Det mangler litt på skriveinspirasjonen i sommersløvheten. Til gjengjeld leser jeg desto mer. Følgelig, en liten oppsummering av hva jeg har pløyd gjennom hittil i sommer, og hva jeg kan anbefale av det.
Streit skandinavisk politikrim. Slett ikke verst. Anbefales til dager du helst ikke vil bruke hjernen til noe.
Ny norsk fantasy. Du har sikkert lest bokanmeldelse i en avis eller blogg nær deg. Kan helhjertet anbefales. Språket flyter lett og godt, og historien er så velskrevet og fengende at jeg til tider følte jeg leste saga og ikke fantasy. De overnaturlige elementene er elegant flettet inn i handlingen på en måte jeg savner i mye fantasylitteratur. Dersom du ikke har lest noe særlig norrøninspirert litteratur tidligere kan du ha nytte av Bharfots ordliste.
Om du skal lese bare en bok av denne forfatteren, vil jeg heller anbefale hans forrige bok, Born on a Blue Day. Embracing the Wide Sky spinner videre på temaet om hvordan hjernen, og da spesielt den autistiske hjernen, fungerer. Mye er interessant stoff, men bærer til tider for mye preg av at forfatteren ikke er fagperson på feltene han berører. Det er unøyaktigheter, enkelte fakta- og referansefeil, og til tider simplistiske konklusjoner. Jeg er glad i populærvitenskap, og forventer høyere faglig standard enn dette. Men som innledning eller utgangspunkt for videre lesing om temaet fungerer den. Den er språklig velskrevet og ikke direkte misvisende, så lenge du passer på å tenke selv underveis.
Annerledes krim. Settingen er Botswana, stemningen er avslappet og underfundig, og du føler deg nesten tilstede i omgivelsene. Finfin bok for sløve dager.
Jeg leste første bok i denne serien, Sabriel, i fjor. Den gang ble jeg ikke helt hekta. Jeg likte historien og plottet, men syntes ikke språket fløt så godt som det burde. Spesielt de magiske elementene ble overdramatisert og fungerte ikke som en integrert del av helheten. Likevel bestemte jeg meg for å kjøpe oppfølgerne, og uten å angre. Språket og historiefortellingen kom seg veldig, selv om det fremdeles er ting som butter innimellom. Og selve historien som fortelles er absolutt lesverdig.
Jeg-personen i denne fremtids-scifien er en autist som fungerer godt i hverdagen takket være omfattende trening som barn og god tilrettelegging i arbeidsmiljøet, der han jobber med mønstergjenkjenning sammen med andre autister. Den gir et fascinerende innblikk i hvordan det kan være å være autist. Forfatteren har selv en autistisk sønn. Men autisme i seg selv er egentlig ikke hovedpoenget i boken. Det dukker nemlig opp en kur som fungerer på voksne autister, som kan gjøre dem “normale”. Boken kretser rundt dette temaet og tanker om hva som gjør en person til akkurat den personen. Kan man endre på hjernen og fremdeles være seg selv? Hvor store endringer må til, man endrer seg jo tross alt hver eneste dag? Og er det egentlig et problem å bli en annen enn den man var før? Det gis ingen konklusjoner, og karakterene i boken gjør ulike valg på ulike grunnlag. Velskrevet, med mye mat for tankene.
Dead until Dark faller inn i kategorien humoristisk vampyr-chick-lit. Det finnes overraskende mye av det, jeg har tidligere pløyd meg gjennom store deler av MaryJanice Davidsons Undead-serie. Lettlest, forsåvidt underholdende, men nei, ikke spesielt bra. Les den gjerne om du finner den slengende rundt et sted, men det er ikke nødvendig å gå til innkjøp.
Mer krim, eller rettere sagt thriller. Den har alt hva sjangeren krever, og gjør jobben når du er i det humøret.
En klassiker. Jeg kjøpte den fordi jeg alltid har lurt på hva tittelen henviser til, men ble ikke noe klokere av å lese boken. Det dukker ikke opp en eneste postmann. Jeg måtte slå opp på Wikipedia for å finne forklaringen. Boken er skrevet i samme knappe stil som finnes hos en del samtidige forfattere. Liker du Hemingway og Steinbeck vil du antakelig sette pris på denne. Jeg gjorde det.
