Dagens værmelding:
Archive for the ‘Sett og hørt’ Category
Tilbake til normalen
torsdag, mars 18th, 2010Fotballklubber og andre bedrifter
onsdag, mars 3rd, 2010En merkedag – om jeg ikke tar feil blir dette mitt første innlegg om sport. Om Brann, til og med. Egentlig er det vel om bedriftsledelse, men pytt.
Avislesende mennesker i Bergen har hatt vanskelig for å unngå å få med seg at Brann gikk med heidundrende underskudd i fjor, og at styret nylig fikk en skyllebøtte av sin største sponsor for manglende økonomikontroll. I dag forsvarer nestformann Harald Andersen styret i et debattinnlegg i BT:
I ettertid ser styret i SKB at meget burde ha vært gjort annerledes, signaler som kom fra verden der ute burde ha fått konsekvenser for klubbens drift. Imidlertid er ikke en fotballklubb som en vanlig bedrift. For det første har spillere kontrakter med en varighet på flere år, dem er det meget vanskelig å gjøre noe med om spillerne ikke selv ønsker det. Så kan man spørre seg om ikke kontraktene er for gode, svaret er enkelt: Om man ikke hadde gitt kontrakten, så hadde ikke spilleren kommet til klubben.
Dette er altså eksemplene på hvordan en fotballklubb skiller seg fra en vanlig bedrift, som skal forklare hvorfor man plutselig kan ende opp med et latterlig stort underskudd som man ikke så komme midt i året.
Det pussige er at de fleste såkalt vanlige bedrifter jeg kjenner til har kontrakter med sine ansatte med ubegrenset varighet (fram til pensjonsalder, i alle fall), og det er ikke nødvendigvis så lett å si dem opp. Jeg er også ganske sikker på at vanlige bedrifter sitter med akkurat det samme dilemmaet når det gjelder lønn og andre betingelser i kontrakten – er ikke kontrakten god nok, så tar ikke jobbsøkeren jobben.
Forskjellen ser ut til å være at der vanlige bedrifter ansetter de beste folkene de har råd til, og gjør det beste ut av det, har mange fotballklubber en mer optimistisk innstilling – de ansetter de beste folkene de kan få tak i, selv om de ikke har råd til dem, lover dem penger de ikke har, og håper det kommer til å gå bra likevel. Jeg har forståelse for at enkelte kan bli litt ubehøvlet i møte med den formen for økonomistyring.
Programvare fra det ytre rom
torsdag, desember 3rd, 2009For tiden jobber jeg med noe programvare som skal integrere med et annet firma sin programvare. Disse folkene har vært i bransjen siden tidlig steinalder (i alle fall regnet i data-år), brukes i et nisjemarked og er på ingen måte bundet av konvensjoner diktert av Windows, Apple eller andre trendsettere på brukergrensesnittfronten. Programvaren fungerer sannsynligvis aldeles utmerket for målgruppen. Men for oss andre som blir kastet ut i den kan det vanskelig beskrives som noe annet enn programvare fra det ytre rom.
La meg illustrere:
Dette er det første du ser når du starter konfigurasjonsverktøyet. Jeg må innrømme at jeg blir litt nervøs når jeg ser slike innstillinger prominent plassert. Men greit nok. Forståelige innstillinger, om ikke akkurat tillitvekkende.
Dette, derimot:
Thunk. THUNK?
For det første: Hva er en thunk?
Okei, en thunk er en frame. Det står jo der. Man kan selvsagt lure litt på hvorfor de ikke bare spør hvor mange frames som skal lagres, om det nå er slik at det er et en-til-en-forhold mellom dem.
For det andre: Hva er en frame?
En frame er et enkeltbilde i et videoklipp. Hvis man bruker et progressivt videoformat, altså et som lagrer hele bilder. Men de fleste brukere av denne programvaren bruker ikke hovedsakelig progressive videoformater, men linjeflettede (interlaced, på utenlandsk). Linjeflettet film har ikke frames, men fields, som hver består av halvparten av informasjonen i en frame. To fields tilsvarer en frame i skjermdekning, men ikke på tidslinjen. Er en thunk ett field, eller to fields? Tja, hvem vet?
For det tredje: Hvor mye diskplass bruker en frame?
Hvor stor er en fisk? Er det for eksempel en fisk i PAL-format, eller en stor og feit HD-fisk? Og hvis jeg vil la programmet bruke for eksempel 20GB av diskplassen min, hvor mange fisker må jeg stille på linje for å fylle opp plassen?
Vi avslutter med en liten hilsen fra utviklerne:
Vinner av Bjørn Sundquist-konkurransen
mandag, november 30th, 2009Som eneveldig hersker på bloggen erklærer jeg følgende vinner av Bjørn Sundquist-konkurransen:
Tom Ivar, med kandidaten Kirjan Waage, Sundquist-tall: 5
Hvorfor? Uendelig er nemlig ikke et tall. Utfordringen var å finne det lengste forbindelsesrekken. Der ingen forbindelse eksisterer, kan man heller ikke tallfeste avstanden mellom to punkter. De som gjerne vil fundere litt mer på konseptet uendelighet, kan kose seg med min gamle bloggpost fra 2004 om tellbar uendelighet.
