Nye f-spot-frustrasjoner

31. mai 2008

Jeg fant aldri noe bedre enn f-spot til fotohåndtering. Det har forårsaket mye tenners gnissel, men enn så lenge finner jeg ingenting annet som fyller behovene mine, trass i bugs som ville fått meg til å hive enhver annen applikasjon på båten.

I lengre tid har jeg hatt problemer med en x.org-bug med grafikk-chipsettet mitt som til f-spots forsvar ikke har noe som helst med f-spot å gjøre, men som gjør bruken upraktisk. For å kunne bruke f-spot må jeg fjerne /usr/lib/dri/unichrome_dri.so hver gang den finner det for godt å dukke opp igjen på systemet mitt etter en oppdatering. Mangelen på GL fører med seg en del uheldige sideeffekter for både KDE4 og nyeste Gnome, selv om førstnevnte klarer brasene langt bedre enn sistnevnte. Jeg vurderer innkjøp av nytt skjermkort. (Og hvis jeg likevel må ha nytt skjermkort er det jo meningsløst å anskaffe noe som ikke har dobbel DVI. Og hvis jeg har skjermkort med dobbel DVI må jeg jo nesten ha en 30-tommers skjerm.)

Etter jeg endte opp med Kubuntu på maskinen dro jeg ned f-spot og alle avhengighetene, uten å installere Gnome som sådan. Først snublet jeg over en segfault som heldigvis er enkel å jobbe rundt. Når jeg endelig hadde fått sveivet programmet i gang og importert noen bilder fra kameraet mitt fant jeg en ny bug, listen over programmer man kan redigere et bilde i er tom. Etter litt eksperimentering fant jeg ut at å installere hele Gnome fikser problemet (også i KDE), så det er nok en avhengighet som mangler et sted.

Siden jeg var så godt i gang med å rapportere bugs tenkte jeg jeg skulle teste på nytt en gammel bug jeg har rapportert. Den var ikke borte, men mens jeg testet den fant jeg enda en ny kræsj-bug!.

Nå tror jeg det er tryggest å gå og legge seg før jeg finner flere feil. Jeg tror kanskje jeg er yrkesskadd.

Moro med filsystemer, Fedora og Kubuntu

14. mai 2008

Da jeg partisjonerte disken i den stasjonære maskinen min må jeg ha hatt et anfall av kraniorektal nedsenkning. Dette medførte at /home nå var 98% full – på tide å gjøre noe.

Jeg tømte en diger tullepartisjon for ting som ikke behøvde å ligge der, blant annet 70 GB med utdaterte backuper og 10 GB med duplikater av bilder som er lagret og sikkerhetskopiert annetsteds. Her skulle det slås sammen!

Upraktisk nok lå swap-partisjonen mellom /home og den nå tomme partisjonen, så den måtte først flyttes. Som sagt så gjort, og så ble partisjoner slått sammen og alle var lykkelige. Helt til maskinen skulle gjenoppstå. Da ble det fort klart at swap-partisjonen ikke var det minste lykkelig. Den trodde den var en ext2-partisjon. En ødelagt ext2-partisjon, faktisk.

Etter denne prosedyren hadde jeg tenkt å oppgradere til Fedora 9, derfor brydde jeg meg ikke med å forsøke å gjenopplive swap-partisjonen og gikk for en full reinstallasjon i stedet. Installasjonsprosessen trynte på første forsøk ved oppstart av X. Pyttsann, det er like enkelt å installere i tekstmodus. Det ferdig installerte systemet trynte ved oppstart av X. Full låsing av mus og tastatur, følgelig ingen særlig anledning til feilsøking. Pyttsann, jeg kan jo bare kjøre maskinen i tekstmodus… eeeeller kanskje ikke.

Kubuntu 8.04 KDE4 remix til unnsetning! Jeg hadde liggende CDen fra installasjonen av min nye laptop for noen uker siden, da Fedora 9 ennå ikke var sluppet. Kubuntu ble dyttet inn på systemet, og det kom opp og kjøre uten videre protester. Nå med fire ganger så stor /home.

