elektroniske pistler fra kjøkkenet

En nylig posting på no.it.os.unix.linux.diverse gjorde meg oppmerksom på en howto for hvordan man bør behandle kvinner i linuxmiljøet. I etterkant har både Jorunn og Marit blogget om dette, men uten å egentlig problematisere stoffet. Den har også vært omtalt på andre arenaer jeg har tilgang til, inkludert en intern mailingliste.

Så langt har ingen tatt opp det jeg ser som hovedproblemet med denne howtoen, nemlig at den kun fokuserer på hva menn skal gjøre for å få kvinner til å føle seg velkomne. Dette er selvsagt et viktig poeng å få fram, men det er bare halve historien. Som jeg poengterte i vår har jeg aldri opplevd en negativ innstilling til mine evner basert på kjønn på noen av de IT-relaterte arenaene jeg befinner meg på, inkludert arbeidsplass, BLUG, studier med mer. Hvorfor?

Jeg tror oppskriften er veldig enkel. Ikke unnskyld deg, ikke gjør et poeng av å understreke alt du ikke er verdens beste til. Hvis du ikke tror på deg selv, kan du ikke vente at andre gjør det. Howtoen jeg viser til her tar opp dette som et hovedpunkt – kvinner mangler selvtillit. Men den fokuserer på hva menn skal gjøre for å oppmuntre kvinner med dårlig selvtillit. Spør du meg er dette å starte i feil ende. Enhver som har observert unger i barneskolealder, eller for den saks skyld gått på barneskole selv, vet at ungen med minst selvtillit er det selvsagte mobbeofferet, uansett kjønn og evner forøvrig. Manglende selvtillit er den mest ødeleggende faktoren for sosial kompetanse som finnes.

Det politisk korrekte er å fokusere på mobbernes oppførsel. Det er selvsagt riktig å gjøre – alminnelig folkeskikk tilsier at man sparer seg nedlatende kommentarer og lar være å tråkke på andre for å styrke sin egen gruppefølelse. Men det er ikke sikkert det hjelper offeret i lengden, for det er nok av nye mobbere som står klare og venter. Derfor har jeg en oppfordring til jenter som føler seg sett ned på av mannfolk: Ta det som en selvfølge at du skal behandles likeverdig, og la språket ditt reflektere det.

Dessuten: Ikke ta deg nær av alle nedsettende kommentarer. For å gå tilbake til barneskolenivå, så er årsaken til mobbing som regel noe helt annet enn det man blir mobbet for. Årsaken er nesten alltid dårlig sosial kompetanse, men det man blir mobbet for i praksis er det mest nærliggende – feil farge på jakka, rødt hår og fregner, lang nese, utstående ører, en bror som er homse. På samme måte legger mobbedyret i fagmiljøet merke til din usikre språkbruk og værer noe å ta ut aggresjonen sin på og styrke sin gruppefølelse med de andre, de flinke, de som vet hva de driver med, og griper den mest nærliggende tingen de tror vil ha effekt, nemlig kjønnshets – skjult eller åpenlys. Voksne mennesker tar seg som regel ikke lenger nær av om noen påpeker at de har lang nese, i alle fall ikke i faglig sammenheng. De ser det som irrelevant, og avfeier personen som kom med utsagnet som en dust uten å tenke mer over det. Men vær klar over at det er akkurat samme mekanismer som ligger bak kjønnsbasert diskriminering, og avfei det på samme måte som irrelevant. Klapp mannen på hodet og gå videre.

Med andre ord: La dine prestasjoner og evner snakke for seg selv, ikke prøv å gjemme deg bak en mur av misforstått feminisme. En del andre kvinner vil kanskje synes synd på deg for at de dumme mennene ikke hører på det du sier, men resten av verden vil gi blanke faen. Og det er ditt tap, ikke deres.