Takket være min favoritt-tegner, Den Unge Herr Holm, som tegner gratis på bestilling hver fredag, kan alle leserne mine få se hvordan jeg føler meg om morgenen:
Archive for the ‘Sett og hørt’ Category
Kaffedrikkende muldvarp
fredag, januar 28th, 2011Tevangeliet
fredag, desember 3rd, 2010
Faksimile fra D2
For en stund siden ble Te med stor T kontaktet av en journalist fra D2, det glossy helgemagasinet til Dagens Næringsliv. De var blitt lei av å skrive snobbeartikler om vin og kaffe, og var i gang med en alternativ artikkel der de prøvde å spore opp kjennere av andre ting man kan snobbe på. Jeg stilte villig vekk opp som tentusiast, og tilbrakte en formiddag med en hyggelig journalist, en hyggelig fotograf, og veldig mange kopper te. All pekingen og forklaringen resulterte i en ganske fin og glossy artikkel i dagens utgave. Jeg har selvsagt litt errata (jeg sa ikke at te tar lang tid å trekke i stor kopp, men at den bruker tid på å nå riktig drikketemp, og yixing uttales yitsjing, ikke yikjing), men alt i alt har jeg vært ute for langt verre. Og bildene ble riktig så pene! Sambo har stolt vist dem fram til alle på jobben sin. Jeg feirer med en kanne Kaihua Longding i den pene, lille koppen min.
Barfrost, eller 90 vinterdager
onsdag, desember 1st, 2010I høst har en venn av meg tatt et bilde hver dag og publisert det på Flickr, til sammen 91 høstdager. I et anfall av overmot lovet jeg å ta over stafettpinnen når vinteren kom. Poenget er å tvinge seg selv til å ta mer bilder, etter en periode der alt annet enn fotointeressen har dominert. Som sagt, så gjort, og jeg kommer helt sikkert til å angre på dette prosjektet mange ganger i løpet av de neste 90 dagene. Om du vil følge med på prosjektet, finner du 90 vinterdager på Flickr.
Barfrost
Dagens
torsdag, oktober 28th, 2010En kort oppsummering av det siste døgnets aktiviteter, siden jeg ikke har hjerne til å blogge noe mer interessant i dag.
- Regninger, barnemat, barnehage, middag, oppvask, klesvask m/venner
- Bestilt for mangetusen kroner i nye, pene poser til Te med stor T
- Mottatt en sending second flush fra Darjeeling
- Oppgradert Zen-Cart for andre gang på en uke
- Mailet en hel del fram og tilbake med en hyggelig kundeservicemann fra Domeneshop angående sikkerhetshull og oppgraderingspraksis hos Zen-Cart og PHPMailer
- Kommunisert med Zen-Cart angående nevnte sikkerhetshull og oppgraderingspraksis
- Kommunisert med Squeezebox-programmerer angående bug i nyeste oppdatering av Squeezebox Server
- Hatt en flink, selvstendig og høflig elev fra Bergen Maritime til å gjøre hagearbeid for meg i forbindelse med OD
- Blitt valgt inn som styremedlem i foreningen med verdens lengste navn, Foreningen for fremme av fri programvare i Bergen og omegn, i tale gjerne omtalt som “Foreningen For”, uten å være tilstede på generalforsamlingen
- Overvært Blug-foredrag om Kaizendo
- Diskutert Kaizendo og mer eller mindre tangerende emner over øl (Twisted Thistle, Red Horizon, God Jul) på Henrik
- Observert at regn på nylagt asfalt under gatelys er pent
Store summer
onsdag, oktober 6th, 2010Jeg var på post-i-butikk i dag for å sende en te-forsendelse som brevpost, til den nette sum av 84 kroner. Jeg var nemlig tom for 50-kroners-frimerker, og tenkte å slå to fluer i en smekk ved å sende dette brevet og kjøpe ny forsyning med frimerker, i stedet for å fylle opp hele pakken med tikronersfrimerker.
“Jeg skal sende denne,” sa jeg. Mannen ser og veier og sier “Åttifire kroner, takk”. Jeg fomler fram bedriftsvisakortet og sier “Ja, og så skulle jeg hatt et ark med femtikronersfrimerker”.
“Femti? Ja, du mener vel åtte femti, til vanlige brev?”
“Nei, femti. Til å sende sånne pakker som dette her.” Mannen slår opp i frimerkemappen sin og finner femtikronersfrimerkene.
“Ja, vi har jo ikke sånne i ark, men det holder vel med ti stykker, da? Ja, for det blir jo fem hundre kroner!”
Takk, jeg kan regne. Sa jeg inni meg. Jeg hadde vel egentlig tenkt meg noe i retning det firedobbelte antallet. Men akkurat der og da var jeg våt og trøtt og orket ikke argumentere mer, så da ble det ti. Og en nært forestående ny tur til et annet postkontor.
Skattejakt for voksne (og barn, hvis de er snille)
onsdag, september 15th, 2010Innrøm det. Du elsker å gå på skattejakt. Har du prøvd geocaching?
Geocaching er ideelt for alle som trenger å komme seg ut litt, men mangler den lille ekstra motivasjonen for å komme seg ut av godstolen. Eller som trenger et påskudd for å oppsøke andre steder i nærområdet enn der du vanligvis tråkker. Kanskje du har unger som er vanskelige å lokke med ut på tur? Eller kanskje du bare elsker skattejakt. Da kan du begynne med geocaching som hobby.
Du har sikkert hørt ordet før, men det er ikke sikkert du har fått helt med deg hva det går i. Her er hurtigguiden:
Hvor går du og hva trenger du?
