Du trenger:
Kjøttdeig
Kikerter
Tacokryddermiks
Tabasco
Pasta
Stek kjøttdeigen. Bland inn tacokrydderet og fyll på med litt vann. Skyll kikertene og ha oppi pannen med kjøttet. La det koke en stund – fyll på mer vann om nødvendig. Kok pastaen. Bland pasta og kjøtt, og server.
Så var pinnekjøttet oppspist, innpakningspapiret blitt til aske og gavene samlet i en pen liten haug. Dette fikk jeg i år:
En stor kurv med mat. En badevekt. Et pedometer (en joggedings som måler antall skritt og kilometer og kalorier). Suppeskåler (som jeg hadde ønsket meg). En pizzastein. Et vaffeljern (det hadde jeg fra før, må byttes i en annen morsom kjøkkendippedutt – kanskje en riskoker?). En genser (den var for liten, byttes to størrelser større). Et par turkise lammeskinnsvotter (de var for små) med matchende veske til (settet byttes i et par gode skinnhansker som jeg ønsker meg). En pepperkvern (som jeg også hadde ønsket meg). To refleksbånd, to poser Ahlgrens Biler, og et USB2.0 pcmcia-kort (som skal brukes til å koble en ennå uinnkjøpt ekstern tv-tuner til laptopen). Et sengetøysett med maur-mønster (klarer jeg å sove i det?). En bok av Tron Øgrim (orker jeg å lese den? Slitsom type). Et glass hjemmelaget gelegodteri. Og penger (nå vet jeg det – jeg legger sammen pengene og vaffeljernet og kjøper kjøkkenmaskinen jeg ønsker meg! Håper de har en slik der vaffeljernet er kjøpt).
Nå skal jeg senke meg i mammas badekar til huden blir vasstrukken og rynkete.
I dag slo jeg endelig opp teksten på en Bad Religion-låt. Helt siden platen kom ut i sommer har jeg lurt på hvorfor i alle dager de synger om Demi Moore i en sang som ellers helt tydelig er en antikrigslåt. Men det viste seg altså at teksten var “Let them eat war”, ikke “Like Demi Moore”.
Snakk om mondegreen…
Enkel og god middag. Du trenger:
Røkt kolje
Poteter
Gulrøtter
Melk
Smør
Hvetemel
Sett potetene til koking. Når de har kokt litt, sett over vann til fisken. Når vannet koker, ha fisken i vannet og sett varmen ned til 1. La fisken trekke til potetene er ferdig. Når det er 10-15 minutter igjen av koketiden til potetene, legg gulrøttene oppi vannet sammen med dem (eller du kan spise dem rå). Smelt smør i en gryte, bland med hvetemel og spe med melk til sausen ikke tykner lenger. La den koke noen minutter til resten av maten er ferdig.
Jeg er klar over at boligprisene har gått opp etterhvert som renten har gått ned. Men det har ikke helt gått opp for meg hvor mye før nå.
En toromsleilighet i naboblokken er til salgs nå. Den er på 45 kvadrat BOA (48 BRA). Bortsett fra størrelsen er den helt lik min. Prisantydningen er 760k. Min leilighet på 56 BOA (60 BRA) hadde prisantydning 590k og jeg kjøpte den for 730k. Det er ingenting som tyder på at leiligheten som er til salgs nå vil gå for prisantydning eller mindre. Selv om den skulle gå for prisantydning blir det altså 30k mer å betale for 11 kvadrat mindre bolig – sannsynligvis ender tallet nærmere 100k enn 30k. Fellesutgiftene er litt lavere for den mindre leiligheten, men langt fra så mye at det veier opp. Jeg misunner ikke de som skal ut og kjøpe bolig for tiden…
I dag har jeg svelget alle prinsipper om prisbevissthet og kjøpt en bukse til 1300 kroner. Man kan selvsagt hevde at uansett hvor god kvalitet buksen har, så er den ikke verdt så mye penger. Og det er stor sannsynlighet for at man har rett. Men nå har jeg gått i hele høst og prøvd bukser i alle mulige butikker, og endt opp sur og gretten hver gang fordi jeg ikke finner noe som passer. Som regel er de for små. Hvis de mot formodning passer over hoftene er de altfor brede i livet, og definitivt for lange i beina. Det er ikke lett å finne bukser i størrelse 33″32″. Så i dag tok jeg motet til meg og gikk inn i en fancy, dyr jeans-butikk. Der fant jeg en bukse i helt riktig størrelse, som satt perfekt, hadde fin farge og akkurat passe lange bein. Jeg ser på det som en investering i min mentale helse.
Til gjengjeld fant jeg DVDen jeg egentlig gikk for å kjøpe på tilbud til 100 kroner. Det er kanskje litt optimistisk å si at det veier opp for prisen på buksen.. spesielt siden tilbudet fikk meg til å kjøpe enda en film. Fiiin ubåtfilm!
Jeg begynner etterhvert å få såpass mye kommentarspam at MT-Blacklist ikke er nok til å håndtere det. Derfor har jeg sett meg nødt til å legge inn en plugin som krever at du skriver inn en sikkerhetskode fra et bilde før du får sende inn en kommentar.
Jeg liker veldig dårlig å gjøre det på denne måten, fordi det stenger ute en del grupper med spesielle behov og/eller preferanser fra å legge inn kommentarer. Men jeg har for øyeblikket ikke noen bedre ide om hvordan jeg kan håndtere spam-problemet.
