Går verden under? Følg med, følg med!
12.34.56 07.08.09
7. august 2009Bacalao Hunstadsvingen
6. august 2009På forespørsel, vår oppskrift på bacalao. Til hverdags lager vi ofte dette med vanlig torsk i stedet for klippfisk, det er også godt og man slipper å vanne ut fisken på forhånd. Da er det riktignok ikke bacalao lenger, men det tar vi ikke så tungt. Altså:
Ha godt med olivenolje i en tykkbunnet gryte, helst en jerngryte. Varm den opp, og ta gryten av platen. Sving på gryten så oljen kommer godt oppover kanten.
Legg et lag med skivede poteter i bunnen av gryten. Dekk med et lag med løkringer, og så et lag med fisk. Hell en boks hele, skrellede tomater over. Legg på et nytt lag med poteter, løk og fisk, og en ny boks med enten hele eller hakkede tomater. Hvis du har mer poteter og fisk igjen nå legger du på enda et lag – mengden avhenger selvsagt av hvor mange du lager mat til.
Når du er tom for fisk og poteter, avslutt med noen spiseskjeer tomatpuré, en klype eller to med cayennepepper, og en håndfull eller to med syltet piquillo (det får du kjøpt på glass i større matbutikker). Dytt paprikaene godt ned i sausen.
Kok under lokk til potetene er møre og tomatene har sauset seg skikkelig. Ikke rør i gryten, men rist den litt av og til uten å løfte den fra platen.
Når ender sover
5. august 2009Jeg sykler forbi en flokk med ender hver morgen på vei til barnehagen. De våkner som regel når jeg kommer forbi, og trekker nebbet ut fra fjærene for å se på meg. Det jeg lurer på er: Sover ender alltid med nebbet på samme side, eller bytter de på?
Hvordan motiverer man mennesker?
29. juli 2009Debatten går høyt på nettet for tiden om Høyres utspill om bruk av belønning i skolen. Jeg har ikke lest alt som er skrevet, men i det jeg har lest har det vært stor grad av synsing og liten grad av empiri.
I utgangspunktet kan forslaget høres bra ut, det. En liten, symbolsk belønning, noe å strekke seg etter. Og forskning viser at dette faktisk fungerer – så lenge belønningen er tilstede. Det pussige er at den samme forskningen viser at når belønningen tas bort, blir motivasjonen lavere enn den er for kontrollgruppen som aldri har mottatt belønning for å utføre gitte oppgaver. En klasse som får tildelt “matteknappen” for å oppnå bestemte ferdigheter vil sannsynligvis jobbe godt og motivert for å oppnå målet, men måneden etter er det klassen som ikke hadde noen “matteknapp” som er mest motivert for å lære matte. Dette er en sammenheng som er veldokumentert i flere studier.
Når vi nå først har forsket så mye på hvordan psykologien rundt motivasjon fungerer i praksis, kan vi spørre oss selv: Er det egentlig hensiktsmessig å skape en generasjon av elever, fremtidige arbeidstakere, som læres opp til å bli avhengig av stadig nye belønninger som i seg selv er irrelevante for oppgaven? Er det kanskje mer hensiktsmessig å arbeide for å gi elevene motivasjon for selve faget og læringen, fremfor en symbolsk avledningsmanøver?
Selv har jeg både svømmeknappen, gangesertifikatet og symaskinsertifikatet. De fungerte sikkert der og da – jeg lærte å gange – men jeg kan ikke huske at noen av dem ga meg noe særlig motivasjon til å bli enda flinkere å svømme, gange eller sy etter oppnådd belønning. Derimot hadde jeg en liten håndfull opplevelser i klasserommet som klarte å skape nettopp slik indre motivasjon. La meg fortelle om en av dem:
På videregående hadde jeg tysk B-språk. Jeg slet litt med grammatikken, faget var greit nok, men ikke noe jeg tenkte så mye på utover å levere inn de obligatoriske oppgavene og møte opp til prøver med ordbok og penn. Læreren var selv tysk, og abonnerte på et tysk nyhetsmagasin. En dag kom hun bort til meg i klasserommet med en utgave av dette bladet, som hadde en lengre artikkel om et tema læreren visste jeg interesserte meg sterkt for. Jeg leste artikkelen – på tysk – og lærte sikkert litt tysk av det. Men det viktigste var ikke tysken jeg lærte der og da, det var opplevelsen av et språk som faktisk hadde et liv utenfor lærebøkene. Jeg erfarte plutselig at tysk kunne brukes til noe. Klart jeg visste det fra før, sånn rent intellektuelt. Men som skoleelev lever man i en liten boble av skolebøker og læringsmål, og det er ganske fjerntliggende hva det man lærer skal kunne brukes til senere. Det oppdager man først når man kommer ut i arbeidslivet, hvis man ikke er heldig og får en dyktig lærer som ser hvem du er og klarer å vise deg hva denne tysken, norsken eller matten faktisk skal være godt for. Og der ligger motivasjonen. Året etter valgte jeg fordypning i tysk.
