Archive for januar, 2009

Formål: Forlegging

torsdag, januar 29th, 2009

Jeg sitter her i morgentimene og koser meg med Forskrift om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling. Der står det blant annet:

Aksjelovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling skal gjelde for alle aksjeselskaper, dog skal de inntil videre ikke gjelde for:

1. Selskaper som driver forlegging av aviser.

Jeg ser for meg dette aksjeselskapets formål:

Å forlegge aviser, herunder misting, gjemming, bortstikking, malplassering og overdragning til tilfeldig kafegjest, samt  andre tjenester som naturlig hører sammen med disse.

Alt det som ikke blir gjort

mandag, januar 26th, 2009

Hver dag går jeg og legger meg og har ikke fått gjort halvparten av alt det jeg hadde lyst å gjøre. Det er jo så masse å lese, og skrive, og strikke, og så mange bilder å redigere og publisere, og så mange programmer jeg vil programmere og så mange mennesker jeg vil imponere. Jeg er helt boblende full av alt mulig som jeg ikke har tid eller krefter til å ta tak i. Derfor blir Jens Bjørneboe dagens dikter, om veien og målet:

Ynglingen

Og jeg som skulle være som en pil!
På vei mot målets høye helligdom
som bare skyttens stille jegersmil
allvitende og nådeløst vet om!

Og jeg som skulle være som en pil!
Som søkte vei til tidens offersted,
jeg smuldrer i en slyngplante av tvil!
De som vet veien, ofrer ikke med.

Nei, de som vet, de ofrer ikke med!
Og skyttens smil var mange netter dødt.
Men ennu kold av bitter nattesved

så jeg i morgenlysets purpurrødt
(og det ble taust i meg, da jeg fikk se det):
At selve tvilen er jo offerstedet.

Helseministeren leverer inn avskjedssøknad

mandag, januar 26th, 2009

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen: - Snåsamannen kurerte min sønn

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen leverer i dag inn sin avskjedssøknad på forsiden av VG. “Snåsamannen kurerte sønnen min”, kan han melde. Det viser seg at ungen har hatt kolikk, ministeren ringte Snåsamannen, og – du vil ikke tro det – kolikken gikk over!

Jeg griper anledningen til å anbefale boken Bad Science av  Ben Goldacre. Den burde vært pensum i skolen. Hvis du ikke forstår hva som er problemet med at den øverste sjefen for vårt helsesystem ikke bare tror på, men offentlig fremhever healing, bør du lese den. Og hvis du forstår det, kan du godt lese den likevel. Det er faktisk en del nytt stoff der selv for velskolerte skeptikere, og vil gi deg enda flere argumenter for å overbevise mindre skeptiske medmennesker om alternativmedisinens mangler.

Tåkefulle ytringer

søndag, januar 25th, 2009

Jeg henger litt etter i svingene, den siste uken har vært hektisk. Derfor har du sikkert lest dette i en annen blogg allerede, eller for den saks skyld i nærmeste avis. Regjeringen ønsker nemlig å fjerne blasfemiparagrafen, men utvide loven om hatefulle ytringer. Nå skal “kvalifiserte angrep på religion eller livssyn” legges til i straffelovens §185. Denne loven omfatter i dag trusler og hat-ytringer på grunn av etnisitet, seksuell legning, funksjonshemning – og dessuten religion og livssyn. Det er altså snakk om utvidelse av et allerede eksisterende vern – og, om jeg tolker regjeringens pressemelding korrekt, et utvidet vern som kun skal gjelde religion og livssyn, ikke de øvrige gruppene som er dekket i paragrafen.

Et lovvern for spesielle, utvalgte grupper i samfunnet er problematisk i seg selv, fordi det alltid vil finnes grupper som er utelatt. I teorien skulle ikke en slik utvelgelse være nødvendig. Det er historiske og symbolske årsaker til at man har valgt å gi et ekstra sterkt vern til grupper som i praksis har vært spesielt utsatte.

Dernest er det en sentral forskjell mellom punktet om religion og livssyn og de øvrige tre punktene. Svart, funksjonshemmet og homofil er noe du er, mens religion og livssyn er noe du velger.  Det ligger noe selvsagt i at man skal slippe å bli hetset og truet for egenskaper man ikke har valgt selv og ikke kan velge bort. Det er mer problematisk (men ikke nødvendigvis galt) å gi et lovvern til grupper som defineres av et valg – et valg om å tro på en gud, eller en annen gud, eller å ikke tro på en gud.