Om et halvt døgn logger jeg av. PCen blir igjen hjemme hos pusekatten, men jeg kobler ikke helt ut av informasjonssamfunnet. Man har da forberedt seg litt.
Jeg jobber med QA, eller kvalitetssikring på godt norsk. Kort fortalt går jobben min ut på å sørge for at produktet som kommer ut til kunden har færrest mulig feil, og allerhelst ingen alvorlige feil i det minste. Selvsagt veid opp mot faktorer som tid og penger. Jobben innebærer selvsagt grundig testing av produktene, men det viktigste vi gjør er å forsøke å forhindre at feilene oppstår i utgangspunktet. Det betyr kontinuerlig arbeid med å forbedre arbeidsprosesser og rutiner i utvikling.
QA-avdelingen i firmaet jeg jobber i er ganske ny, så vi bruker en del tid på små skritt for å forbedre litt her og litt der og få med oss alle underveis. Bedriften har en ganske flat struktur og ingen kultur for diktat (det er en god ting!), så det nytter ikke å komme med en prosess og tre den ned over hodet til folk. Vi har jobbet sammen med utviklere for å komme fram til rutiner som vil ivareta behovene og arbeidsflyten til både utviklere og QA. Noen ganger kan det virke som mye fram og tilbake for det som på overflaten ser ut som små endringer, men det er ikke alltid lett for en gruppe å se de små nyansene i behovene til en annen gruppe.
I det siste har vi jobbet en del med rutiner for testing og release. Det har tidligere vært ganske ad-hoc. Sammen med ett av utviklingsteamene har vi kommet fram til en fornuftig modell, som vi tester ut nå. For å presentere denne modellen for resten av utviklerne satte vi av plass i rekken av våre Google-inspirerte do-plakater. Jeg begynte å skrive, og oppdaget raskt at det ble altfor mange ord og altfor kjedelig å lese. Så jeg fant fram en kladdeblokk og en penn og begynte å drodle for å få tankeprosessene i gang.
Før jeg visste ordet av det hadde jeg laget en hel tegneserie. Så da var det bare å låne et tegnebrett fra en av designerne, og fyre opp Gimp. Jeg har aldri brukt et tegnebrett før, og det var litt uvant. Jeg kan vel heller ikke skryte på meg noe stort talent på tegnefronten. Men det ble tross alt ganske fint, synes jeg! (Klikk på bildene for større versjoner)
Det begynte med at jeg en morgen kom forbi kjøkkenkroken på jobben og oppdaget at en av mine kolleger ryddet og vasket etter en bøling mennesker som, fordi oppvaskmaskinen var full av rene tallerker, hadde sett seg nødt til å sette de skitne tallerknene sine på benken i stedet. Siden det burde være unødvendig at en person rydder etter tretti andre, hengte jeg opp en liten lapp med forslag til mer hensiktsmessige prosedyrer for bruk av kjøkkenet. Jeg jobber med datanerder, så jeg valgte et språk de ville forstå:
Koden er pseudokode, ikke et kjent språk. Det gikk naturlig nok ikke lang tid før noen hadde klaget på syntaksen, med en fin rød krøllunderstreking. Over de neste dagene fulgte, med ujevne mellomrom, nye innlegg i diskusjonen om kodens funksjon og gyldighet.
Det neste som fulgte var en ny versjon i Haskell, som dessverre er gått tapt. Men litt senere kom en versjon i Lisp:
Og selvsagt et utvalg i økende grad perifere språk. Først Assembly og BF, og mitt siste bidrag, Whitespace:
Syretesten på programkvalitet er selvsagt om programmet utfører oppgavene etter intensjonen. Dessverre kan det se ut til at det fremdeles gjenstår noe arbeid på dette punktet, muligens med implikasjoner helt ned på designnivå.
Som om det ikke var nok med Facebook, Underskog, IRC, Jabber, MSN, Ravelry, Flickr, blogg og mail og sms – nå har jeg fått meg Twitter-konto også. Foreløpig er jeg i bootstrapping-modus, så snakk til meg!
