Archive for the ‘Mat’ Category

Grove havrekjeks med nibs og sjokolade

torsdag, oktober 14th, 2010

Jeg har laget mange havrekjeks i ulike konfigurasjoner for å forske meg fram til denne oppskriften. Felles for de fleste forsøkene har vært at jeg synes kjeksene er for søte og for ensformige i smaken. Her, derimot, er havrekjeks for voksne, havrekjeks som svinger:

  • 200 gram romtemperert smør
  • 2,5 dl sukker, halvt om halvt med brunt og hvitt
  • 1 egg
  • 3 ss vann
  • 2 dl fin sammalt hvete
  • 1/2 ts natron
  • 1/2 ts salt
  • 1 ss kanel
  • 7 dl havregryn
  • 75 gram knuste kakaobønner
  • 100 gram grovhakket mørk sjokolade

Pisk smør og sukker, helst med mixmaster.  Bland i egg og vann, deretter mel, natron, salt og kanel. Til slutt rører du inn havregryn, kakaobønner og sjokolade. Hvis du har kjøpt hele kakaobønner kan de gjerne knuses med stavmikser, men ikke lag pulver av det.

Fordel klatter på to stekebrett. Røren er ganske smuldrete, men det gjør ingenting. Stek på 180 grader i knappe 15 minutter, og avkjøl på rist.  Kjeksene er ganske myke med en gang de kommer ut av ovnen, så det enkleste er å flytte dem fra plate til rist med stekespade.

Ferdigmatfri tirsdag

torsdag, oktober 14th, 2010

Ikke så lenge etter at jeg lanserte buksefri mandag havnet jeg i en diskusjon på Twitter, om mat og det litt triste i at det spises så mye ferdigmat og halvfabrikata. Diskusjonen hadde klare paralleller til bukse-bloggposten min, og jeg kunne ikke dy meg for å lansere løsningen: Start i det små med middag fra grunnen av én gang i uken. Få det i fingrene og utvid etterhvert. Det ballet på seg, og plutselig satt jeg der med en ny blogg og en Facebook-side. Prosjekt Ferdigmatfri Tirsdag er lansert!

Konseptet er enkelt: Vi gir deg oppskrifter som kan lages på 15-30 minutter av ingredienser du finner i alle matbutikker. Dessuten minner vi deg på det hver gang det er tirsdag. Bli med!

Buksefri mandag

lørdag, oktober 9th, 2010

Det hender, stort sett på helgedager med pent vær, at jeg får ånden over meg og finner fram et skjørt fra skapet, med strømpebukse og matchende topp. Jeg fjonger håret litt, tar på øredobber og føler meg stilig og pen. Selvtilliten får et puff av anerkjennende blikk og kommentarer (riktignok mest fra samboeren, men likevel). Hver gang lurer jeg på hvorfor jeg ikke fjonger meg hver dag. Det tar jo ikke egentlig så mye mer tid. Likevel, neste regnværsmandag er jeg på dongeri- og t-skjortekjøret igjen.

Teorien min er at dette skyldes samme faktor som får oss til å spise ferdigmat. I de fleste tilfellene tar det jo ikke noe lenger tid å lage mat fra bunnen av. Likevel finnes det dager der bare tanken på å gjøre noe mer enn å koke spaghetti og åpne et glass ferdig pastasaus er uutholdelig. Akkurat som det krever en bevisst tanke å plukke matchende, pene klær ut av skapet, krever det en bevisst tanke å sette sammen tre-fire ingredienser til et måltid.

Av erfaring vet jeg at maten er en treningssak. Jo oftere du lager mat fra grunnen av, jo mer går det på autopilot, og jo mindre krevende føles det. Det blir stadig lenger mellom ferdigmat- eller pizza-på-døren-dagene. Nå har jeg riktignok alltid likt å lage mat, men jeg har ikke alltid vært flink til å lage mat. Jeg har bare gjort mye av det. Før man vet ordet av det føles det vel så naturlig å slenge sammen en hummus og bake focaccia med rosmarin fra egen busk til kvelds-snacks i stedet for å slenge en pizza i ovnen.

Lage mat må man hver dag. Kle på seg også. Derfor mistenker jeg at kjole-fu kan opparbeides på samme måte som mat-fu. Det gjelder å ikke gå for hardt ut, så herved erklærer jeg buksefri mandag. Hver mandag skal jeg gå i skjørt eller kjole, enten det er sol eller regn eller snø eller sludd. Selv om jeg skal sykle til jobb. Selv om ungene har holdt meg våkne halve natten.