Oppdatering: Den heldige vinner kan nå sette seg godt til rette foran postkassen og vente på sitt årsabonnement på Make:.
Konkurranse: Finn det høyeste Bjørn Sundquist-tallet
torsdag, november 19th, 2009The Oracle of Bacon er en nettside som lar deg regne ut separasjonsgraden (eller avstanden, om du vil) mellom to skuespillere, basert på hvem som har spilt i film med hvem. Utgangspunktet er Kevin Bacon, men man kan regne ut tallet for en hvilken som helst annen skuespiller som er registrert hos IMDB.
Jeg lanserer derfor en liten konkurranse her på bloggen: Den av dere som kan poste kommentaren, eventuelt egen bloggpost med tilbakeping, med det høyeste Bjørn Sundquist-tallet for en nålevende norsk filmskuespiller, vinner en liten overraskelse i posten. Hvis det er flere med like tall blir det trekning mellom dem.
Fristen er søndag 22. november ved midnatt. The hunt is on!
Bokstavelig talt
søndag, november 15th, 2009Internett har brakt remiks-kulturen til nye høyder. At en kunstner lager sin egen vri på en annen kunstners verk er ikke noe nytt, men i løpet av noen ganske få år, etter at nedlasting av lyd og video ble tilgjengelig og realistisk for hvem som helst, blir de nye variantene spredd i rekordfart. Dette fører av og til til bølger der en bestemt form for remiks blir en egen sjanger. Den mest kjente slike sjangeren er naturligvis lolcats. Konseptet er enkelt og tilgjengelig uten særlig kunnskaper om verken teknologi eller kunst. Hvem som helst kan finne et kattebilde, legge på en tekst med lolcat-kompatibel grammatikk og rettskrivning, og være en del av den kreative bølgen.
En mer avansert variant finner du i “literal videos”, eller bokstavelige videoer. Som regel er det musikkvideoer som får gjennomgå, og konseptet er å ta en original musikkvideo og legge på nytt lydspor og (ofte) undertekster. Synes du av og til innholdet i musikkvideoer blir litt fjerne fra hva sangen egentlig handler om? Ikke når den gjøres bokstavelig. I denne sjangeren får du høre nøyaktig hva som skjer på skjermen. Ta for eksempel denne varianten av Billy Idol – White Wedding:
En annen klassiker er A-ha – Take on me, som du må til Youtube for å se. Og har du fått med deg ninjaene i Bonnie Tylers Total Eclipse of the Heart?
Langt fra alle bokstavelige versjoner er særlig gode, ettersom de ikke bare krever en god ide og tekst, men også noen som kan synge, og helst synge så likt originalvokalisten som mulig. De beste bokstavelige versjonene er der det tar litt tid før du innser at det ikke er originalen.
Morgenkaffe
fredag, september 18th, 2009
Flaks og uflaks: Et regnskap
torsdag, september 10th, 2009Uflaks: Det er ikke helg
Flaks: Vekkeklokken ringer til rett tid
Uflaks: Finner ikke hårstrikken fra i går.
Uflaks: Finner ingen annen hårstrikk heller.
Flaks: Finner et hårbånd som delvis modererer problemet.
Flaks: Kommer oss avgårde til barnehagen i noenlunde rett tid.
Uflaks: Punkterer idet vi ankommer barnehagen.
Flaks: At punkteringen ikke skjedde tidligere, så jeg i alle fall får levert uten videre problemer.
Uflaks: Barnehagen ligger på stedet som er lengst mulig unna a) hjem og b) jobb/sykkelbutikk.
Uflaks: Det er fåfengt å skulle prøve å få med sykkel på buss i rushtiden.
Uflaks: Må trille sykkelen hjem.
Uflaks: Bestemte meg for gummistøvler selv om det var fint vær, fordi det var meldt regn til jeg skulle sykle hjem igjen. Gummistøvler er vonde å gå langt i.
Flaks: Det kommer en buss akkurat idet jeg triller forbi busstoppet nærmest hjemme. Jeg låser sykkelen fast i busstopp-skiltet i stedet for å gå helt hjem med den.
Uflaks: Bussen er smekkfull.
Flaks: Klarer såvidt å skvise meg inn på bussen.
Uflaks: Bussen har sauna-aktige kvaliteter. Blir svett og klam.
Flaks: Kjøper sjokoladecookie på Deli de Luca på vei fra bussen til jobb, fordi det er så synd på meg.
Flaks: Tok med aeropressen på jobb.
Flaks: Finner hårstrikk i kontorskuffen.
Uflaks: Må sitte lenger på jobb i dag fordi jeg kom seint.
Flaks: Er faktisk bare en drøy halvtime forsinket.
En marginal overvekt av uflaks, altså. Men det er mulig aeropressen og sjokoladecookien samlet vil utgjøre en dobbeltstemme. Så da er vi i null.