Jentegangen

28. april 2008

I dag fikk jeg en reklame for “Jentegangen”. Den arrangeres tirsdag i neste uke, og består av å gå seks kilometer i Fjellveien sammen med en masse jenter. Og kvinner, får man anta. Ifølge reklamen er det allerede 1500 påmeldte, og hvis jeg melder meg på NÅ trenger jeg bare å betale 120 kr for å delta.

Og da er det jeg lurer litt: Hvorfor skulle jeg ønske å betale 120 kroner for å gå i kø en strekning som jeg på et hvilket som helst annet tidspunkt kan gå aldeles gratis og, om ikke alene, så i alle fall i betydelig mindre trengsel?

Refleksjoner over en babytøffel

17. april 2008

Jeg diskuterte dette temaet med noen venner her om dagen, med utgangspunkt i enhver strikkers dilemma – det kjedelige i å strikke par, en til av et plagg du nettopp har strikket:

Dersom man kjenner noen som får en baby, og denne babyen har bare ett bein, er det da ufølsomt og/eller uhøflig å gi dem en enkelt hjemmestrikket babytøffel i fødselsgave? Eller er det tvert imot mer ufølsomt å gi dem et par? Bør man unngå hele temaet ved å gi dem en lue i stedet, eller er det feigt og unnvikende, analogt med å unngå å si ordet “se” hvis man snakker med en som er blind?

En meme-ting til en avveksling

17. april 2008

Jeg poster ikke ofte memer her, men denne var litt morsom. Fra Arve via Peter. Det dreier seg altså om de ti siste kommandoene i shellet:


[eira@cherokee ~]$ history | awk '{a[$2]++ } END{for(i in a){print a[i] " " i}}'|sort -rn|head
350 ssh
122 ls
111 cd
56 su
30 scp
30 rsync
30 df
25 ping
25 dmesg
19 top

Ulidelig spennende lesning, altså. Siden ssh er suverent på topp tar jeg med listen for stedet jeg ssher til også:


foetus:~$ history | awk '{a[$2]++ } END{for(i in a){print a[i] " " i}}'|sort -rn|head
340 screen
54 ls
38 cd
19 emacs
13 less
7 rm
4 mv
4 ./eggdrop
3 wget
3 tar

Forbudthetsskalaen

13. april 2008

Noe som er strengt forbudt – hvor mye mer forbudt er det enn noe som bare er forbudt?

Lansering av nyord

11. april 2008

Det har nettopp kommet et nytt barn i familien – mitt barn har fått en ny tremenning. Men det mangler et ord for mitt slektskapsforhold til dette barnet. Hva sier jeg? “Jeg har fått en ny… eh.. en… min fetter har fått et barn til”.

Derfor lanserer jeg herved to nyord i norsk: Fetterbarn og kusinebarn. Dette er betegnelser på din fetters eller kusines barn, altså dine egne barns tremenninger. Bruk dem vel!

Ministre og kunnskap

3. april 2008

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell uttaler til BT i dag at “- Jeg er sjokkert dersom Steinerskolens lærerutdanning baserer deler av læreverket i 2008 på uvitenskapelige teorier og forhistoriske spekulasjoner.”

Jeg oppfatter Solhjell som en forholdsvis kunnskapsrik kunnskapsminister, men ting kan tyde på at det finnes huller i kunnskapene. Jeg bringer derfor i dag den sjokkerende nyheten om at Steinerskolens virke er bygget på antroposofien, en kristen/filosofisk retning som (kort oppsummert) bygger på Rudolf Steiners påståtte direkte åndelige tilgang til Akasha-krøniken, et astralplan der all verdens kunnskap er samlet.

Det ser ut til å være gjengs oppfatning i Norge i dag at Steinerskolen er en hyggelig, alternativ skole for de som liker å male og kle seg i lilla sjal og være snille med hverandre. Absalong var såvidt inne på temaet i forbindelse med foredraget om Mørkrets apostler, men vi planlegger å komme tilbake til dette temaet og vie en hel kveld til å opplyse om hvilke dogmer og teorier Steinerskolen egentlig er tuftet på.