Tittelen spør: Hvordan motiverer man mennesker? Spør heller om hvordan man hjelper mennesker å finne fram til sin egen motivasjon.
Vil du lese mer? Stuart Sutherland skriver om temaet i boken Irrationality, som har mange henvisninger til kilder og videre lesning. Psykolog Magne Raundalen er også inne på dette i et debattinnlegg i Dagsavisen.
Hvit saus med teskje
24. juli 2009Jeg sto og laget lasagne med deilig tykk ostesaus. Den stadig tilbakevendende undringen dukket opp, som den ofte gjør når jeg står og lager hvit saus: Hvorfor finnes det hvit saus på pose i butikken? Hvorfor er det så mange som ikke kan lage hvit saus fra bunnen av?
Ikke ta dette som en snobbete nedvurdering av halvfabrikata og folk som bruker det. Jeg bruker halvfabrikata stadig vekk. Fordi jeg er lat, fordi jeg ikke gidder å lære meg å lage tikka masala fra grunnen av, fordi jeg rett og slett ikke har tid (noen sauser tar mer tid å lage enn andre), eller (som i tilfellet brun saus) fordi jeg synes posesausen smaker bedre enn den jeg lager selv. Men hvit saus er jo så enkelt:
- Smelt en klatt smør i en gryte
- Ha i hvetemel
- Ha i melk til passe tykkelse
Men i dag slo det meg at dette er en oppskrift som passer for to typer mennesker: 1. De som allerede kan lage hvit saus, og 2. De som har nok erfaring med matlaging generelt til at de tar prosessen på sparket ut fra disse hintene. Og de som faller innenfor type 2 hører sannsynligvis til gruppe 1 allerede uansett.
Man kan spørre seg hvorfor akkurat hvit saus er så viktig å skulle lage fra grunnen av. Sausen står jo der i sauseposehyllen, sammen med den brune sausen, bearnaisen, peppersausen, fiskesausen og pastasausen. Men hvit saus er selve grunnsausen. Hvis du kan lage hvit saus, kan du plutselig lage din egen lasagne, fiskegrateng, skinkegrateng, mac-and-cheese, fantastiske fiskesaus eller uforlignelige bechamel til ethvert formål. Med en fløyelsmyk, smørdeilig smak og konsistens, noe helt annet enn den vannaktige, triste posesausen.
Derfor, dagens matlagingskurs:
Hvit saus – med teskje!
Finn fram en gryte med tykk bunn.
I gryten har du en klatt smør. Mengden avhenger av hvor mye saus du trenger. Til lasagne bruker jeg omtrent 75 gram, det blir omtrent trekvart liter saus. Jeg liker mye ostesaus i lasagnen. But I digress. Tommelfingerregelen er omtrent 10 gram smør per desiliter saus du vil ha, men det kommer selvsagt an på hvor tykk sausen din skal være. Prøv deg fram, og lag heller litt for mye enn litt for lite. Ingrediensene er billige.
Når smøret er smeltet, ta gryten av platen. Rør rundt litt og vent til det ikke freser lenger.
Dryss hvetemel over smøret, en spiseskje av gangen, og rør det inn med en visp. Når du har en ganske tykk, men fremdeles flytende blanding, er det passelig. Dette er ingen eksakt vitenskap, blandingen trenger ikke være nøyaktig så-og-så tykk for at sausen skal bli bra.
