Gjeterpai

6. april 2004

Gjeterpai, eller Shepherd’s Pie, er egentlig et misvisende navn. Denne retten inneholder nemlig ikke gjetere. Ikke nok med det – det er ikke engang en pai.

Dette er britisk restemat, og kan lages av nær sagt hva som helst. Men på et tidspunkt slutter det selvsagt å være en gjeterpai hvis man bytter ut for mange ingredienser. Det som må til er:

Poteter
Kjøtt
Saus
Grønnsaker

Begynn med å skrelle poteter, dele dem i biter og koke dem. Hvis det er nypoteter er ikke skrelling nødvendig, men vask dem godt.

Hvis kjøttet er rått må det stekes. Du kan bruke kjøttdeig eller strimlet okse- eller fårekjøtt. Jeg har forsøkt dette med flatbiff. Det ble forsåvidt godt, men flatbiff er ofte seigt og trenger lengre koketid enn det det får i denne retten. Derfor fungerer det bedre i gryteretter. Kjøttdeig blir bra, men selvsagt mindre luksuriøst.

Bland kjøttet med oppkuttede, valgfrie grønnsaker. Løk og gulrot er finfint, erter er også populært. Legg blandingen i en form. Over dette heller du tykk brun saus, gjerne piffet opp med en dæsj Worchestershiresaus. En tomatbasert saus laget av innkokte hakkede hermetiske tomater med litt tomatpure, tabasco og urter fungerer utmerket som variasjon i stedet for den brune sausen. For å drøye maten blander jeg av og til kokt makaroni i kjøttfyllet.

Lag potetstappe av potetene. Ikke vær gniten med smør og melk. Bre potetstappen i et tykt lag over kjøttfyllet, og sett i ovnen på 200 grader i omtrent tre kvarter.

If it walks like a duck

6. april 2004

Jeg har vært på nedoverski for første gang på et sted mellom fem og ti år. Det var moro, men jeg tror jeg fremdeles foretrekker bortoverski. Med bortoverski har man mer roen på seg til å nyte naturen og stillheten og det å være ute i frisk luft. Og så slipper man unna skranglete stolheiser som kan falle ned hvert sekund, og t-krok-heiser som hopper av gårde i rykk og napp og gjør sitt beste for å kaste deg av.

Uansett: Hvis jeg våkner i morgen og kvekker, er alle kriterier oppfylt for at jeg er en and. Om så skulle skje ber jeg om at jeg blir flyttet til en fin dam med rikelig tilgang på brødbitkastende barnehagebarn.

Slem sild?

31. mars 2004

Hvis du, som meg, bruker T9-ordbok til å skrive tekstmeldinger, og intuitivt tror at “pike” kommer like etter “rike” i listen, og ikke følger så godt med på hva du skriver, så kan du komme i skade for å sende meldinger der det står “Slem sild!”

For sant til å være godt

27. mars 2004

Jeg går ofte alene på konsert. Det er flere grunner til det. Hovedgrunnen er antakelig at veldig få i min omgangskrets liker samme musikk som meg. Jeg går alene på punkkonserter, alene på visekvelder, og alene på, vel, stort sett alle konserter som ikke er goth. Og gothkonsertene er jeg stort sett med å arrangere selv.

Det er mange fordeler ved å gå alene på konsert. På sittekonserter kan man gjerne finne en ledig stol på første rad selv om man kommer dinglende fem minutter før artisten går på scenen, fordi alle andre kommer i par eller større enheter og vil sitte sammen. Dermed får den enslige stolen stå der i fred helt til jeg kommer. Dessuten slipper man unna sidemannen som vil kommentere i øret ditt underveis. Når konserten er over kan man gjøre hva man vil, uten å ta hensyn til en som vil bli når du vil hjem og hjem når du vil bli.