Wiki – et skrujern

28. mars 2008

Jeg har sett wikier bli brukt til mye de overhodet ikke er egnet for. Jeg har blitt tvunget til å bruke wikier i situasjoner der en wiki er helt feil verktøy for jobben, og prøvd å finne ting som kanskje eller kanskje ikke befinner seg i wikier som er elendig organisert. Dette var nok hovedsakelig et problem i wikiens gjennombruddsperiode. En periode var wiki svaret, uansett hva spørsmålet var. Som kjent fungerer hammer svært dårlig sammen med skruer, og hypen la seg etterhvert som folk skjønte at selv om wiki var svaret på ett av spørsmålene, fantes det en hel del flere spørsmål der ute med andre svar.

Brent barn skyr den rentbrennende gasspeisen, og lenge har jeg holdt meg langt unna alt som kunne lukte av wiki. Det varte helt til Google Docs kom og beit meg i halen. I driften av Absalong har vi hatt behov for å samarbeide om en del dokumenter. Dette har vi brukt Google Docs til. Google Docs er djevelens verk. Jeg skal ikke begynne å liste opp alt som er galt med den javascriptbefengte editoren og resten av systemet, ettersom dette er en post om wikier og ikke irriterende ajax-applikasjoner som kommer i veien for det du prøver å få gjort, så la meg bare oppsummere med at Google Docks har irritert meg til døde. Eller i alle fall til en liten forkjølelse. Først og fremst handler dette om at Google Docs er en hammer der problemet er en skrue.

Med en wiki kan vi:

  • enkelt organisere og samarbeide om en rekke ulike typer tekster
  • ta vare på og forbedre disse dokumentene over lang tid uten at de forsvinner midt i en uorganisert liste over mer eller mindre beskrivende dokumenttitler
  • opprette og ta vare på dokumenter som knyttes til organisasjonen i stedet for til enkeltpersoners gmail-kontoer
  • enkelt sørge for at alle som skal ha tilgang til dokumentene har dette automatisk, uten å måtte gi tilgang til enkeltpersoner per dokument
  • enkelt gi alle fremtidige medarbeidere tilgang til eksisterende dokumenter
  • arbeide med en editor som er et helt alminnelig skjemafelt og tillater slike kjekke funksjoner som midtklikk-lim-inn
  • bruke en kjapp og lettlastet nettside som ikke står og henger og nekter deg å editere noe som helst fordi ett eller annet javascript ikke terminerer

Som god QA-nisse fant jeg en seriøs feil innen en time etter at jeg hadde installert MediaWiki, men til applikasjonens forsvar må jeg nevne at jeg ikke installerte nyeste versjon, fordi php-støtten på serveren er noe foreldet. Problemet lot seg uansett omgå forholdsvis enkelt, selv om jeg endte opp med omtrent tredve linjer i config-filen for å erstatte den ene som ikke fungerte som forutsatt. Eller som rettere sagt fungerte som forutsatt men hadde en litt uheldig bieffekt av å låse alle brukere ute fra systemet. Sånt kan som kjent være upraktisk i et samarbeidsverktøy.

Om å forkludre debatten

17. mars 2008

I et leserinnlegg i Bergens Tidende 17. mars beklager Arvid Genius seg over journalistikkstandens kollektive mangel på oppdragelse. Han kommer inn på flere temaer, deriblant dekningen av den nye ekteskapsloven som har vært under debatt den siste tiden:

Et annet eksempel på denne journalistikken, er de siste ukers anklager mot kristne konservative, som angivelig skal være feige, unnvikende og/eller fraværende i debatten om kjønnsnøytral ekteskapslov. Og det etter at hovedtyngden av journalistlauget og deres tallrike etterplaprere har forkludret debatten ved å blande inn argumentasjon om menneskeverd (…)

Neivel, ja.