elektroniske pistler fra kjøkkenet

Som lingvist og rutinert universitetskorridortråkker har jeg dobbelt sans for konferansen som skal foregå her i Bergen i neste uke. Da kommer nemlig forskere fra hele verden sammen til den 13. internasjonale myriapodologikongressen (si det fort ti ganger etter hverandre), der de studerer og snakker sammen om tusenbein og skolopendere.

Jeg har en litt barnslig entusiasme overfor alle de fine rare tingene det går an å spesialisere seg i på universitetet. Selv sitter jeg og forsker på talluttrykk i talesyntese – til universitetet å være er det faktisk nesten matnyttig. Universitetet har så mange fine ting å forske på, og ikke minst mange rare mennesker som forsker på disse tingene! Folk kan de morsomste ting om emner man ikke engang visste fantes. Men i Paris har de et eget internasjonalt tusenbeinsenter. Det har vi ikke i Bergen.

De lengste tusenbeinene har forresten bare 750 bein.

Og apropos universitetet, så oppdaget jeg i dag at de har flyttet Rokkan. Altså, bygget som en gang var BT-bygget som universitetet har overtatt heter nå Rokkan. Det bygget som het Rokkan før, som ligger like bak BT-bygget ved siden av U. Pihl, heter nå “Personal- og økonomiavdelingen”. Sånn sett bort fra at dette er et fryktelig kjedelig navn – går det an å bare flytte husnavn på den måten?

Jeg gikk forbi en blomsterbutikk i dag. Utenfor sto et skilt: “Orkider nå:” og en pris jeg har glemt. Når orkiderte DU sist? Kanskje vi alle bør ta oss tid til å orkidere litt nå i sommervarmen.

Jeg gikk forbi en bitteliten datautstyrsjappe i dag, med et flott skilt på utsiden. De solgte blant annet “Vindos XP” og “Vebkamera”, men det aller beste produktet var en “CD Bruner”. Apparatet har kanskje ikke nok futt til å brenne CDer, men de blir i alle fall brunet!

Når man flytter finner man mye rart. I kveld gikk jeg gjennom en haug papirer for å se hva som kan kastes. Slike seanser blir alltid et sentimentalt gjensyn med alt fra gamle klassebilder til eksamenskladder man aldri vil se for sine øyne igjen. Innimellom alt dette fant jeg en limericksamling fra 1990, med bidrag fra hele klasse 5A ved Bjørndalskogen skole.

Samlingen inneholder mange godbiter som er overraskende gode med tanke på at diktene er skrevet av tiåringer. Men det er ett av dem jeg har lyst å publisere her:

En galen Hussein fra Irak
sa at nå tar vi et tak,
så tar vi Kuwait,
en skikkelig fight.
Men så kom Bush og tok sak.

Limericket er skrevet av Vegard Aase og Jørgen, som jeg har glemt etternavnet til for lengst.

Etter en ukes tid i Paris har jeg gjort følgende observasjoner:

• Offentlig transport i Paris er i all hovedsak basert på trapper. Innimellom trappene finnes det noen korridorer og t-bane-vogner.
• Paris har spesialbutikker for ALT, overalt. Vin, scifi, ost, brettspill, pannekaker, luer, fisk, krimbøker, kjøtt, tegneserier, hip-hop, industrial, blåseinstrumenter, og så videre.
• Junkfood i Paris består av små boder som selger pannekaker, sandwicher eller et utvalg småretter av kinesisk, japansk eller annet eksotisk opphav
• Franske restauranter serverer french fries til ALT. Jeg mener ALT. Kjøtt? Selvsagt. Fisk? Aber klar. Gyros? Naturligvis. Blåskjell? Jepp!
• Lommeparlør er et uvurderlig hjelpemiddel på restaurant. De fleste kelnerne kan akkurat nok engelsk til å ta imot bestilling på cola og øl, de færreste er i stand til å forklare menyen
• Maten på restaurantene i de verste turiststrøkene er ganske guffen
• Den skotske puben The Auld Alliance har god musikk og det utmerkede ølet Saint Omer
• Det finnes flere gode engelske bokhandler. Jeg kom hjem med to skjønnlitterære bøker (Philip Pullman – The Tin Princess, Ma Jian – The Noodle Maker), en selvbiografi (Tim Guest – My Life in Orange) og fem teach yourself-bøker (om finsk, fransk, hieroglyffer, kinesisk skrift og nazityskland). Ja, de hadde tilbud på teach yourself. Jeg har en i serien fra før av, om nederlandsk grammatikk.
• Flyplassen Paris-Beauvais er den mest lugubre flyplassen jeg har vært på, innenriksflyplasser på Cuba medregnet
• Det franske svaret på Clas Ohlson, jernvareavdelingen på BHV, slår Clas Ohlson grundig ned i støvlene, med egen bar og forøvrig rikholdig utvalg i alt fra sexy metallplater med ulike mønstre til utstyr til å lage alt fra vin til nytt bad
• To personer og en diger bikkje får fint plass på en liten scooter
• Enhver ledig asfaltflekk kan brukes til parkering, heriblant plassen mellom fotgjengerovergangen og krysset

