Jeg henger litt etter i svingene, den siste uken har vært hektisk. Derfor har du sikkert lest dette i en annen blogg allerede, eller for den saks skyld i nærmeste avis. Regjeringen ønsker nemlig å fjerne blasfemiparagrafen, men utvide loven om hatefulle ytringer. Nå skal “kvalifiserte angrep på religion eller livssyn” legges til i straffelovens §185. Denne loven omfatter i dag trusler og hat-ytringer på grunn av etnisitet, seksuell legning, funksjonshemning – og dessuten religion og livssyn. Det er altså snakk om utvidelse av et allerede eksisterende vern – og, om jeg tolker regjeringens pressemelding korrekt, et utvidet vern som kun skal gjelde religion og livssyn, ikke de øvrige gruppene som er dekket i paragrafen.
Et lovvern for spesielle, utvalgte grupper i samfunnet er problematisk i seg selv, fordi det alltid vil finnes grupper som er utelatt. I teorien skulle ikke en slik utvelgelse være nødvendig. Det er historiske og symbolske årsaker til at man har valgt å gi et ekstra sterkt vern til grupper som i praksis har vært spesielt utsatte.
Dernest er det en sentral forskjell mellom punktet om religion og livssyn og de øvrige tre punktene. Svart, funksjonshemmet og homofil er noe du er, mens religion og livssyn er noe du velger. Det ligger noe selvsagt i at man skal slippe å bli hetset og truet for egenskaper man ikke har valgt selv og ikke kan velge bort. Det er mer problematisk (men ikke nødvendigvis galt) å gi et lovvern til grupper som defineres av et valg – et valg om å tro på en gud, eller en annen gud, eller å ikke tro på en gud.
Nøkkelen her er hva vernet består i. I dag nevner loven trusler, forhånelse, hat, forfølgelse og ringeakt. I seg selv gir dette rom for ganske vid fortolkning. I praksis har domstolene vært svært restriktive med å dømme etter denne paragrafen, som alltid må veies opp mot ytringsfriheten. Man kan bare spekulere i hva regjeringen ønsker ved å utvide vernet for religion spesifikt. De har nemlig vært svært ulne i forhold til hva de faktisk ønsker å oppnå. Fortolkningen av loven skal nemlig avgjøres senere, i en “ikrafttredelsesproposisjon”. Man skal altså vedta en lov uten å vite hva man vedtar. Det i seg selv bør få varselklokkene til å ringe.
Du kan signere et opprop mot lovforslaget på opprop.info.