For å begynne med det underliggende premisset: Ebok-bransjen er fremdeles svært ung og umoden. De tekniske utfordringene er stort sett løst, selv om teknologien selvsagt kommer til å bli bedre og bedre i årene framover. Men på format- og markedssiden er det fremdeles en vei å gå.
Etter Amazon slapp sin Kindle for verden utenfor USA har ebøker vært grundig diskutert her i Norge, om enn i en ganske smal krets av bloggere. Eirik Newth er kanskje den mest aktive lesebrett-skribenten, og verdt å lese, spesielt om du er interessert i flere og mer detaljerte betraktninger enn jeg går inn på her. Martin Bekkelund har også skrevet noe om temaet, og kommer til en annen konklusjon enn meg.
Ett av de viktigste temaene i debatten er frihet – frihet til å kjøpe bøker fra en hvilken som helst kilde og lese dem på sitt lesebrett, og det å eie en bok man har kjøpt, og dermed kunne låne den bort, videreselge den, overføre den til et annet lesebrett fra samme eller en annen leverandør.
For meg er dette temaet knyttet opp mot et annet poeng som i prinsippet er underordnet, men i praksis er mye viktigere: Tilgangen på bøker. Uansett format er altfor få bøker tilgjengelig for lesebrett. Kun de mest innbitte DRM-motstandere vil kjøpe et fritt og åpent lesebrett med 10.000 tilgjengelige titler dersom konkurrenten tilbyr et låst lesebrett med 300.000 tilgjengelige titler.
Det er her Kindle har sin store markedsfordel akkurat nå. Amazon tilbyr mange bøker å velge mellom, og for å lese dem må du ha en Kindle. Mange av oss legger allerede igjen store summer hvert år hos bokgiganten, vi stoler på dem, synes det er enkelt å handle der, og bruker anbefalingene og leseranmeldelsene aktivt for å finne nye bøker å lese. Derfra er det et bittelite skritt til å kjøpe og bruke en Kindle, og et mye større skritt å først finne ut av andre mulige lesebrett man kan kjøpe, hvilke formater de støtter, hvor man kan kjøpe ebøker i disse formatene, og hva slags utvalg av titler som tilbys hos de ulike leverandørene, og deretter kjøpe, laste ned og overføre filene til lesebrettet via USB. Jeg, som teknologiinteressert, litteraturinteressert og svært aktiv nettbruker orker ikke helt å sette i gang med denne utforskningen, ikke når jeg kan få en haug bøker rett i fanget på et sekund, fra en diger bokbase, uansett hvor jeg befinner meg i øyeblikket, for et par tusenlapper pluss en ti-tjue-femti kroner per bok. Og når jeg ikke gidder, hvor mange mindre teknologiinteresserte kommer til å gidde?
Ebøker og lesebrett må bli mye, mye enklere før det vil ta av i markedet. For det norske markedets del er tilgjengeligheten på norske bøker, både nye og gamle, det viktigste. Mange nordmenn leser mye engelske bøker, men de fleste bøker leses på norsk. Og selv de som gjerne leser engelsk, vil gjerne ha tilgang til det som skrives av norske forfattere.
Dernest kommer selve bokkjøpet. Når kunden har vent seg til å sitte på en benk i parken, trykke på noen knapper og få boken sin rett på brettet i løpet av sekunder, vil leverandører som krever at boken må handles på en nettside, lastes ned til PCen, og overføres til lesebrettet via kabel og kanskje til og med spesiell programvare, tape i konkurransen. Dessuten har folk vent seg til at alt er tilgjengelig på ett sted. Jeg vil handle i én butikk som fører et stort utvalg av titlene som finnes på markedet, både norske og engelske. Dersom jeg er misfornøyd med servicen og prisene i denne butikken, vil jeg skifte til en annen butikk. Det er slik dagens nettbokhandler fungerer, de som sender ut papirbøker. Jeg tør spå at markedet for ebøker ikke vil ta av før konkurransen skjer på service og pris på samme måte som i andre markeder.
Vil jeg dermed anbefale folk å vente med å anskaffe seg en Kindle eller et annet lesebrett? Ikke nødvendigvis. De er ikke spesielt dyre, og uendelig praktisk på reise og til å lese på sengen. Formatkrigen er ikke over, men de aktuelle konkurrentene er sterke nok til at formatet ikke kommer til å dø – skulle noen av dem bli faset ut vil det komme tjenester for å omformatere dine gamle ebøker til et av vinnerformatene. Og i alle tilfelle vil du kunne lese de gamle bøkene om igjen på lesebrettet du allerede har, eller på PC-skjermen, selv om du senere anskaffer et annet brett som støtter andre formater.
Hvis du har nytte av et lesebrett i dag og et par tusenlapper å svi av, så slå til nå. Det vil gå minst et par år før detaljene er glattet ut, og i mellomtiden kan man like gjerne kose seg med å lese. Bare tenk på hvor mange gode filmer de gikk glipp av, de som satt på gjerdet og ventet på at VHS-mot-Betamax skulle få en løsning. (Men i motsetning til både Betamax og VHS, tror jeg ikke papirboken kommer til å forsvinne i min levetid)