I dag har jeg vært ufrivillig Firefox-bruker. Ingen av de tingene jeg er vant til at bare skal virke, har virket. Sidebaren jeg bruker i Opera fungerer i Firefox også, men linkene åpner seg i den siden jeg til enhver tid ser på, i stedet for i den siden som er definert som target. For å ctrl-tabbe fram og tilbake mellom to forskjellige sider må man for hver gang også tabbe seg gjennom de femten andre sidene man har åpne – hvis man ikke leter seg gjennom et lass med extensions og installerer en extension som gjør det mulig med effektiv og vettug bruk av ctrl-tab.
Når man installerer en extension er man forresten nødt å omstarte nettleseren. Men når man omstarter nettleseren lukkes alle de femten tabbene man har åpne, så når man starter opp igjen må man finne fram til alle disse sidene på nytt for å fortsette å jobbe der man slapp. Det har jeg ennå ikke funnet noen extension for å unngå. Og hvem var det egentlig som fant på å ha omtrent alt av brukerinnstillinger som plugins man må bruke tid på å leite seg fram til på nett?
Kjære, kjære sysadmin: Gi meg Operaen min tilbake!
Og mens jeg er inne på dustete brukergrensesnitt – det er ikke bare dataprogrammer som utmerker seg. Papirdispenseren på toalettet her på HF fortjener også en pris for ugjennomtenkt brukergrensesnitt. Den fungerer slik at man drar ut papir fra en rull festet på en slags valse med motstand som skal sørge for å dele opp arkene i passe store stykker når man drar i enden av rullen, som såvidt henger ut. Disse arkene er ganske harde å dra ut, så man må gripe godt fast med begge hender og dra til. Dette fungerer greit når man har tørre hender. Men da har man jo ikke bruk for papir.
Når man er våt på hendene og prøver å dra ut papir, ryker papiret, valsen fyker bakover og papiret blir dratt inn i maskinen. Er du heldig henger det igjen en liten flik som du kan pirke og lirke på for å få dratt ut papiret igjen. Forhåpentligvis har hendene nå rukket å lufttørke såpass at det går an å trekke ut papir uten at det ryker. Hvis ikke må du til å dikkedere med et slags tannhjul på siden, som er festet til valsen.
Dette hjulet er konstruert slik at valsen akkurat ikke gir etter med en dreining som tilsvarer det åpne området man har til rådighet å dreie på. Man må dermed dra den opp så langt det går, holde den fast der, ta fatt lenger bak på hjulet og dytte det videre mens man fort trekker til seg fingrene for å ikke bli fanget idet valsen endelig gir etter med et “rrrall” og forhåpentligvis dytter ut litt papir, som du nå ikke har bruk for lenger siden hendene garantert er lufttørket på dette tidspunktet.
