Det bergenske pop-punk-bandet Goldenboy har vært et gjennomgangstema i denne bloggen. Nylig kom deres første hele album ut – Right kind of wrong. Jeg har rukket noen gjennomhøringer, og sitter igjen med inntrykk av at de i produksjonen har slipt bort ethvert tilløp til sjarm og særpreg.
De har noen gode låter, men det hjelper ikke, når vokalisten høres ut som han kjeder seg gjennom hele albumet. Det finnes ikke sprett i musikken. Selv de låtene som i utgangspunktet er fengende blir drept av glatt, humørløs presisjon. Pop-punk som sjanger fungerer bare når bandet er helt med og høres ut som de har det gøy når de spiller.
Ved en tidligere anledning har jeg skrevet at vokalisten faller igjennom på at han ikke klarer å bruke spekteret i stemmen. Alt går i samme dur gjennom hver sang. Det blir ekstra tydelig når man får ti låter etter hverandre. Det fungerer bare ikke. Noen bør enten sparke vokalisten og finne en ny med mer sprett i, eller gi ham sangtimer.