Hvem vet, kanskje en dag om fem år blir jeg den damen som folk sier “Hun kler seg alltid så stilig!” om? Det er kanskje ikke blant de store seirene i livet, men hakket mer motiverende enn å være “Hun som alltid går i dongeri og ikke kaster de langermede t-skjortene sine før det er store hull på albuene”. Ønsk meg lykke til!

Rester-av-lammelår-gryte

mandag, oktober 4th, 2010

Det er den tiden av året igjen. Er det ikke fårikål, så er det lammelår. Og er det lammelår, så er det rester igjen til neste dag. Jeg fikk beskjed om å blogge denne restemiddagen:

  • En boks hakket tomat
  • En boks vann (fyll tomatboksen etter du har hatt tomatene i gryten)
  • En løk
  • To gulrøtter
  • En drøy håndfull røde splitterter
  • 2 ts karri
  • Litt pepper
  • En terning grønnsaksbuljong
  • Rester av lammelår

Hakk grønnsakene og ha alt oppi gryten. La koke i tre kvarter. Server med ris.

Ville du ikke like å fråtse i vårruller?

tirsdag, september 14th, 2010

Vårruller er godt. På restaurant får du sjelden mer enn to vårruller, i en typisk forrett. Ville du ikke like å fråtse i vårruller, stappe i deg så mange du bare orker? Da skal du invitere noen gode venner på besøk for å lage mat sammen.

Fyllet er greit å lage ferdig på forhånd. Oppskriften finner du hos På vei.

Rullingen gjør du slik:

Legg litt fyll på et vårrull-ark (kjøpes frosne i alle asiatiske matbutikker, la dem halvtine og dra arkene forsiktig fra hverandre). Ikke bruk for mye fyll, for store vårruller blir gjerne litt soggy. Små og crispy er bra:

Vårrull-fyll på ark

Brett arket halvveis over fyllet:

Vårrull-ark brettet en gang

Brett inn sidene:

Vårrull-ark med sidene brettet inn

Fukt toppen av “konvolutten” med vann. Bruk fingeren eller en bakepensel:

Vårrull-ark fuktes med vann som lim

Begynn i den tykke enden og rull sammen. Den fuktige kanten fungerer som lim:

Ferdigrullede vårruller, ikke fritert

Etterhvert kan du begynne å fritere. Bruk nøytral matolje (raps er bra) i en frityrgryte eller tykkbunnet gryte. Jerngryte fungerer bra. Induksjonskomfyr er å anbefale for å enkelt finjustere temperaturen, men med litt tålmodighet fungerer det på alle komfyrer. Bruk gjerne et digitalt steketermometer for å sjekke temperaturen underveis. Riktig temperatur avhenger litt av størrelsen på rullene og hvor mange du friterer om gangen, men 120-130 grader er som regel bra. Prøv deg fram, og juster underveis.

Friter først den ene siden til den er gyllen, og snu så rullen med spisepinner. Ikke friter for mange ruller om gangen, da senkes temperaturen på oljen for mye. To-tre om gangen er som regel greit:

Fritering av vårruller

Fisk ut rullen med en hullsleiv når den er ferdig. La rullene avkjøle seg på et dobbelt lag tørkepapir på en bakerist, før du danderer dem på fat:

Ferdigstekte vårruller

Dypp i søt chilisaus og moms. Moms moms.

PS. Om du går tom for fyll før vårrull-ark kan du lage noen dessertruller med banan og kokesjokolade! Eventuelt noen forrett-ruller med ost. Eller begge deler.

Oppskrift på lørdag

lørdag, september 11th, 2010

Hva skal vi ha til middag i dag? spurte jeg. Grøt! svarte treåringen. Greit, sa jeg, så kan vi voksne finne på noe snacks til i kveld. Focaccia og hummus! forlangte pappaen. Spille brettspill? spurte vennene. Så gikk jeg i butikken.

Vi kan jo ha noe ved siden av focacciaen og hummusen? Hva om jeg kjøper litt spekeskinke?

Oppskåret spekeskinke på fat

Men, hva er det som ligger der ved siden av spekeskinken? Hm, lammeboller er jo godt. I alle fall hvis jeg lager en kjapp salsa av en boks tomater, hvitløk, chili og litt sukker og lar den småputre mens jeg gjør klar de andre greiene. Jo, lammeboller må vi ha. De var ikke så dyre heller.

LammekjøttbollerTomatsalsa

Skal vi se. Focaccia er jo enkelt. Litt kjedelig kanskje? Jeg kjøpte jo et morsomt brødkrydder på matfestivalen i går… brennesle, oregano, kvann og ringblomst. Prøver litt av det oppi. Og så klippe noen kvister av rosmarinbusken jeg nettopp har tatt inn for vinteren, den har vokst seg stor og sterk ute i sommer.