Nå skal du ha i melken. Dette er punktet mange kvier seg litt for. Det er nemlig her det er potensiale for klumper. Men slapp av – du fikser det! Trikset kommer her:
Rør godt med vispen mens du heller melken i smørjevningen i en jevn stråle. Du vil ikke ha for mye melk på en gang. Da isolerer du jevningen uten at den får nok friksjon til å blande seg ut med resten av væsken. Du vil heller ikke ha for lite melk. Blandingen begynner nemlig å tykne ganske raskt når den møter den kalde melken. Ikke så veldig rart når man tenker over det, smør stivner jo når det blir kaldt. Derfor gjelder det å helle nok melk oppi til at smørjevning og melk til sammen blir en jevn saus.
Nå tenker du sikkert “åhåi, dette høres komplisert ut. Jeg tror jeg satser på ferdigsausen likevel”. Men det er faktisk ikke så vanskelig som det høres ut som. Visp med den ene hånden og hell melk med den andre mens du ser på hva som skjer i gryten, så blir det helt utmerket klumpefri saus av det. Uten magi. Det er veldig, veldig enkelt. Gi det en eneste sjanse, så ser du hvor enkelt det er! Lov meg det, prøv én gang?
Sett gryten tilbake på platen på middels varme. Fortsett å røre. Nå skal sausen tykne. Tilsett mer melk etterhvert som den tykner. Det tar ikke mer enn noen minutter, men for de av oss med litt trening og angst for å kjede seg går det fint å røre med den ene hånden og holde en bok med den andre. I begynnelsen kan det være lurt å droppe boken. Triks nummer to er nemlig å tilsette mer melk med en gang vispen begynner å gå tregere rundt i gryten.
Når sausen har sluttet å tykne, sper du den ut til den tykkelsen du vil ha. Nå kan du ha i godsaker. Store mengder revet ost til bechamelsaus. Revet muskatnøtt er godt til mange formål. En terning grønnsaksbuljong gir en deilig fiskesaus.
Kort oppsummert:
- Smelt smør i en gryte
- Ta gryten av platen
- Ha i hvetemel og rør
- Ha i melk og rør mer
- Sett gryten tilbake på platen, middels varme
- Rør
- Ha i mer melk etterhvert som sausen tykner. Rør.
Best at mannfolka tar seg av de viktige tingene, ja
22. juli 2009Papirutgaven til BT kjører som hovedoppslag i dag en sak der Huseiernes Landsforbund ber menn ta kontrollen over huskjøpet. De mener kvinner bryr seg for mye om kjøkkeninnredning og stemning, og for lite om fuktproblemer og det elektriske anlegget. Løsningen deres er at mennene skal ta over kontrollen over huskjøpet igjen.
Jeg ser ikke bort fra at de kan ha rett i problemstillingen, men all den tid også single kvinner kjøper hus (og dessuten at vi lever i 2009), ville det ikke være mer hensiktsmessig å be kvinnene skjerpe seg?
Innviklede pupper
20. juli 2009I forrige uke vandret det en link til puppeforskning rundt på nettet. Astrid Krog og Frida Kahlisto samler inn informasjon til en bok om pupper, og ber nett-kvinner om å delta i en spørreundersøkelse. Jeg har vært inne og sett på undersøkelsen et par ganger og ennå ikke besvart den. Den er altfor vanskelig å svare på.
For det første: “Synes du brystene dine er fine?”. Tja. De var jo finere før. Nå er de slappe og har strekkmerker. Men de er jo mine. Jeg ville ikke byttet dem ut. Så de er jo fine nok for meg. I alle fall på sånne dager der jeg generelt er fornøyd med meg selv. På sånne andre dager, der appelsinhuden framstår som krokodilleskinn og enhver kvise er på størrelse med en geletopp, er de ikke særlig fine. Jeg har ikke komplekser for puppene mine, men må ærlig innrømme at de har sett yppigere dager. Men det går ikke an å svare “Helt greie nok, stort sett”.
“Er brystene dine en erogen sone?”. Vel. Når jeg er i humør til det? Det er ikke bare å legge en hånd på puppen og så tenner jeg. På den annen side kan selv skulderen være en erogen sone om jeg er i det humøret. Vanskelig å svare, altså. Og “Liker du at brystene dine blir berørt/befølt under parsex?”. Joa, av og til? Ikke alltid. Svaralternativene er Ja, Nei og Vet ikke. Jeg savner et alternativ for “Både ja og nei, det kommer an på, av og til”.