Først må du lage deg en bruker på den offisielle Geocaching-siden. Når du har logget inn kan du søke etter cacher som er gjemt i nærheten av deg – eller i nærheten av et sted du kunne tenke deg å dra. Plasseringen er oppgitt i form av geodetiske koordinater. Du trenger med andre ord en GPS. De fleste nyere telefoner har dette innebygget.
Bruk kartet til å komme deg i nærheten av cachen. Når du nærmer deg, plotter du inn koordinatene i GPSen din. Dette er en utmerket anledning til å lære de håpefulle om lengde- og breddegrader. Vær obs på at det finnes flere notasjoner. Hos geocaching.com er de oppgitt i grader, minutter og sekunder, men du kan også velge å få dem omgjort til andre notasjoner eller datum. Mange GPSer (inkludert min Nokia-telefon) bruker desimalnotasjonen. Hvis dette er gresk for deg, kan du enten sette av litt tid til å sette deg inn i geodetikk (det er ganske interessant!) eller du kan ganske enkelt sjekke hva som virker. Hvis koordinatene du taster inn på telefonen gir deg en plassering som er helt på jordet, prøv noe annet.
Let!
Når GPSen forteller deg at du har ankommet målet, er det på tide å begynne å lete. Stopp opp, se deg om, og prøv å tenke deg hvor du ville gjemt en liten boks eller hylse. Mange cacher er magnetiske. Ikke heng deg for mye opp i navnet på cachen – selv om den er navngitt etter landemerket eller bygningen den er gjemt ved, betyr det ikke at den er gjemt direkte i eller på bygningen. Den kan like gjerne befinne seg i en lyktestolpe på andre siden av gaten.
De fleste cacher har valgfrie hint som gjør dem litt lettere å finne. Det varierer veldig hvor direkte hintene er. Størrelsen på boksene varierer også mye, og det hjelper å merke seg omtrent hvor stor boks du leter etter.
Grei skuring så langt? Den største utfordringen mange steder er ikke å finne cachen – men å finne den usett! Ikke-geocachere (blant geocachere kalt gomper eller engelsk muggles, ref. Harry Potter) skal helst ikke oppdage hva du driver med. På traffikerte steder kan det være nesten umulig å finkjemme et område på 3×3 meter (nøyaktigheten til en GPS, under gode forhold) uten å bli oppdaget. Av og til må man bare gi opp og komme tilbake på et mindre travelt tidspunkt.
Finn!
Så du har funnet din første cache. Hva nå? Nå signerer du loggen (det ligger alltid en papirblokk/rull/remse/hefte i boksen) med dato og brukernavn. Mange bokser inneholder blyant, noen ganger må du ta med din egen. I tillegg finnes det ofte skatter. Her er regelen at hvis du tar en skatt fra boksen, må du legge oppi noe annet, medmindre cache-eieren spesifikt opplyser om noe annet. Det er sjelden noe verdifullt, men av og til legges det i en litt finere skatt til den første som finner cachen. Slike første-skatter kan du som regel ta med deg uten å bytte med noe annet. Blant erfarne cachere er det konkurranse om å være den første til å finne en ny cache, og de er der ofte innen minutter etter at den er offentliggjort.
Når du kommer hjem igjen går du inn på nettsiden og registrerer funnet ditt, med en kommentar i loggen. Hvis du lette uten å finne kan du registrere det også. Du ser fort hvilke brukere som frekventerer de samme områdene som deg. Ikke bli overrasket hvis du støter på andre geocachere som snuser rundt samtidig med deg!
Får du blod på tann, vil du gjerne ha mer fancy utstyr. Det finnes mobilapplikasjoner for de fleste telefoner – noen er gratis, andre koster noen hundrelapper. I tillegg kan du betale for premium-konto hos geocaching.com. Det koster ikke stort, og gir en del ekstra fordeler. Mange mobilapplikasjoner fungerer kun for premium-brukere, men det finnes også en del som fungerer fint uten. Men spesialapplikasjoner er på ingen måte påkrevet, det fungerer bra med en papirlapp med koordinatene også. Eller å plotte dem inn før du drar hjemmefra.
Og det beste av alt: Dette er en global hobby! Det finnes geocacher over hele verden. Skal du på ferie eller forretningsreise? Ta med GPSen og finn noen skatter der du kommer!
Oppskrift på lørdag
lørdag, september 11th, 2010Hva skal vi ha til middag i dag? spurte jeg. Grøt! svarte treåringen. Greit, sa jeg, så kan vi voksne finne på noe snacks til i kveld. Focaccia og hummus! forlangte pappaen. Spille brettspill? spurte vennene. Så gikk jeg i butikken.
Vi kan jo ha noe ved siden av focacciaen og hummusen? Hva om jeg kjøper litt spekeskinke?
Men, hva er det som ligger der ved siden av spekeskinken? Hm, lammeboller er jo godt. I alle fall hvis jeg lager en kjapp salsa av en boks tomater, hvitløk, chili og litt sukker og lar den småputre mens jeg gjør klar de andre greiene. Jo, lammeboller må vi ha. De var ikke så dyre heller.
Skal vi se. Focaccia er jo enkelt. Litt kjedelig kanskje? Jeg kjøpte jo et morsomt brødkrydder på matfestivalen i går… brennesle, oregano, kvann og ringblomst. Prøver litt av det oppi. Og så klippe noen kvister av rosmarinbusken jeg nettopp har tatt inn for vinteren, den har vokst seg stor og sterk ute i sommer.
Hummus er jo enkle greier. En boks ferdigkokte kikerter, chili, hvitløk, olivenolje og salt. Kunne hatt spisskummin også oppi, men det glemte jeg.
Og så gjester, selvsagt. Tre gamle venner og en hyggelig italiener.
Og så spill, til langt på natt.
Tilbake til normalen
torsdag, mars 18th, 2010Dagens værmelding:
