Vinner av Bjørn Sundquist-konkurransen

30. november 2009

Som eneveldig hersker på bloggen erklærer jeg følgende vinner av Bjørn Sundquist-konkurransen:

Tom Ivar, med kandidaten Kirjan Waage, Sundquist-tall: 5

Hvorfor? Uendelig er nemlig ikke et tall. Utfordringen var å finne det lengste forbindelsesrekken. Der ingen forbindelse eksisterer, kan man heller ikke tallfeste avstanden mellom to punkter. De som gjerne vil fundere litt mer på konseptet uendelighet, kan kose seg med min gamle bloggpost fra 2004 om tellbar uendelighet.

Oppdatering: Den heldige vinner kan nå sette seg godt til rette foran postkassen og vente på sitt årsabonnement på Make:.

Ramsløkkylling med couscous

24. november 2009

Denne middagen er klar på et kvarter.

Lag couscous med chili og hvitløk etter oppskriften fra futtpølsemiddagen og la den svelle mens resten av maten gjøres klar.

Del kyllingfilet i biter og ha dem i en skål. Vend kyllingbitene i en spiseskje ramsløkpuré og litt nykvernet pepper. Skjær en løk i skiver og surr dem i stekepannen på middels varme til løken er myk, men ikke brun. Skru opp varmen litt, og ha i kyllingbitene. Stek til kyllingen er gjennomstekt. Ha couscousen i stekepannen sammen med løken og kyllingen, bland godt, og server.

Muffins med bacon og lønnesirup

22. november 2009

Via baconforumet på Underskog kom jeg over en amerikansk oppskrift på bacon- og lønnesirupmuffins. To gode ting puttet oppi en tredje god ting kan jo ikke bli feil, så oppskriften ble testet som lørdagsfrokost. Her er den tilpasset norske mål:

  • 4,7 dl hvetemel
  • 3 ts bakepulver
  • 1 egg
  • 1,2 dl melk
  • 1,2 dl nøytral matolje (f.eks rapsolje)
  • 1,5 dl lønnesirup (100%)
  • 250 gram bacon

Sett ovnen på 200 grader. Skjær baconet i små terninger og stek det godt. Bland bakepulveret og melet i et litermål. Visp sammen alt det våte i en bakebolle. Rør melet i det våte, bland inn baconet, og fordel i 12 muffinsformer. Stek i ovnen i 25 minutter.

Smaken er, ikke overraskende, til forveksling lik pannekaker med bacon og lønnesirup. Fordelen er at muffins er langt mindre klissete, langt mer portable, og holder seg bedre i kjøleskap til dagen etter. Rester kan varmes i mikroen og smaker nesten som nylaget.

Konkurranse: Finn det høyeste Bjørn Sundquist-tallet

19. november 2009

The Oracle of Bacon er en nettside som lar deg regne ut separasjonsgraden (eller avstanden, om du vil) mellom to skuespillere, basert på hvem som har spilt i film med hvem. Utgangspunktet er Kevin Bacon, men man kan regne ut tallet for en hvilken som helst annen skuespiller som er registrert hos IMDB.

Jeg lanserer derfor en liten konkurranse her på bloggen: Den av dere som kan poste kommentaren, eventuelt egen bloggpost med tilbakeping, med det høyeste Bjørn Sundquist-tallet for en nålevende norsk filmskuespiller, vinner en liten overraskelse i posten. Hvis det er flere med like tall blir det trekning mellom dem.

Fristen er søndag 22. november ved midnatt. The hunt is on!

Retningen mot et marked for lesebrett og ebøker – enkelhet trumfer alt

17. november 2009

For å begynne med det underliggende premisset: Ebok-bransjen er fremdeles svært ung og umoden. De tekniske utfordringene er stort sett løst, selv om teknologien selvsagt kommer til å bli bedre og bedre i årene framover. Men på format- og markedssiden er det fremdeles en vei å gå.

Etter Amazon slapp sin Kindle for verden utenfor USA har ebøker vært grundig diskutert her i Norge, om enn i en ganske smal krets av bloggere. Eirik Newth er kanskje den mest aktive lesebrett-skribenten, og verdt å lese, spesielt om du er interessert i flere og mer detaljerte betraktninger enn jeg går inn på her. Martin Bekkelund har også skrevet noe om temaet, og kommer til en annen konklusjon enn meg.

Ett av de viktigste temaene i debatten er frihet – frihet til å kjøpe bøker fra en hvilken som helst kilde og lese dem på sitt lesebrett, og det å eie en bok man har kjøpt, og dermed kunne låne den bort, videreselge den, overføre den til et annet lesebrett fra samme eller en annen leverandør.

