Jeg har eksperimentert litt med å lage cæsarsalat. Jeg synes ikke jeg fikk det helt til – dressingen ble forsåvidt god, men den ble ikke slik jeg ønsket at den skulle smake. Jeg må nok eksperimentere litt mer.
Cæsarsalat har fire viktige komponenter, og en valgfri:
- Salat (må ha litt konsistens, ikke sånn slapp, pinglete rapidsalat – og ligg unna kinakålen)
- Dressing
- Krutonger
- Revet parmesan
- Det valgfrie trinnet: stekt bacon, kylling, eller ansjos
Salaten er grei nok – plukk bladene fra hverandre, skyll i iskaldt vann, hakk opp i store biter.
Dressingen er litt mer komplisert. Jeg blandet to eggeplommer med en desiliter olivenolje eller så. Jeg hadde masse hvitløk i, saften fra en halv sitron, litt pepper, litt worcestershiresaus (og så litt til), revet parmesan, og sennep. Litt av problemet med dressingen tror jeg var at jeg ikke hadde dijonsennep, så jeg brukte vanlig grov sennep i stedet. Den ble litt for dominerende i smaken.
Krutonger må jeg også få litt bedre tek på. Jeg stekte brødterninger i smør sammen med mye hakket hvitløk. Men hvitløken ble selvsagt brent lenge før krutongene var ferdigstekte. Jeg måtte fjerne hvitløken fra pannen før den hadde rukket å sette skikkelig smak på krutongene. Når jeg har forsket mer på hvordan man kan få merkbar hvitløksmak på krutongene uten å ende opp med svidd hvitløk, så skal jeg prøve på nytt.
Cæsarsalat er lett å servere: Lass på ca et halvt salathode til hver person på tallerkenen, legg/dryss/hell over godsakene, og riv masse parmesan på toppen. Moms.