Vanligvis får jeg ikke noe annet enn regninger i posten. Som regel får jeg ikke det engang, siden det meste av regninger går over efaktura eller lignende systemer. Men i dag fikk jeg hele fire morsomme ting på en gang!
Hvor skal jeg begynne å åpne?
Malcolm McLaren kommer til Oslo 11. mai.
1. Han skal holde foredrag i rokokkosalen på Grand Hotel
2. Billettprisen blir 850 kroner
Er det meg, eller er det et snev av grunnleggende ironi her?
Aftenposten skriver om problemer blinde har med dårlig programmerte nettsider. La meg sitere litt fra artikkelen, inkludert HTML-koden artikkelen er merket opp med:
<p class=”mellomTittel”>Vanskelig å surfe</p>– Jeg kan for eksempel ikke “se” hva som er overskrifter, linker, eller menypunkter på en dårlig programmert side, sier Morten Tollefsen.
<p></p><strong>Det er viktig </strong>at linktekstene på en nettside beskriver hva som finnes på siden det linkes til. “Les mer” er en dårlig beskrivelse. […] <p></p>Les mer om tilgjengelighet på nett <a href=”http://medialt.no/index.asp?pageId=3″><b>HER</b></a>
Kanskje det er på tide for Aftenposten å skifte publiseringssystem?
Forskjellen føles ikke så stor. Men det er likevel moro å ha bursdag! Kake, presanger og flagg på pulten! Og velge akkurat-det-man-vil-ha til middag! Dessuten er dette dagen da man slipper å argumentere eller forhandle seg til noe som helst: “Men jeg har bursdag” er det eneste argumentet man vil trenge i en hvilken som helst diskusjon.
Observante lesere vil legge merke til at jeg har en ny link oppe i høyre hjørne, “Leseliste”. Det vil si, de fleste leser vel bloggen via RSS, så da har de nok ikke sett linken. Uansett, om du følger linken vil du komme til min splitter nye liste over hvilke bøker jeg har lest i år. Ettersom jeg ikke har begynt å skrive den før nå er det kanskje en bok eller to fra begynnelsen av januar som mangler, jeg husker ikke helt hva jeg har lest. Men fra nå av er i alle fall ambisjonen å oppdatere listen med jevne mellomrom. Det blir ingen terningkast, men hvis du lurer på hva jeg syntes om en bok er det bare å sende en mail.
Jeg leste i et blad i dag at man får 4000 kroner i støtte til anskaffelse av pelletskaniner. Jeg var kanskje litt uoppmerksom mens jeg leste.
Jeg leste avisen etter jobb i dag. Et godt stykke bak i nyhetsseksjonen leste jeg overskriften “Få journalister til stede da Mette-Marit omkom”. Min eneste reaksjon var at det var da litt pussig at en sånn nyhet kom såpass langt bak i avisen.
Jeg har vært på jobb i Oslo noen uker. Det har blitt mye jobb og enda mer øl.
For å begynne med det viktigste: Det du ser til høyre er et skjermbilde av widgeten SimAquarium, den hotteste snakkisen på jobb denne uken. Hvor mange fisk har du? Har du kjøpt en delfin ennå? Og hvor fort formerer guppiene dine seg?
Når man bor på verdens minste hotellrom blir det fort til at man heller går ut og drikker øl enn å sitte på hotellet på kvelden. Vel, antakelig har de fleste hotellrom denne effekten, uansett størrelse. Arve introduserte meg for operakvelder på Underwater pub, der man kan drikke øl og høre ekte, levende operasangere på kloss hold. Dette foregår to ganger i uken, og jeg klarte å få med meg tre kvelder på to uker. Jeg har aldri vært noe særlig opptatt av opera, men nå er jeg blitt inspirert til å sette meg litt mer inn i denne musikkformen. Medsammensvorne i øldrikking har vært blant andre Arve, Chaals, Anne, Axel, Rijk, Tarquin og andre kolleger.
I tillegg til å drikke øl har jeg spilt brettspill, deriblant Carcassonne, Ticket to Ride, Ricochet Robots, Bohnanza og Roborally, med Kam, Wilhelm, Peter, Øyvind, Anne og David. I tillegg til å omgi meg med alle disse kollegene jeg ikke ser til vanlig her på hjemmekontoret mitt har jeg rukket å få i meg sushi sammen med min venn og ikke-kollega Didrik og wok og enda litt mer øl sammen med min venn og eks-kollega Torstein, som det var veldig moro å se igjen etter nesten fire år. Og det får vel være nok navnemisting for én bloggpost.