RosmarinbuskPose med brødkrydderFocaccia, ustekt

Hummus er jo enkle greier. En boks ferdigkokte kikerter, chili, hvitløk, olivenolje og salt. Kunne hatt spisskummin også oppi, men det glemte jeg.

Hummus

Og så gjester, selvsagt. Tre gamle venner og en hyggelig italiener.

Venn 1Venn 2Venn 3Vin

Og så spill, til langt på natt.

BohnanzaTrivial Pursuit

Er det egentlig så viktig med all denne melken?

tirsdag, august 31st, 2010

Det går en artikkel rundt på nett i dag om skolemelk til barn som ikke tåler melk. Artikkelen er poengtert, men hopper over det jeg mener er selve grunnpoenget: Er det egentlig så viktig med all denne melken?

Norske barn skal drikke melk. Det er opplest og vedtatt. Norge har en kollektiv psykose når det gjelder melkens posisjon i kostholdet. Som skolebarn på åttitallet drakk jeg pliktskyldigst melken min hver eneste dag. Og det til tross for at jeg egentlig ikke liker melk. Det var melk vi fikk å drikke på skolen, og var man tørst fikk man værsågod drikke melk.

I voksen alder har jeg sluttet å drikke melk. Jeg er ikke laktoseintolerant, jeg er ikke melkeproteinintolerant, jeg bare liker vann bedre enn melk. Siden jeg er voksen kan jeg bestemme at jeg ikke trenger å drikke melk.

Enkelte voksne mener visst at jeg skal tvinge ungene mine til å drikke melk selv om de heller ikke liker melk noe særlig. Jeg har fått flere tilbakemeldinger på at barn må jo ha melk – enkelte hentyder nærmest at det er i nærheten av vanskjøtsel å ikke fostre opp ungene på melk til hvert eneste brødmåltid. Jeg har ikke intolerante barn, dermed har jeg ikke engang den unnskyldningen. Heldigvis har de to barnehagene vi har brukt til nå ikke stilt  noe særlig spørsmål til dette, selv om de har syntes det var litt rart at ungen kunne velge selv om hun ville ha melk eller vann til maten. De er jo vant til at ungene enten skal ha melk – eller så tåler de ikke melk og skal absolutt ikke få melk.

Enn så lenge har jeg ikke skolebarn, men jeg har ingen planer om å tvinge dem til å drikke melk til formiddagsmaten sin, selv om det eneste de får lov å velge mellom på skolen er melk, melk eller melk. Om vannet i skolespringene ikke har blitt noe mer velsmakende siden jeg var barn skal de få med en vannflaske hjemmefra.

(Og før du antyder at jeg driver vanskjøtsel av ungene mine – jeg sørger for at de får i seg både kalsium og vitaminer, bare ikke i form av et melkeglass ved siden av brødskiven)

Khoresht qeymeh

søndag, august 29th, 2010

Jeg har hatt besøk av en tidligere kollega av iransk opphav. Hun tilbød seg å kokke for oss en kveld, og jeg hang naturligvis over skulderen for å få med meg ingredienser og framgangsmåte. Dette er en ganske enkel gryterett, men fordrer et besøk i en butikk med midtøsten-profil for å få tak i tørket lime.

  • 2 løk
  • 1/2 kg grytekjøtt
  • 1/2 ts gurkemeie
  • Salt
  • 3 tørkede lime
  • Gule splitterter
  • En skje tomatpure (for farge, kan sløyfes)

Finhakk løken og stek den blank i olje på middels varme i en tykkbunnet gryte. Skjær kjøttet i små biter og stek det sammen med løken etter en stund. Vi brukte oksekjøtt, men lam fungerer visstnok også bra. Ha i gurkemeie samtidig med kjøttet, og salt etter smak.

Kok vann ved siden av, i en gryte eller vannkoker. Når kjøttet er stekt, har du i nok kokende vann til å dekke ingrediensene. Stikk noen hull i de tørkede limene med en gaffel og putt dem i vannet. Hold dem nede med en gaffel til de har trukket nok vann til å holde seg nede.

Legg på lokk og la det småputre i halvannen time. Ha i en håndfull gule splitterter, og la det småputre i halvannen time til.

En times tid før maten er klar begynner du å forberede risen. Denne måten å koke ris på kalles kateh.

Ha ris i en gryte, og hell over ca 1,3 ganger så mye vann. Ha i nok salt til at det gir smak, litt matolje, og en god klatt smør. Kok på medium varme uten lokk til vannet er nesten, men ikke helt borte. Sett på lokk, og legg tørkepapir mellom gryten og lokket. Hvorfor tørkepapiret skal være der vet vi ikke helt, men alle gjør det. La stå i 40 minutter på middels lav varme.