For meg er dette temaet knyttet opp mot et annet poeng som i prinsippet er underordnet, men i praksis er mye viktigere: Tilgangen på bøker. Uansett format er altfor få bøker tilgjengelig for lesebrett. Kun de mest innbitte DRM-motstandere vil kjøpe et fritt og åpent lesebrett med 10.000 tilgjengelige titler dersom konkurrenten tilbyr et låst lesebrett med 300.000 tilgjengelige titler.

Det er her Kindle har sin store markedsfordel akkurat nå. Amazon tilbyr mange bøker å velge mellom, og for å lese dem må du ha en Kindle. Mange av oss legger allerede igjen store summer hvert år hos bokgiganten, vi stoler på dem, synes det er enkelt å handle der, og bruker anbefalingene og leseranmeldelsene aktivt for å finne nye bøker å lese. Derfra er det et bittelite skritt til å kjøpe og bruke en Kindle, og et mye større skritt å først finne ut av andre mulige lesebrett man kan kjøpe, hvilke formater de støtter, hvor man kan kjøpe ebøker i disse formatene, og hva slags utvalg av titler som tilbys hos de ulike leverandørene, og deretter kjøpe, laste ned og overføre filene til lesebrettet via USB. Jeg, som teknologiinteressert, litteraturinteressert og svært aktiv nettbruker orker ikke helt å sette i gang med denne utforskningen, ikke når jeg kan få en haug bøker rett i fanget på et sekund, fra en diger bokbase, uansett hvor jeg befinner meg i øyeblikket, for et par tusenlapper pluss en ti-tjue-femti kroner per bok. Og når jeg ikke gidder, hvor mange mindre teknologiinteresserte kommer til å gidde?

Ebøker og lesebrett må bli mye, mye enklere før det vil ta av i markedet. For det norske markedets del er tilgjengeligheten på norske bøker, både nye og gamle, det viktigste. Mange nordmenn leser mye engelske bøker, men de fleste bøker leses på norsk. Og selv de som gjerne leser engelsk, vil gjerne ha tilgang til det som skrives av norske forfattere.

Dernest kommer selve bokkjøpet. Når kunden har vent seg til å sitte på en benk i parken, trykke på noen knapper og få boken sin rett på brettet i løpet av sekunder, vil leverandører som krever at boken må handles på en nettside, lastes ned til PCen, og overføres til lesebrettet via kabel og kanskje til og med spesiell programvare, tape i konkurransen. Dessuten har folk vent seg til at alt er tilgjengelig på ett sted. Jeg vil handle i én butikk som fører et stort utvalg av titlene som finnes på markedet, både norske og engelske. Dersom jeg er misfornøyd med servicen og prisene i denne butikken, vil jeg skifte til en annen butikk. Det er slik dagens nettbokhandler fungerer, de som sender ut papirbøker. Jeg tør spå at markedet for ebøker ikke vil ta av før konkurransen skjer på service og pris på samme måte som i andre markeder.

Vil jeg dermed anbefale folk å vente med å anskaffe seg en Kindle eller et annet lesebrett? Ikke nødvendigvis. De er ikke spesielt dyre, og uendelig praktisk på reise og til å lese på sengen. Formatkrigen er ikke over, men de aktuelle konkurrentene er sterke nok til at formatet ikke kommer til å dø – skulle noen av dem bli faset ut vil det komme tjenester for å omformatere dine gamle ebøker til et av vinnerformatene. Og i alle tilfelle vil du kunne lese de gamle bøkene om igjen på lesebrettet du allerede har, eller på PC-skjermen, selv om du senere anskaffer et annet brett som støtter andre formater.

Hvis du har nytte av et lesebrett i dag og et par tusenlapper å svi av, så slå til nå. Det vil gå minst et par år før detaljene er glattet ut, og i mellomtiden kan man like gjerne kose seg med å lese. Bare tenk på hvor mange gode filmer de gikk glipp av, de som satt på gjerdet og ventet på at VHS-mot-Betamax skulle få en løsning. (Men i motsetning til både Betamax og VHS, tror jeg ikke papirboken kommer til å forsvinne i min levetid)

I denne dunkelt berusede prosessen

16. november 2009

Sist jeg omtalte en bokanmeldelse av Pål Gerhard Olsen, valgte jeg å anonymisere skribenten for å ikke henge ham ut. Men nå har jeg gitt opp. Mange av skriveriene ligger uansett på nett til allmenn forlystelse, og jeg begynner nesten å tro at han er morsom med vilje. Bare hør, fra dagens anmeldelse av Jenny Hvals debut “Perlebryggeriet”:

Som dagene går, oppviser i tillegg Carral en atferd som arter seg som en miming av bryggeriets langsomme metamorfose. I denne dunkelt berusede prosessen der forråtnelse og forfall gir støtet til nye livsformer, oppstår det en gjensidig tiltrekning mellom henne og den androgynt utseende og tenkende og følende Jo. Legger vi så til en mannlig nabo med skrivekløe som tar for seg seksuelt av de to venninnene etter tur, men som i virkeligheten trolig er offer for et grumt renkespill, har vi noen grunntrekk av en bok som fascinerer med finurlig intellektuell tankekraft filtret inn i kjøttfulle skildringer av kroppsfunksjonenes sanselige selvoppgivelse.

Jeg er stum. Mellom fnisingen.

Bokstavelig talt

15. november 2009

Internett har brakt remiks-kulturen til nye høyder. At en kunstner lager sin egen vri på en annen kunstners verk er ikke noe nytt, men i løpet av noen ganske få år, etter at nedlasting av lyd og video ble tilgjengelig og realistisk for hvem som helst, blir de nye variantene spredd i rekordfart. Dette fører av og til til bølger der en bestemt form for remiks blir en egen sjanger. Den mest kjente slike sjangeren er naturligvis lolcats. Konseptet er enkelt og tilgjengelig uten særlig kunnskaper om verken teknologi eller kunst. Hvem som helst kan finne et kattebilde, legge på en tekst med lolcat-kompatibel grammatikk og rettskrivning, og være en del av den kreative bølgen.
funny pictures of cats with captions

En mer avansert variant finner du i “literal videos”, eller bokstavelige videoer. Som regel er det musikkvideoer som får gjennomgå, og konseptet er å ta en original musikkvideo og legge på nytt lydspor og (ofte) undertekster. Synes du av og til innholdet i musikkvideoer blir litt fjerne fra hva sangen egentlig handler om? Ikke når den gjøres bokstavelig. I denne sjangeren får du høre nøyaktig hva som skjer på skjermen. Ta for eksempel denne varianten av Billy Idol – White Wedding:

En annen klassiker er A-ha – Take on me, som du må til Youtube for å se. Og har du fått med deg ninjaene i Bonnie Tylers Total Eclipse of the Heart?

Langt fra alle bokstavelige versjoner er særlig gode, ettersom de ikke bare krever en god ide og tekst, men også noen som kan synge, og helst synge så likt originalvokalisten som mulig. De beste bokstavelige versjonene er der det tar litt tid før du innser at det ikke er originalen.

Snart våken igjen

14. november 2009

Hei, bloggen. Du har vært forsømt i det siste, men nå er det på tide å vekke deg til live igjen. Siden sist har jeg gjort veldig lite. Stort sett sovet. Derfor har jeg ikke blogget om Kindlen jeg har kjøpt og alt som kan sies for og imot en Kindle. Jeg har heller ikke blogget om Datalagringsdirektivet, eller chiliplanten min som har fått flotte røde chilifrukter som smaker kjempesterkt.

Men nå kommer det seg. Den kommende uken er dedikert til å rulle livet mitt i gang igjen. I morgen skal vi bake pepperkaker, og for første gang har jeg laget deigen selv i stedet for å kjøpe den på IKEA. Kanskje jeg klarer en liten time med hagearbeid i løpet av uken, i det minste få rakt bort alt løvet som har samlet seg. Julegaver må jeg også begynne å tenke på. Men en ting av gangen. Bloggen skal i alle fall få litt mer oppmerksomhet nå som hjernen begynner å komme ut av dvalemodus. Håper dere ikke har forlatt oss i mellomtiden, kjære lesere!

Høst ute, høst inne, høst i hjertet, høst i sinnet

1. oktober 2009

Det skjer lite her på bloggen for tiden. Jeg er sliten for tiden, delvis sykmeldt og mangler den helt store inspirasjonen til skriverier. I mellomtiden anbefaler jeg at du:

Fra barn og fulle folk…

25. september 2009

Toåringen dypt opptatt av duplo-klosser, mens mammaen prøver å forhøre seg om hva hun har gjort i barnehagen i dag:

  • Meg: Hva fikk dere å spise i barnehagen i dag?
  • Snuppa: Mhm
  • Meg: Tomatsuppe?
  • Snuppa: *nikker samtykkende*
  • Meg: Med makaroni?
  • Snuppa: *nikker samtykkende*
  • Meg: Og flodhestbiter?
  • Snuppa: *nikker samtykkende*