På jobb har jeg blandet labbene mine i litt dokumentasjon. For øyeblikket skriver jeg om filene som brukes av Opera for Linux. Artikkelen kommer snart til en webserver nær deg. I tillegg har jeg, nærmest ved en inkurie, havnet i stillingen “Core Desktop Test Manager”, noe som i praksis vil bety at jeg kommer til å få enda mer mail og mase enda mer på utviklere. Det kan bli moro.
Jeg har vel forøvrig ikke nevnt Flickr-galleriet mitt her før. Men nå er det gjort. Ta en titt!
Spørsmål: Hva slags gærninger er det som sykler to og en halv mil hver vei for å fotografere roser?
Svar: Ume og Eira.
Jeg regner ikke med å være på mitt mest spretne i morgen.
Faste lesere har fått med seg at sommerferien gikk til Chicago og San Francisco i år. På vei til Chicago forsvant den ene kofferten. Den har ennå ikke kommet til rette, men etter mye om og men har jeg i alle fall fått tak i de rette personene å klage til for å få erstatning for den.
I Chicago var vi i bryllup, i Shedd-akvariet og i Brookfield Zoo. Så dro vi til San Francisco. Rettere sagt, vi fløy til Oakland, kjørte til Mountain View og besøkte Hixie i noen dager. Vi fikk en rundtur på Google, og var på stranden i Santa Cruz og i Big Basin Redwoods.
Så dro vi til San Francisco og var der noen dager. 4. juli så vi på fyrverkeriet sammen med Bloo.
Turen tilbake til Chicago var et eventyr. Eller mareritt. Først fløy vi fra Oakland til Orange County (der de lager motorsykler). Men de hadde ikke fly til oss der, så etter mye om og men ble alle passasjerene sendt med buss til Los Angeles. Mange forsinkelser senere kom vi oss i luften, og var framme i Chicago like før to på natten. Rundt fire var vi på hotellrommet, etter noe ventetid for å få sjekket inn fordi datasystemet var nede, og brukte mesteparten av dagen etter til å sove.
Etter å ha ventet på at det skulle komme vann i kranene igjen på hotellet så vi fikk dusjet gikk vi ut for å handle litt, ta en øl og spise middag. Baren vi gikk på hadde en ganske interessant automat på do. De fleste automater på jentedoer inneholder slike ting som tamponger, bind, kondomer og av og til tannbørste og tannkrem. Denne hadde følgende tre ting:
Den siste formiddagen fikk vi med oss noen matbiter på Taste of Chicago.
Jeg hadde med meg boken Leve, for å fortelle av Gabriel García Márquez, men jeg kom aldri så langt som til å lese den ferdig. Jeg kjøpte en del nye bøker:
Just for fun kan definitivt anbefales. Det samme gjelder Dresden Files, som er en serie typiske privatdetektiv-romaner, med det lille tillegget at privatdetektiven er magiker.
Jeg kjøpte også litt klær, stort sett undertøy. Pysjamasen fortjener å nevnes spesielt: En fantastisk grå og rosa pysj med katt på brystet og katteøyne på rompa.
Når det gjelder mat, fikk vi mye mat og mye god mat. The Bongo Room i Chicago lager fantastiske omeletter og stekte poteter. La Fiesta i Mountain View har utmerket meksikansk mat, og The Stinking Rose i San Francisco har hvitløk i alle rettene sine. Inkludert hvitløksiskrem til dessert. Jeg fikk også fantastiske baby back ribs, og på Panda Express fikk jeg min Orange Flavored Chicken med stekte nudler.
Dessuten kan selv den kjipeste lille kafe i USA lage skikkelig caesarsalat, noe jeg ennå ikke har fått tak i i Norge. Av en eller annen grunn kommer caesarsalaten i Norge alltid med alt mulig rart som sikkert er godt i en salat, men absolutt ikke hører hjemme i en caesarsalat – for eksempel tomater, agurk og kylling. Dessuten er de alltid kjipe med parmesanen og dressingen. Hvis noen vet om en restaurant i Norge (helst i Bergen eller Oslo) som serverer caesarsalat med romanosalat, krutonger, skikkelig caesardressing, parmesan og absolutt ingenting annet, så gi meg beskjed.