Andre nyheter? Jeg har oppgradert bloggen til WordPress 2.8, det spirer i alle pottene bortsett fra to av de fire chiliene, og jeg har brukt altfor mye penger på Amazon nå igjen.
Offisielt sett er din oppgave som forlover å skrive under på at de to som skal gifte seg ikke er i familie med hverandre eller allerede gift med noen andre. I praksis er dette bare et navnetrekk på et skjema. Den viktigste oppgaven er å arrangere utdrikningslag, og hvis du er brudens forlover, å hjelpe til med valg og innkjøp av kjolen.
Det kan være en utfordring å arrangere et godt utdrikningslag. Mange har store forventninger til denne dagen, og det finnes mange konvensjoner om hva som “må” være med. Men det er bare tre ting som er absolutt påkrevet:
Alt annet kan og bør tilpasses deltakere og situasjon. Men hvordan går man fram? Epistel bringer deg Arrangørskolen 1: Utdrikningslag. Her skriver jeg om bruden, men det samme gjelder i grove trekk brudgommen.
Planlegging
Begynn tidlig. Skaff deg en liste over brudens venner. Dette kan være en utfordring, siden det nesten er garantert at du ikke kjenner alle disse vennene. Allier deg med brudgommen, eller rett og slett be om en liste fra bruden om hvem hun kunne tenke seg å ha i laget sitt, inklusive telefonnumre.
Ta kontakt med de potensielle deltakerne, avklar hvilke datoer som er aktuelle, og finn ut hva som passer best. Det er nesten umulig å finne en dato som passer for alle. Her må du veie mellom antall gjester det ikke passer for og hvor nære venner de er. Hvis det står mellom en dato der tre venner som ikke er blant de aller nærmeste ikke kan komme, og en der alle kan komme bortsett fra den aller beste vennen (bortsett fra deg selv), så bør du sannsynligvis velge den første.
Så snart datoen er spikret, gi beskjed til alle gjestene. Du må også sørge for at bruden ikke legger andre planer denne dagen. Det beste er å få en innvidd utenforstående til å avtale noe med henne, eller å alliere seg med brudgommen.
Den mest utfordrende oppgaven er å legge opp programmet for dagen. Her er det to spørsmål du bør ha som utgangspunkt:
Om du har blitt bedt om å være forlover er sannynligheten stor for at du kjenner bruden godt. Sett deg ned med skriveblokken og noter stikkord om hva hun liker og interesserer seg for. Ta med i betraktningen hvem gjestene er. Dagen blir ikke perfekt for bruden hvis ikke alle gjestene også har det bra.
Ta hensyn til økonomien til gjestene, og avklar med dem hva de forventer å måtte betale. Hvis det er store forskjeller i økonomisk situasjon og utgiftene blir høye, vurder å skjevdele utgiftene slik at de i fast jobb tar en større del av støyten enn for eksempel studenter og uføre. Dette må selvsagt avklares med deltakerne på forhånd. Ikke legg opp til helikoptertur og shopping i Praha hvis du ikke vet at alle føler seg komfortabel med utgiftene, både for seg selv og sin andel av fellesutgiftene.
Få oversikt over eventuelle allergier og andre fysiske (og psykiske) begrensninger blant hovedperson og gjester slik at du kan ta hensyn til det i planleggingen.
Når de økonomiske og praktiske rammene er lagt, er det på tide å bli mer konkret. Begynn med hovedaktiviteten. Det kan gjerne være et kurs eller en omvisning med et tema bruden interesserer seg for, eller noe annet gøy som dere ikke gjør til vanlig. Ta utgangspunkt i notatene du skrev. Sjekk åpningstider, gjør avtaler og putt aktiviteten inn i tidsskjemaet.