Om du er bruker av talesynteseprogramvare, Lynx eller andre programmer som gjør at du ikke kan se bildet, så send meg en mail i stedet, så legger jeg ut kommentaren for deg.
En nylig posting på no.it.os.unix.linux.diverse gjorde meg oppmerksom på en howto for hvordan man bør behandle kvinner i linuxmiljøet. I etterkant har både Jorunn og Marit blogget om dette, men uten å egentlig problematisere stoffet. Den har også vært omtalt på andre arenaer jeg har tilgang til, inkludert en intern mailingliste.
Så langt har ingen tatt opp det jeg ser som hovedproblemet med denne howtoen, nemlig at den kun fokuserer på hva menn skal gjøre for å få kvinner til å føle seg velkomne. Dette er selvsagt et viktig poeng å få fram, men det er bare halve historien. Som jeg poengterte i vår har jeg aldri opplevd en negativ innstilling til mine evner basert på kjønn på noen av de IT-relaterte arenaene jeg befinner meg på, inkludert arbeidsplass, BLUG, studier med mer. Hvorfor?
Jeg tror oppskriften er veldig enkel. Ikke unnskyld deg, ikke gjør et poeng av å understreke alt du ikke er verdens beste til. Hvis du ikke tror på deg selv, kan du ikke vente at andre gjør det. Howtoen jeg viser til her tar opp dette som et hovedpunkt – kvinner mangler selvtillit. Men den fokuserer på hva menn skal gjøre for å oppmuntre kvinner med dårlig selvtillit. Spør du meg er dette å starte i feil ende. Enhver som har observert unger i barneskolealder, eller for den saks skyld gått på barneskole selv, vet at ungen med minst selvtillit er det selvsagte mobbeofferet, uansett kjønn og evner forøvrig. Manglende selvtillit er den mest ødeleggende faktoren for sosial kompetanse som finnes.
Det politisk korrekte er å fokusere på mobbernes oppførsel. Det er selvsagt riktig å gjøre – alminnelig folkeskikk tilsier at man sparer seg nedlatende kommentarer og lar være å tråkke på andre for å styrke sin egen gruppefølelse. Men det er ikke sikkert det hjelper offeret i lengden, for det er nok av nye mobbere som står klare og venter. Derfor har jeg en oppfordring til jenter som føler seg sett ned på av mannfolk: Ta det som en selvfølge at du skal behandles likeverdig, og la språket ditt reflektere det.
Dessuten: Ikke ta deg nær av alle nedsettende kommentarer. For å gå tilbake til barneskolenivå, så er årsaken til mobbing som regel noe helt annet enn det man blir mobbet for. Årsaken er nesten alltid dårlig sosial kompetanse, men det man blir mobbet for i praksis er det mest nærliggende – feil farge på jakka, rødt hår og fregner, lang nese, utstående ører, en bror som er homse. På samme måte legger mobbedyret i fagmiljøet merke til din usikre språkbruk og værer noe å ta ut aggresjonen sin på og styrke sin gruppefølelse med de andre, de flinke, de som vet hva de driver med, og griper den mest nærliggende tingen de tror vil ha effekt, nemlig kjønnshets – skjult eller åpenlys. Voksne mennesker tar seg som regel ikke lenger nær av om noen påpeker at de har lang nese, i alle fall ikke i faglig sammenheng. De ser det som irrelevant, og avfeier personen som kom med utsagnet som en dust uten å tenke mer over det. Men vær klar over at det er akkurat samme mekanismer som ligger bak kjønnsbasert diskriminering, og avfei det på samme måte som irrelevant. Klapp mannen på hodet og gå videre.
Med andre ord: La dine prestasjoner og evner snakke for seg selv, ikke prøv å gjemme deg bak en mur av misforstått feminisme. En del andre kvinner vil kanskje synes synd på deg for at de dumme mennene ikke hører på det du sier, men resten av verden vil gi blanke faen. Og det er ditt tap, ikke deres.
Jeg regner meg selv for å være en åpen, tolerant og såkalt “seksuelt frigjort” kvinne. Men enkelte ting har jeg vanskelig for å forstå. Via en link som ble postet på #goth.no i dag ble jeg sittende og bla i The Wildcat Collection, et nettsted som hovedsakelig selger piercingsmykker og lignende. Der kom jeg over et instrument som gjør at jeg nesten (men bare nesten) kan føle at jeg har noe til felles med Den Skumle Damen, aka Anita Apelthun Sæle:
Jeg har ikke noe forhold til dem heldigvis. Og kvinner som dyrker sex alene, må være fortvilte. Sexleketøy har vi ikke bruk for. Noen er jo rene torturredskapene.
Eller hva mener du om å få en urinrørsvibrator til jul? For å sitere meg selv fra en diskusjon om piercing:
Ikke løpe med saks, ikke leke med sagen, ikke stikke nåler i tissen. Enkel barnelærdom.
Hver sin lyst, får man vel si. Bokstavelig talt.
Det er ikke alltid så mye som skal til for å lage et himmelsk måltid. Her er oppskriften på en enkel kveldsmat som likevel føles ganske luksuriøs på en vanlig mandag:
Fire grovbrødskiver
Smør eller margarin etter ønske
Fiskepudding
Roastbiff
Sprøstekt løk
Rist brødskivene i brødrister. Smør på. Skjær tykke skiver av fiskepuddingen og ha på to av brødskivene. Ha sprøstekt løk på de to andre skivene, og roastbiff på toppen. Serveres med et stort glass parasittfritt vann fra Gullfjellet.