elektroniske pistler fra kjøkkenet

Av og til støter man på mennesker som er helt usannsynlig pene og tiltrekkende, så pene at man blir litt satt ut av det. Det er slett ikke sikkert man har noe ønske eller ambisjon om å bli bedre kjent med disse menneskene eller ha noe slags romantisk forhold til dem, man vil bare se på dem, helst så mye som mulig. Det rare er at man aldri er enige om nøyaktig hvilke mennesker som hører til i denne gruppen av eksepsjonelt pene individer. En person som noen blir skranglete i knærne av kan for andre være en helt ordinær fyr, verken billedskjønn eller interessant på noen måte. Hva er det egentlig som gjør at akkurat jeg synes at akkurat denne mannen eller kvinnen er så tiltrekkende?

Det burde for eksempel herske liten tvil om at Heidi Marie Vestrheim er den mest sexy kvinnen på kloden. Likevel synes de fleste at joda, hun er jo pen, men det er jo ikke noe spesielt ved henne. De fleste som kjenner meg godt vet likevel alltid hvem jeg refererer til hvis jeg snakker om “den pene damen”.

Jeg har i omtrent ti år samlet på slike mennesker, og har møtt ganske mange av dem etterhvert. Dette er menneskene jeg aller helst skulle tatt med meg hjem og puttet i skapet, og av og til vil jeg ta dem ut og se på dem. Dette er bare en liten takk til disse fantastiske menneskene som jeg får lov å falle i staver over. De fleste av dere kommer aldri til å få vite hvor mye jeg setter pris på at dere er til.

Som jeg skrev i januar har jeg hatt planer om å begynne med litt fysisk aktivitet. På det halve året som har gått siden da har jeg rukket å legge på meg enda noen kilo og bli i enda dårligere form. Men i dag har jeg tatt den første joggeturen! Og når jeg får semesterkort blir det treningskort i SiB, med litt styrketrening for å gjøre ryggen min glad, og litt sykling for å gjøre lårene, magen og kondisen min glade.

*rusle i dusjen*

Jeg har aldri vært noen frontlinjekjemper for kvinnesaken – kanskje først og fremst fordi jeg ikke identifiserer meg med den kvinnerollen som tradisjonelt har blitt frontet av rødstrømpene. Paradoksalt nok er jeg kanskje nettopp en slik kvinne de ser på som idealet – jeg har “mannlige” interesser, visstnok en “mannlig” måte å tenke på, har god selvtillit og tar det som en selvfølge at jeg blir hørt på lik linje med mine mannlige kolleger. Og det blir jeg. Men det å være noe som blir sett på som et ideal av en gitt gruppe, trenger ikke bety at man er enig i at dette er et ideal.

Som kvinnelig geek har jeg opplevd svært lite diskriminering. En viss ekstra oppmerksomhet får man selvsagt når man er hunkjønn og bruker Linux, interesserer seg for kompliserte algoritmer og vet opp ned på en verktøykasse. Men det er stort sett positiv oppmerksomhet. Deler av grunnen til dette er kanskje at jeg bevisst har valgt å holde meg unna visse deler av datamiljøet.

Katla var på The Gathering, og forteller en annen historie. Blant voksne, seriøse mennesker er likestillingen kommet langt, men i store deler av datamiljøet her i landet er kvinner fremdeles et litt merkelig dyr som gjør seg best på glansede plakater på gutterommet eller snikfilmet med webcam i jentedusjen. Man kan skylde på hormoner, men jeg har ærlig talt tro på at selv gutter i tenårene kan bedre om de vil. Det er skapt en selvforsterkende kultur, som bør brytes dersom det fremdeles er en målsetning å rekruttere unge jenter til tekniske utdanninger.

Utdanningsvalg starter med interesser – interesser som ikke får utvikle seg om jenters rolle i en av de største møteplassene for datainteressert ungdom forblir som den er nå. Det hjelper lite om utdanningsinstitusjonene klarer å vekke interesse for realfag, om interessen blir kvalt i fødselen av en generasjon pubertale gutter som motarbeider ethvert inntog av jenter på deres enemerker. De er neppe klar over det selv, men metodene er en studie i hersketeknikker: Nedvurdering, latterliggjøring, usynliggjøring.

Den ene videoen som er omtalt her er ingen stor episode i seg selv. Men den er et symbol på en kultur som er sterk, gjennomgripende og destruktiv, i et ungdomsmiljø som kunne vært så mye bedre enn det er.

NTNU, UiB, UiO og The Gatherings ledelse: Klarer dere å gjøre jobben som må til for å ikke bare vekke jenters interesse for data, men også beholde og utvikle den?

2003 var året der alt gikk til hælvete på alle fronter. Vel, nesten alt. Det var minst ett lyspunkt, om enn kortvarig. Men nok om det. Jeg har innsett at skal 2004 bli noe særlig bedre blir jeg nødt å ta meg selv i nakkeskinnet og riste litt. For å oppnå dette har jeg planer om en nytt-og-bedre-liv-tilvenning i små skritt, med studieteknikk i første runde. Jeg skal:

• Sitte på lesesal/datalab minst 2 timer etter hver forelesning (dvs tre ganger i uken)
• Sitte på lesesal/datalab i noen timer minst en av de to ukedagene jeg ikke har forelesning

Når jeg har fått innarbeidet dette skal jeg trappe opp til neste post på programmet, som innebærer fysisk aktivitet. Jeg har ikke funnet ut nøyaktig hvordan det skal foregå ennå, det kommer jeg tilbake til.

Gallestein gjør vondt. Når en stein setter seg fast i gallegangen gjør det ekstra vondt. Sånt lager dessuten gjerne infeksjoner som gjør at man blir slapp og trøtt og sliten. Når det ikke lenger kommer galle til tarmene mister man evnen til å fordøye fett. Spiser man fett prøver galleblæren å tømme seg, men det går jo ikke, så da får man enda mer vondt. Derfor må man la være å spise fett. Det er ganske vanskelig i lengden. En litt morsom bieffekt av manglende galle i tarmene er at avføringen mister all fargen. Den blir faktisk helt hvit. Det er litt spooky.

Hvis man er heldig løsner steinen av seg selv etterhvert og triller ut i tarmen. Men som regel ligger det flere igjen inni galleblæren som bare venter på å lage trøbbel, enten der de er eller ved å krype inn i gallegangen og lage veisperring. Og når man først har fått gallestein dannes det nye steiner hele tiden. Man kan se dem på ultralyd. De er hvite små og store prikker på den svarte klatten som er galleblæren. Hvis steinene ikke slutter å lage bråk må man operere bort galleblæren. Da skjøter man sammen gangene sånn at gallen drypper rett fra leveren og ned i tarmene.

– Bakerste rad i KP 8 har doble seter – to og to seter uten armlene mellom. Det heter ikke klineraden for ingenting.

– I finsk kan man ikke ha bakre (o, a) og fremre (y, ö) vokaler i samme ord. Midtvokalene i og e kan brukes i kombinasjon med begge. Og i sammensatte ord kan man ende opp med et langt ord med begge typer vokaler.

– Menneskelige bihuler ser ut til å ha en uendelig produksjonskapasitet for snørr