Nøkkelen her er hva vernet består i. I dag nevner loven trusler, forhånelse,  hat, forfølgelse og ringeakt. I seg selv gir dette rom for ganske vid fortolkning. I praksis har domstolene vært svært restriktive med å dømme etter denne paragrafen, som alltid må veies opp mot ytringsfriheten. Man kan bare spekulere i hva regjeringen ønsker ved å utvide vernet for religion spesifikt. De har nemlig vært svært ulne i forhold til hva de faktisk ønsker å oppnå. Fortolkningen av loven skal nemlig avgjøres senere, i en “ikrafttredelsesproposisjon”. Man skal altså vedta en lov uten å vite hva man vedtar. Det i seg selv bør få varselklokkene til å ringe.

Du kan signere et opprop mot lovforslaget på opprop.info.

Vanedyr

onsdag, januar 21st, 2009

Jeg er litt skeptisk til folk som ikke har vaner. Jeg nærer faktisk en dyp mistro til dem. Har de ikke røtter i livet? Hvordan kan man stole på dem da?

Sokker, for eksempel.  Man tar da vel ikke et tilfeldig sokkepar fra skuffen om morgenen? Det skal være rutiner for sånt. Rekkefølge på hvilke par man bruker først.

Og kaffe. Det finnes mennesker som trykker på en tilfeldig styrke-og-mengde-knapp på kaffeautomaten. Ikke fordi de liker å variere, men bare fordi det ikke er så farlig. Det kommer jo kaffe ut. Jeg trykker på den samme knappen hver dag. Den beste kaffen. Den riktige kaffen. Hvis noen andre tar med kaffe til meg og velger en annen type, er det greit. Men hvis samme person henter kaffe flere ganger, og kommer tilbake med en helt tilfeldig type hver gang, så er det litt forstyrrende. Slike mennesker er jo fullstendig uberegnelige! Hvem vet hva annet de kan finne på?

Kjærlighet oppstår ikke ved samleie

søndag, januar 18th, 2009

BT trykker i dag mitt siste motinnlegg til Nina Karin Monsen, basert på min forrige bloggpost om temaet. De har kuttet og endret en hel del i teksten jeg sendte inn. Den er blitt mye snillere i tonen, de retoriske grepene mine henger ikke sammen lenger, og det føles i det hele tatt ikke som min tekst. Men tittelen de plukket ut, “Kjærlighet oppstår ikke ved samleie”, oppsummerer i det minste innlegget mitt på en god måte, mye bedre enn tittelen på bloggposten det er basert på. Der har jeg visst noe å lære av mediefolket.

Hentet

lørdag, januar 17th, 2009

Inspirert av det forrige diktet jeg blogget, fikk jeg tilsendt en link til et nydelig lite dikt av Johann Grip, fra en diktsamling utgitt i 2003:

HENTET

Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
sønnen min går,
blir de for eksempel “henta”.
Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik

Hjernen sover

fredag, januar 16th, 2009

Jeg har en tendens til å våkne midt på natten og bli liggende og tenke på noe. Det går gjerne litt tid før jeg oppdager at jeg er våken. I natt oppdaget jeg plutselig at jeg lå og sang inni meg:

Hjernen sover, hjernen sover, i sitt lune hi
Den er ikke farlig, bare man går varlig
men man kan jo, men man kan jo, aldri være trygg.

Stjerner på en snor

torsdag, januar 15th, 2009

Da jeg begynte å saumfare bokhyllene mine etter et nytt dikt å presentere, ble jeg litt matt over hvor mange diktbøker jeg faktisk har. Så mye fint å velge i! Og ikke minst, så mange komplett forskjellige stilarter! Jeg begynte å fomle med Welhaven, deretter Olaf Bull. Noe vart, romantisk, litt trist kanskje. Så ble oppmerksomheten flyttet over på Jens Bjørneboe. Jeg gikk videre til Charles Bukowski. Men ingen av disse ble helt rett i dag.

Verden går av hengslene både her og der, folk dreper hverandre i Palestina og i Sri Lanka og i Kongo. Finnes det egentlig håp for oss?

Kanskje? Jeg bringer deg Georg Johannesens himmelrike. Og en varm, men antakelig litt fåfengt takk til alle de som sliter seg ut for å skape en bedre verden for oss.

Guds lille himmel

I Guds lille himmel
hvor alle gode er
fins det et A/S Velvask
for skitne sjeleklær
I drømme har jeg snakket
med en som jobber der:

All inngrodd gift kan fjernes
En blodflekk, som er sort
blir skylt i velkomst-tårer
Så er det hele gjort
De mere vage flekker
tar regn og skyer bort

Selv noen sjeldne merker
som ligner ild og gull
med Guds bensin forvandler
de seg til himmelsk muld
Men – filler de blir verre
og ingen stopper hull

I Guds lille himmel
er ingen synd så stor
men noen sjeler slet seg
til laser på hans jord
Gud henger dem bedrøvet
som stjerner på en snor

Om opphav og menneskelighet

onsdag, januar 14th, 2009

Nina Karin Monsen har i dagens BT nok et innlegg i debatten om barneloven, der hun imøtegår flere innlegg som har kritisert hennes synspunkter den siste tiden – deriblant mitt, som også kan leses her på bloggen. Motargumentene hennes er for substansløse til at jeg synes de fortjener et oppfølgerinnlegg fra meg i BT, derfor tenker jeg å gå kort gjennom dem her. Hun skriver:

Eira Monstad (07.01) hevder at den nye barneloven gir juridisk foreldrerett til begge kvinnene i et lesbisk par som får barn. Det stemmer ikke. Bare hvis mors kjæreste har skrevet under på fastsatt skjema til helseklinikken, kan hun bli medmor.