Ha den ferdigkokte risen fra gryten over i en bolle. Nå skal du ha en lett gyllen skorpe av sprø ris i bunnen av gryten. Skrap den ut på en tallerken og server ved siden av risen og gryteretten. Denne ris-skorpen kalles tahdig, som kan oversettes med “bunnen av gryten”.

Et år i villa

mandag, august 16th, 2010

I fjor omtrent på denne tiden flyttet vi inn i hus med hage. Siden har vi vært villaeiere på godt og vondt. Mest godt, selv om det stadig dukker opp ting som må fikses og ordnes og utbedres og vedlikeholdes. Siden i vår har jeg latt meg glede over alt som dukker opp i hagen av blomster og andre vekster. De tidligere eierne har tydeligvis hatt teken på dette, og hvert bed har til enhver tid hatt noe som blomstrer. Krukkene har jeg fylt opp med stemor, krokus og andre, mer og mindre vellykkede eksperimenter. Med årene får nok jeg også roen på hagefronten.

Jeg har fjernet ask og lønn som spretter opp som ugress overalt, og vi har tatt livet av to enorme, gamle rhododendron og fått dobbelt så stor plen, som vi raskt erstattet med en diger, fantastisk trampoline. Når ungene har lagt seg går jeg ut og hopper.

Og her for en uke eller to siden ringte jeg min farmor, og satte meg ned på en kjøkkenstol jeg vanligvis aldri sitter på, fordi telefonen var tom for strøm og sto plugget i laderen akkurat der. Hun fortalte at naboen hadde vært innom med masse rips som hun hadde kokt ripsgele på, mens jeg satt og tittet ut kjøkkenvinduet fra denne uvante vinkelen. Og der klikket det inn: Rips! Jeg ser rips! Masse rips! Og den er i VÅR hage! Etter samtalen var avsluttet gikk jeg ut og plukket. Ripstreet står på naboens tomt, men henger over på vår side, og det er nok å ta av. Jeg bakte ripsmuffins. Jeg bakte rips-og-sjokolademuffins. Jeg spiste rips med vaniljesaus, og mer rips med vaniljesaus. Treåringen spiste rips uten vaniljesaus, og samboeren smakte på en rips eller to og syntes det var altfor surt. Og enda var det klase på klase som hang der, rød og syrlig, og ventet på en plass i magen min.

Ripslikør på norgesglassDet er begrenset hvor mye muffins man kan spise før det gir begredelige utslag på livlinjen. Men jeg klarte ikke å bare la ripsen henge der, heller. Internett ble spurt om råd, og internett svarte: Ripslikør!

Og ripslikør ble det. Jeg har ikke målt eller veid, så resultatet blir en overraskelse når det nærmer seg jul, men blir det for surt eller for sterkt kan den blandes med sukkerlake. Blir det bare ikke særlig drikkelig kan det brukes i kake.

I mellomtiden står to store, røde norgesglass og lyser opp kjøkkenet mitt når de gjennomlyses av ettermiddagssol, fram til likøren skal siles og settes mørkt og kjølig en gang i oktober.

Knekkebrød

mandag, juni 21st, 2010

Knekkebrød er superenkelt å lage selv, men jeg har aldri faktisk gjort det før i dag. Det finnes en haug med oppskrifter rundt omkring, men de fleste er veldig like bortsett fra blandingsforholdet mellom ingrediensene. Grunnprinsippet er uansett det samme: Grovt mel, et utvalg frø og gryn, vann og litt salt. Her er varianten jeg brukte i dag:

  • 3,5 dl grov sammalt hvete
  • 3,5 dl havregryn
  • 1 dl sesamfrø
  • 1,5 dl linfrø
  • 2 dl havrekli
  • 1 ts salt
  • 7 dl vann

Stekes på 190 grader varmluft. Ta ut brettet etter 10 minutter og del i passelig store knekkebrød med et pizzahjul. Stek videre i ca 30 minutter. Sjekk om de er harde, hvis ikke trenger de å steke litt til. Blir de litt for myke smaker de godt likevel. Spesielt servert med vellagret gouda.

Oppbevares i lufttett boks eller plastpose.

Oppdatering: Etter litt eksperimentering har jeg funnet ut at de lagres aller best i matpapir, eventuelt bakepapiret man steker dem på. Dessuten blir de enda bedre når de er tynnere. Fordeling av denne mengden på to brett blir supert, eventuelt halvering av oppskriften. Jeg har laget en større porsjon ferdigblandet mel/frøblanding som bare skal røres ut med vann og klaskes på stekebrett, så det er kjapt å lage en porsjon.