I natt våknet jeg av en skummel drøm. Jeg har glemt hva den handlet om, men jeg var litt skjelven da jeg ruslet en tur på do. Det var ikke noe skummelt verken i eller på do. Men da jeg smal i øynene gikk bort til vasken for å vaske hendene, satt det et monster av en edderkopp oppi der. Jeg er vanligvis ikke særlig skvetten når det gjelder insekter, men akkurat der og da skvatt jeg ganske grundig. Den løp og gjemte seg i sluket da jeg prøvde å kverke den, så jeg gjorde mitt beste for å skylle den ut og/eller drukne den med rennende vann.

Noen timer seinere våknet jeg igjen. Jeg bestemte meg for å sove en halvtime til. En drøy time etter det våknet jeg for tredje gang. Da var klokken ganske mye. Jeg tuslet inn i stua for å sjekke e-posten og gå gjennom dagens blogger, tegneserier og njusgrupper. Det tok sin tid, siden Cecilie hadde postet en link til PostSecret, en nydelig side med hemmeligheter skrevet på postkort. Mens jeg satt der i bare undikken så jeg plutselig en stige som ble satt opp mot verandaen min. I en lynrask reaksjon skvatt jeg ut på badet før håndverkeren på bunnen av stigen kom til toppen av stigen med panoramautsikt til sofaen min.

Jeg hentet avisen, dusjet (ingen edderkopper å se), kledde på meg og ruslet tilbake til stuen. Njus-gjennomgangen overrasket meg med mitt aller første gullkorn. Typisk nok en post med tasteleif i.

Da jeg endelig kom meg avgårde til universitetet, en hel del seinere enn planlagt, satt jeg fullstendig i mine egne tanker og glemte å gå av på riktig stopp.

Men jeg husket å ta med både lader til iPoden og ny forsyning med teposer til labben. So it ain’t all bad.

Her er den altså, den mye omtalte ilderen med kaninører. Ulv i fåreklær, go home!

I morges snudde jeg meg og sov videre hver gang jeg våknet. Til slutt fant jeg ut at nå måtte klokken være over elleve og jeg burde virkelig komme meg ut av sengen snart. Så jeg sto opp, tittet på klokken, og den var bare halv ni! Lite er så skuffende som å tro at man har veltet seg i luksuriøs skapfryd og oppdage at man egentlig bare har sovet litt urolig på morgenkvisten.

Jeg tok akkurat en titt på pakken til antibiotikatablettene Kazan får for tiden. Det er tabletter beregnet for dyr, og bakpå pakken står det “Med kjøttsmak”. Logisk, men likevel ganske morsomt.

Forøvrig bortkastet til husets “rovdyr” som nekter å smake på rent kjøtt og har brød, kjeks og poteter som favorittgodbiter. Han ville sikkert heller hatt mennesketabletter med banansmak.

Dette har jeg gjort i påsken:

• Vært på Kjettersk Kjeller
• Kjørt snøskuter til Barentshavet og grensen mot Russland
• Vært på grensemuseet i Kirkenes
• Handlet godteri i Finland
• Vært Røde Kors-sanitet i et skirenn
• Spist mange gode middager med gamle og nye venner
• Sett Robots
• Sett Constantine
• Tatt toget fra København til Malmö
• Ruslet rundt i Malmö og sett Turning Torso
• Lest Ut og stjæle hester av Per Petterson