Jeg har vanskelig for å forstå poenget med denne innvendingen. Medmor må skrive under på at hun påtar seg foreldreskapet. Ja?

Videre skriver hun:

Hun må betale for barnets livsopphold i fars sted. Om hun svikter, vil bidragsfogden reise sak mot henne. Det fremmede barnet blir livsarving, også for hennes foreldre. Familieklenodiene og odelsgården kan forsvinne ut av slekten, og inn i medmors familie. Hva er barnets beste, når medmor krever fullt foreldreansvar for barnet? Det er duket for mange rettssaker med dette nye systemet. Monstad vil nok lære det etter hvert. For øvrig er det min oppfatning at staten har gått med på homofiles krav for å slippe utgiftene til barnet, noe staten har plikt til når et barn mangler far eller mor.

Jeg skal overse det tafatte forsøket på hersketeknikk, og kun slå fast at jeg og Monsen nok har fundamentalt forskjellig oppfatning av begrepet “slekt” og “familie”. Jeg har problemer med å se det forferdelige i at et barn skal få arve fra de menneskene som det kjenner som sine besteforeldre, uavhengig av om dette forholdet har oppstått gjennom to heterofile menneskers adopsjon eller gjennom to lesbiske kvinners valg om å oppdra et barn sammen. Ikke minst forekommer det meg absurd at barn fra disse to konstellasjonene skulle ha ulike arverettigheter i forhold til hverandre. Det er rett og slett ikke en besteforelders privilegium å fastsette hvem som er ens livsarvinger. Deres barn står fritt i å velge en partner de ikke aksepterer, av en hvilken som helst grunn. Vedkommende kan for eksempel være en notorisk kriminell, konemishandlende stoffmisbruker – ingen ideell svigersønn. Likevel blir barnebarnet livsarving.

Man kan argumentere mot hele livsarvingsordningen og si at enhver burde få disponere sin formue som de selv ønsker. Det finnes rasjonelle argumenter for et slikt standpunkt. Men jeg kan ikke se noen rasjonelle argumenter mot å gjøre systematisk forskjell på hva slags typer barnebarn som har rett til livsarv, og hvem som ikke har det.

Dernest er jeg uenig i Monsens teori om at dette dreier seg om penger. Min oppfatning er at det dreier seg om menneskeverd og om like rettigheter for alle barn, uavhengig av opphav. Hennes ide om at dette først og fremst er et økonomisk hensyn framstår dessuten som litt pussig i lys av at hun i neste avsnitt hevder at dette dreier seg om svært få barn:

Monstad hevder at det er faktum at lesbiske får barn. Ja, de fleste av dem får barn i sin heterofile periode, og barnet får en far. Det er få som vil få medmor, foreløpig finnes ingen.

Her kan jeg bare vise til at det finnes en hel rekke lesbiske par som allerede har fått barn via utenlandsk donor, først og fremst i Danmark. Nei, det er neppe noen av disse som har rukket å etablere en juridisk medmor-status ennå, ettersom ordningen er helt ny. Det betyr ikke at de ikke finnes eller vil fortsette å finnes. Og i siste instans er det irrelevant hvor mange de er – poenget er at deres barn har like rettigheter som barn født inn i mer tradisjonelle familier.

Så langt hennes svar direkte til mitt innlegg. Jeg vil i tillegg få sitere fra en annen del av innlegget hennes, som også er relevant for mitt forrige innlegg i debatten:

Når en mor eller far lar sitt barn konstruere, har mor eller far ingen kjærlighet til sitt eget barn som person, mor eller far betrakter ikke sitt barn som et menneske med fulle personrettigheter. Hun/han mangler kjærlighet til det menneskelige, mennesket selv. Valget av konstruerte barn burde både være forbudt, straffbart og erstatningspliktig.

Jeg kan bare fastslå at Monsen og jeg har fundamentalt ulik oppfatning av hva kjærlighet er, hva et menneske er, og ikke minst hva menneskelighet er. Du kan slå meg i hodet med tunge filosofiske verk om personalismen. Men du kan aldri ta fra meg troen på en forelders kjærlighet til og respekt for sitt barn og dets menneskelighet, fullstendig uavhengig av biologisk opphav.