“Liker du å bruke sexy undertøy / BH som krydder i parsex?”. Jeg kan jo ikke godt svare nei. Det er jo ikke noe jeg misliker. Men jeg gjør det sjelden, det er ikke noe jeg kommer på, rett og slett. Så da kan jeg vel ikke svare at jeg liker det. Men det er jo ikke det at jeg ikke vet. Skulle hatt et svaralternativ for “Joa, helt greit det, sikkert”.
Og sist men ikke minst, tilgi min ignoranse på feltet: Hva er en brystorgasme? I min naivitet trodde jeg alle orgasmer kom fra klitoris. Jeg har sannsynligvis gått glipp av noe her.
Feilslutning om kjønnsforskjeller
16. juli 2009BT har en sak i dag om systematiske kjønnsforskjeller i hvordan kvinner og menn omtales i Forsvaret. Personen som har gjort undersøkelsen legger vekt på at dette hovedsakelig dreier seg om ubevisste holdninger fra skribentenes side. Sjef for Forsvarets mediesenter, Endre Hjelseth, avviser beskrivelsen med begrunnelsen “I vår redaksjonelle stab er det faktisk bare kvinnelige journalister”.
Det kan virke som Hjelseth innbiller seg at kvinner automatisk er fri for ubevisste, vaneskapte tankemønstre om kjønn og kjønnsforskjeller, kun i kraft av å være kvinner. Det ville være fint å kunne påberope seg, men jeg må skuffe ham med at jeg og mine medsøstre nok er like menneskelig feilbarlige på det feltet som menn er.
Siste nytt: Journalister kan ikke statistikk
15. juli 2009Dagbladet har i dag en sak om to jenter i samme klasse som har blitt syke. Det er ikke samme sykdom de har fått, den ene har fått lammelser og den andre har ME. Grunnen til at disse historiene kobles sammen er at jentene gikk i samme klasse, og begge fikk MMR-vaksinen en stund før de ble syke.
Siden 1983 har nesten alle norske barn fått MMR-vaksine rundt tolvårsalderen. Vi snakker om barnekull på mellom 55.000 og 60.000 per år. Dersom to av hundretusenvis av barn blir syke når de er tolv-tretten år gamle gir det absolutt ingen grunn til å peke på akkurat denne vaksinen som årsak, selv om hendelsene faller noenlunde sammen i tid.
At de to gikk i samme klasse kan umulig heller ha noe å si. For det første er vaksinen denne klassen har fått akkurat den samme som den vaksinen alle de andre barna har fått. Dernest er det en statistisk usannsynlighet i seg selv at en hendelse (for eksempel sykdom) fordeler seg helt jevnt utover en tilfeldig valgt parameter (for eksempel geografisk inndelte klasser). Det er altså større sannsynlighet for at man av og til vil se to barn i samme klasse som blir syke, enn at det aldri vil være mer enn ett barn som blir syk i en gitt skoleklasse.
Hva Dagbladet prøver å få fram med denne saken er ikke helt klart. De siterer selv eksperter som har pekt på de samme sammenhengene som jeg oppsummerer over, og som sannsynligvis har gjort det med langt større utførlighet og mer grunnlagsdata enn jeg sitter på. Det er ingen tvil om at vaksiner i enkelte tilfeller kan ha bivirkninger, og det er ikke irrasjonelt å holde en debatt om hvorvidt ulempene ved vaksiner oppveies av fordelene. Det er heller ikke umulig at sykdommen til en eller begge jentene faktisk kan ha sammenheng med vaksinen, selv om det er usannsynlig. Problemet ligger i bruken av korrelasjon til å bevise kausalitet. Det er absolutt, fullstendig meningsløst å bruke dette utvalget av hendelser til å henvise til noen form for sammenheng, og ingressen som henviser til at “To av tolv vaksinerte i samme klasse ble alvorlig syke” er tendensiøs og tatt ut av enhver form for kontekst. Slik fyrer Dagbladet oppunder en konspiratorisk tankegang, godt støttet av advokaten som får lov å få siste ord i saken.