Helt siden vi fortalte at vi ventet barn, begynte spørsmålene å komme: Nå skal dere vel kjøpe bil, da? Når skal dere kjøpe bil? Har dere tenkt på hva slags bil dere skal ha? Det blir vel en stasjonsvogn?
Det er opplest og vedtatt at har man barn, så må man ha bil. Man klarer seg ikke uten bil dersom man har barn. Hvorfor det, egentlig? Vi hadde ikke bruk for bil før, og jeg føler ikke noe sterkt behov for bil nå heller. Tvert imot – det er faktisk mer stress å herje med understell og bag ut og inn av bagasjerom og unge i bilstol, enn det er å trille vognen inn på bussen. Parkering er også et ikke-problem for oss billøse.
Nå er vi så heldige å få låne bil av familie de sjeldne gangene vi trenger en, gjennomsnittlig en gang i måneden. Men selv om vi ikke hadde den muligheten, så kan man kjøre vanvittig mye taxi for det det koster å eie egen bil. Nå har jeg full forståelse for at for mange er bilen et nyttig og kanskje nødvendig verktøy i hverdagen. Men er det virkelig slik at alle voksne, etablerte mennesker må ha en, uavhengig av hvor de bor og hvilke steder de har behov for å forflytte seg til?
Når det er sagt, så vil jeg bare nevne at det nye albumet til Patti Scialfa absolutt er verdt en gjennomlytting!