Kveldens konsert var Jan Eggum – en artist jeg har likt i tyve år, men av en eller annen grunn aldri kommet meg på konsert med før i dag. Det fine med Eggum er at han er melankolsk og full av humor samtidig. Dessuten har han både selvironi og er fullstendig blottet for beskjedenhet, alltid en fin kombinasjon. Men det fineste er selvsagt at han lager gode låter og synger dem bra. Konsert med Eggum er noe helt annet enn plate med Eggum. Bare stemmen og kassegitaren er en mye større opplevelse enn arrangementene på platene, som jeg av og til synes blir slitsomme. En ny liveplate hadde gjort seg.

Kikert-og-tunfisk-kaker i pitabrød

9. mars 2004

Du trenger:

1 stor boks kikerter
2 små bokser tunfisk i olje
1 liten løk
Sitron
Hvitløk
Spisskummen
Chilipulver
Koriander
Rømme
Pitabrød
Kinakål
Rødløk

Skyll kikertene i kaldt vann til det slutter å skumme, og la dem renne godt av seg. Mos dem med en gaffel, eventuelt med stavmikser dersom du hører til de priviligerte som har sånt. Bland sammen med tunfisken og oljen. Ha i saft fra en halv liten sitron, to knuste fedd hvitløk, og strø krydderet over. Finhakk løken. Bland godt. Form kaker og stek dem på middels varme i litt olje.

Varm pitabrødene, bland rømme med knust hvitløk, og skjær rødløk og kinakål i strimler. Fyll pitabrødene med grøntfor og kikertkaker, ha rømmedressingen over, og spis. Dette er ganske mettende mat, holder antakelig til fire moderat sultne personer.

Tredje møte med Goldenboy

19. februar 2004

Jeg havnet innom enda en konsert med Goldenboy i kveld. Jeg fikk meg noen deilige pils og en ganske ålreit konsert. Inntrykket er i grunn mye det samme som forrige gang. Kompet består for en stor del av å pøse på mest mulig gitar, bass og trommer, og blir for ensformig i lengden. Dermed hviler det meste på vokalen, som faller igjennom. Han bruker ikke hele spekteret av stemmen, alt går i samme leie hele tiden. Det svinger, men etter tre låter har man hørt alt.

Folkeskikk i dagliglivet

17. februar 2004

Situasjon: Dagligvarebutikk i hjem-fra-jobb-tid. Lang kø. Kun en kasse åpen.
Hendelsesforløp: En kasse til åpnes. Køen deler seg som vanlig på midten, og fremste del av bakerste ledd havner først i den nye kassen. Men plutselig styrter den gamle damen som sto helt bakerst i køen aller forrest i den nye kassen, foran damen på rundt 30 som allerede sto der. Bak den unge damen står jeg.

Den unge damen (høflig): “Unnskyld?”
Den gamle damen (bryskt): “Hva var det for noe?”
Den unge damen: “Du sto jo bakerst. Du kan da ikke bare snike deg i køen på den måten.”
Den gamle damen (hisser seg opp): “Dette har da ingenting med smiting å gjøre!”
Den gamle damen snøfter og kommer med en lang tirade som gjør det klart at hun mener det er intet mindre enn uforskammet å bli tilsnakket på den måten, og at hun slett ikke drev med noe smiting.
Den unge damen prøver forsiktig å forklare at jo, hun synes i grunn at det å gå fra bakerst i køen og foran den som sto først er sniking.
Den gamle damen hisser seg enda mer opp.
Jeg (som står rett bak den unge damen) synes den gamle damen begynner å bli vel frekk, og bryter inn i samtalen med en kommentar om at jeg også synes at dette må kunne kalles sniking i køen.
Den gamle damen vender oppmerksomheten mot meg, måler meg opp og ned, snøfter, og sier: “Du bør passe på hvordan du ser ut! Med den hanekammen! Passe på utseendet ditt du!”
Jeg (lurer i mitt stille sinn på hva hanekammen min har med kassakøen å gjøre).
Den gamle damen fortsetter å vekselvis snøfte, fornærme meg og gjøre det klart at hun var i sin fulle rett til å gå først i køen.
Jeg: “Og jeg som trodde at eldre mennesker var oppdratt med folkeskikk. Der tok jeg visst feil.”
Den gamle damen blir stille, med et fornærmet ansiktsuttrykk, og stiller seg bak meg i køen (men fremdeles foran mannen hun opprinnelig sto bak).
Jeg betaler for varene mine, blir takket av den unge damen, og går.