Når hovedaktiviteten er spikret, begynner du å legge opp et løp rundt dette. Noen tips til hva du bør ta hensyn til:
Gjennomføring
Alt blir enklere med eksempler. Her er oppsummeringer av forrige og denne helgens utdrikningslag:
Utdrikningslag 1
Her var jeg en av to forlovere, og brudgommen hadde tidligere antydet at han ønsket et rolig utdrikningslag med god vin sammen med de aller nærmeste vennene av begge kjønn. Vi satte en dato, gjorde avtale med en sommelier som holder private vinsmakinger, og sjekket alternativer for catering. Etterhvert som værmeldingen ble klar og viste sol og varmt ble cateringen droppet til fordel for grilling. Vi grillet og momset god mat, og litt senere på kvelden dukket vinsmakingen opp som overraskelse.
Utdrikningslag 2
Denne helgens utdrikningslag har krevd langt mer planlegging, og hadde et forholdsvis omfattende program. En person kom tilreisende. Fem personer troppet opp hjemme hos bruden litt før ti om morgenen med frokost og sprudlevin. Bruden ble pyntet med en tiara. Etter vi var ferdig å spise og drikke lå vi en time foran skjema, og bestemte oss for å dra med en gang. Dessverre kom vi oss litt sent ut av døren, og gikk en omvei til busstoppet på andre siden av dalen fordi vi ikke var godt nok kjent i området. Dermed mistet vi bussen.
Her hadde vi både plan B og plan C å velge mellom. På denne delen av programmet var vi bare fem personer totalt, vi hadde tilgang til bil og hadde en edru sjåfør i selskapet. Vi fikk tryllet fram bilen og kjørte til bestemmelsesstedet. Plan C hadde vært å finne en hyggelig eng i nærheten av bussen, spise jordbær og ta en lek fram til neste buss en time senere.
Turen gikk til Arboretet, der vi parkerte ved Botanisk Hage. Jeg hadde laget en rebus som egentlig skulle føre fra busstoppet på andre siden av Botanisk Hage og ende opp ved parkeringsplassen. Rebusen var laget slik at vi enkelt skulle kunne droppe enkeltspor for å korte den inn hvis det ble knapt om tid, derfor var det kjapt gjort å reorganisere den slik at den i stedet ble en sirkel som både startet og endte ved parkeringsplassen.
Like etter vi ankom Botanisk Hage ble jeg oppringt av guiden jeg hadde gjort avtale med for neste post på programmet. Han forklarte at han kom til å bli en halvtime forsinket. Derfor tok vi pause i rebusen før det siste sporet tilbake til parkeringsplassen, og la inn medbrakt lunsj, vin og frukt ved noen benker i Fjellhagen. Dette hadde vi opprinnelig tenkt å ta etter guidingen, før vi skulle tilbake til byen. I passelig tid til å nå tilbake til parkeringsplassen pakket vi sammen maten og ga bruden det siste sporet.
Ved parkeringsplassen møtte vi guiden, en botaniker som er informasjonssjef ved Arboretet. Han viste oss rundt i de ulike hagene og fortalte om plantene. Etter drøye to timers omvisning kjørte vi tilbake til byen og gikk på sushirestaurant. Her ble vi sju personer. Etter maten dro seks personer videre til fest hos en av deltakerne. Det var på forhånd handlet inn snacks, og vi hadde med drikkevarer. På festen hadde vi ulike leker, og vi hadde en video med brudens tilkommende, som svarte på ulike spørsmål som bruden skulle gjette hva han hadde svart på.
For å illustrere hvordan et arrangement kan endre seg mellom planlegging og gjennomføring:
Opprinnelig plan:
Som utført:
Og i dag blir det et dikt av Gerhard Stoltz, fra Kontrolløren:
et sted i nabolaget legges planer
fremtiden er på sporet av fremtiden
alle penner sminker seg
i påvente av en pressekonferansemånelyset
selges
stykkevis
og delti vakkert
dekorerte
eskerfremtiden har
porselensjakkeog tykk brun pels
på innsiden av hendenefortiden har smil av kritt
og en stemme som knapt høres
når det regnervi bestiller
nåtidog griper
bordkanten
med tennenekelneren
er en fleskebit
På soverommet er det en lystett rullegardin. Rullegardinen har et bittelite hull. Når solen står på rett sted dukker nabolaget opp på veggen, oppned. Det er fint å bo inne i et kamera. Kameraet er forresten til salgs.
