi den minner meg om en masse følelser, eller fordi den faktisk er god. Kanskje en blanding. Den fikk ikke overstrømmende kritikker da den ble gitt ut, og ble vel aldri noen stor salgssuksess. Men jeg anbefaler likevel å gi den en sjanse.

Musikken er melankolsk og aggressiv på en gang – litt mørk, lett avantgardistisk og med et hint av cheesy synth-akkompagnement av den typen både Jan Eggum og Dronning Mauds Land var glade i på nittitallet. Vokalen er kanskje litt tynn noen steder, men det er nydelige tekster om ensomhet og angst.

Rammsund

lørdag, mai 28th, 2005

Endelig kommer det vi alle har ventet på: Rammstein i nynorskutgave!

Hør låtene “Hjartet mitt brenn”, “Mutter’n” og og “Lemmen min” på NRK Urørt. Og hvis du tror dette er en moroparodi, så tar du feil. Her er det rå metall!

Who needs lunch like that?

lørdag, april 2nd, 2005

En av mine faste lesere har sendt meg en epost og oppfordret meg til å skrive litt om lunsj. Jeg siterer:

På jobben fikk jeg i dag ideen om å bytte ut ordet “love” med “lunch” i forskjellige låttitler.

Hva med klassikere som “The greatest lunch of all”, “Can’t hurry lunch”, “Addicted to lunch”, “Who needs lunch like that”, “I want your lunch” osv.?

Dette må da være en sport for deg?

Dille:tanten

Potensialet for nye kreative perler i musikkhistorien er åpenbart. Noen flere forslag:

(more…)

Like Demi Moore…

torsdag, desember 16th, 2004

I dag slo jeg endelig opp teksten på en Bad Religion-låt. Helt siden platen kom ut i sommer har jeg lurt på hvorfor i alle dager de synger om Demi Moore i en sang som ellers helt tydelig er en antikrigslåt. Men det viste seg altså at teksten var “Let them eat war”, ikke “Like Demi Moore”.

Snakk om mondegreen

Geoff Berner

torsdag, november 18th, 2004

For et par dager siden var jeg på konsert med Geoff Berner. Jeg snappet opp navnet sist han spilte i Bergen, syntes det virket interessant og lastet ned et par mp3er fra hjemmesiden hans. Dessverre fikk jeg ikke gått på konserten, jeg har glemt hvorfor. Men denne uken spilte han altså igjen, sammen med Kris Demeanor. Det er lenge siden jeg har kost meg så mye på en konsert.

Geoff Berner omtales ofte som “klezmerpunk”. Men det er ærlig talt ikke stort av punk å spore i musikken. Det som er punk er holdningen han har. Og da snakker vi god, gammel hederspunk av bohem-typen. Jeg er sikker på at Geoff Berner og Jens Bjørneboe ville kommet godt overens. Uansett hva man velger å kalle det – om du synes en absinthdrikkende jødisk misantrop med trekkspill høres ut som et godt utgangspunkt for en musikkopplevelse, så anbefaler jeg at du får med deg konserten neste gang han kommer dit du bor.

Kris Demeanor var et nytt bekjentskap for meg. Han spiller hard folkrock av typen som passer like godt inn på en folkemusikksamling som en punkfestival, med tekster som er sammenhengende historier. Det var bra live, og jeg har planer om å laste ned mp3 fra sidene hans og høre litt mer.

Wrong kind of wrong

onsdag, september 22nd, 2004

Det bergenske pop-punk-bandet Goldenboy har vært et gjennomgangstema i denne bloggen. Nylig kom deres første hele album ut – Right kind of wrong. Jeg har rukket noen gjennomhøringer, og sitter igjen med inntrykk av at de i produksjonen har slipt bort ethvert tilløp til sjarm og særpreg.

De har noen gode låter, men det hjelper ikke, når vokalisten høres ut som han kjeder seg gjennom hele albumet. Det finnes ikke sprett i musikken. Selv de låtene som i utgangspunktet er fengende blir drept av glatt, humørløs presisjon. Pop-punk som sjanger fungerer bare når bandet er helt med og høres ut som de har det gøy når de spiller.

Ved en tidligere anledning har jeg skrevet at vokalisten faller igjennom på at han ikke klarer å bruke spekteret i stemmen. Alt går i samme dur gjennom hver sang. Det blir ekstra tydelig når man får ti låter etter hverandre. Det fungerer bare ikke. Noen bør enten sparke vokalisten og finne en ny med mer sprett i, eller gi ham sangtimer.

Hole in the Sky

søndag, august 29th, 2004

Dominion arrangerte i samarbeid med Hole in the Sky-festivalen åpningsfest til festivalen, med bandene The Entity, Atrox og Red Harvest. I den forbindelse satt jeg med et gratis festivalpass til resten av festivalen, og fant veien til Verftet i kveld.

Fordelen med metall-festivaler er at de fleste kommer for å høre musikken. Det betyr at det a) er en god del folk i lokalet allerede når det første, lokale oppvarmingsbandet går på scenen halv sju på ettermiddagen, og b) at folk er i stand til å holde kjeft under konserten. Det er ikke få synth- og rockekonserter jeg har vært på der jeg har hatt vanskelig for å undertrykke trangen til å dytte en sur tennissokk ned i gapet på menneskene rundt meg, som gjennom hele konserten synes at sladder om felles venner eller resultatene av gårsdagens fotballkamp er mer interessant både for seg selv og alle som står i nærheten enn konserten de gjerne har betalt flere hundre kroner for å se. Lydnivået på den gjengse metallkonsert er selvsagt en annen hindring for disse terroristene.

Når jeg først er inne på lydnivå: Det er to ting som er helt uvurderlige på slike arrangementer. Det ene er øreplugger, og det andre er tilgang til VIP-bar med billig øl og fremfor alt gode stoler når ryggen og beina begynner å få angst. Dette, sammen med salg av rundstykker i baren, gjør underverker for utholdenheten. En generell observasjon av effektene av den nye røykeloven er at der lokalene før var fylt av et stinkende teppe av røyk, er røyklukten nå erstattet av intens kroppslukt. Luftkvaliteten er nok blitt sunnere, men jeg er ikke sikker på om den er blitt bedre.

(more…)