*riste på hodet*

Rotstappe

9. februar 2004

Det hele begynte med at jeg kjøpte kyllingfilet, og var overbevist om at jeg hadde kjøleskapet fullt av poteter. Da jeg kom hjem viste det seg at jeg ikke hadde mer enn tre poteter. Dermed spøkte det for planene om kylling og potetstappe.

Jeg undersøkte kjøleskapet nærmere, og fant halvannen gulrot og en bunt selleri, samt en halv hvitløk uten fedd. Man tar hva man har, så jeg skrelte potetene og gulrøttene, skar dem i biter, hakket en selleristang i biter, og kokte dem. I mellomtiden hakket jeg hvitløken, brukte halvparten av den til å gni kyllingen med sammen med litt pepper, og stekte kyllingen. Grønnsakene ble most sammen med en stor klatt smør og resten av hvitløken. Det hele ble servert med peppersaus. Slett ikke verst.

Fiskepudding

4. februar 2004

Enda en undervurdert middag. Du trenger:

Fiskepudding
Poteter
Melk
Smør
Mel
Karri

Sett på potetene. Når de har kokt i ca 10 minutter, begynn å lage hvit saus. For de som har mangelfulle heimkunnskapsevner: Hvit saus lages ved å smelte en god dæsj smør i en gryte, tilsette mel til det blir en tykk grøt, og spe med melk. Kok opp og spe med mer melk etterhvert til den slutter å tykne. Det er et hett tips å røre hele tiden, svidd hvit saus er ikke noe særlig. Ha oppi en god dose med karri. Ta sausen av platen, skjær fiskepuddingen i store terninger, og ha den oppi sausen. Server sammen med potetene som nå er ferdigkokte. Rå gulrøtter til er godt.

Dersom du bor alene og ikke er belemret med dyden måtehold er det stor fare for overspising, ettersom fiskepudding som regel kommer i mengder beregnet på minst to personer. Dette medfører søvnighet og nedsatt mobilitet resten av ettermiddagen, og er kun å anbefale dersom du ikke har planer for kvelden.

Sei i potetstappe

31. januar 2004

700 gram seifilet (sånn ca)
10-15 mellomstore poteter
1 stor løk (eller 2 små)
Ost
Melk
Smør
Gressløk
Pepper

Skrell potetene, skjær dem i biter og kok dem. Skjær seifileten i ca 1cm tykke skiver, og tørk dem litt med kjøkkenpapir. Sett ovnen på 200 grader. Skjær løken i skiver og stek den blank (ikke brun). Hell vannet av potetene og mos dem med en god porsjon smør og melk. Legg halvparten av potetmosen i bunnen av en stor form. Legg halvparten av løken oppå, strø med gressløk, og spre fisken over der igjen. Ha pepper på. Resten av løken på topp, og mer gressløk.Dekk med resten av potetmosen, og ha ost på toppen. Sett i ovnen og stek i 30 minutter.

Tips: Hvis du ikke tørker av fisken står potetmosen under i fare for å bli vassen og guffen.

Ulike varianter jeg har planer om å forsøke i framtiden:

  • Hakket ingefær strødd rundt fisken
  • Dyppe fiskeskivene i sitronsaft
  • Dekke fisken med en tykk syrlig saus av en eller annen type (her vil det kanskje være en fordel å droppe osten, og legge potetmosen under og langs sidene i stedet for oppå sausen)