… og 49 igjen. De 90 vinterdagene har nesten nådd halvveis. Jeg har klart å ta bilder hver dag. Ikke alt er gode bilder, men innimellom er det noe som er verdt å ta vare på.
Makro har alltid vært mitt sterkeste kort. Jeg kunne gjort det enkelt for meg og bare jobbet med makro, men det hadde blitt ensformig i lengden.
Jeg vil gjerne bli flinkere til å bruke mennesker i bildene mine. Det er mye vanskeligere enn makro. Du må være der på rett sted, til rett tid, være forberedt på å vente på det perfekte skuddet og ikke nøle når det dukker opp. Til gjengjeld blir bildene uendelig mye mer interessante.
Vinter betyr korte dager og vanskelige lysforhold. Av og til må man lete etter bildene på bakken. Refleksjoner gir ofte interessante vinkler og mer intense farger når vinterlyset blir for flatt på en overskyet dag.
Men noen ganger holder det å vende kameraet mot himmelen.
Eller å finne seg noe oransje.
Om alt annet slår feil, finn en gatelykt og ta bilde av det som er under den.
