Englebarnet overnattet hos besteforeldrene i går natt. Om morgenen ble hun levert i barnehagen. Pappa hentet, tok med seg sekken med pysj og matboks, og dro hjem. Ikke før til kvelden oppdaget vi at den kjære kaninen Linne ikke var blitt med hjem. (Digresjon: Opprinnelig het kaninen Ninne, men på ett eller annet tidspunkt skjedde det vi antar er en sammenblanding med favoritten blant de voksne i barnehagen, Linn. Og kaninen ble omdøpt til Linne.)
Etter litt telefonering fikk jeg brakt på det rene at kaninen var blitt med inn i barnehagen, og ikke lå igjen hos besteforeldrene eller i bestefars bil. Den voksne som tok imot hadde lovet å putte den i sekken, men det hadde nok blitt glemt i kaoset. I dag er det himmelsprett, i morgen er det planleggingsdag, og så er det helg. Vi belaget oss på fem lange kvelder uten at Linne kunne være med i sengen. Englebarnet fikk et bad og ble puttet i seng med en annen bamse, som ble noenlunde godtatt av en trøtt og ellers ganske fornøyd tass. Men roen kom ikke helt.
Plutselig ringte telefonen, og det var bestefar som ringte fra barnehagen. Han var ute og kjørte i området uansett, og hadde dratt innom barnehagen og fått vaskepersonalet til å lete. Etter en god stund ble den bortkomne funnet i garderoben til en annen avdeling. Linne ble levert på døren. Jeg listet meg opp til sengen der englebarnet ennå ikke hadde sovnet, leverte den lodne, og fikk kontant den andre bamsen i retur. Verdensbalansen gjenopprettet.