Som om det ikke var nok med Facebook, Underskog, IRC, Jabber, MSN, Ravelry, Flickr, blogg og mail og sms – nå har jeg fått meg Twitter-konto også. Foreløpig er jeg i bootstrapping-modus, så snakk til meg!
Andre nyheter? Jeg har oppgradert bloggen til WordPress 2.8, det spirer i alle pottene bortsett fra to av de fire chiliene, og jeg har brukt altfor mye penger på Amazon nå igjen.
Og i dag blir det et dikt av Gerhard Stoltz, fra Kontrolløren:
et sted i nabolaget legges planer
fremtiden er på sporet av fremtiden
alle penner sminker seg
i påvente av en pressekonferansemånelyset
selges
stykkevis
og delti vakkert
dekorerte
eskerfremtiden har
porselensjakkeog tykk brun pels
på innsiden av hendenefortiden har smil av kritt
og en stemme som knapt høres
når det regnervi bestiller
nåtidog griper
bordkanten
med tennenekelneren
er en fleskebit
Jeg tror knapt jeg noensinne har lest så få bøker som i år. Barn, full jobb og ti sesonger av Stargate SG-1 har kuttet altfor mye ned på lesetiden min. Men noen har det nå blitt. Den observante leser har fått med seg at jeg fører liste. Opptil flere bøker på listen er vrøvl jeg i ettertid innser at jeg kunne ha spart meg for. En god del bøker er ikke på listen fordi jeg begynte på dem men aldri fullførte. Jeg har blitt flinkere til å styre fullføringsmanien og legge fra meg bøker jeg ikke liker.
En fullstendig usortert liste har ikke verdi for andre enn meg selv. Jeg er alltid på utkikk etter bokanbefalinger, så her kommer noen av mine egne, basert på hva jeg har lest i år:
Jeg elsker biografier. Hvor mange av oss har ikke ligget under dynen med lommelykt og pløyd seg gjennom Historien om-bøkene på barneskolen? Jeg husker at jeg begynte på den om Marie Curie en lørdagsmorgen før jeg sto opp. Da klokken var ett var boken ferdiglest, jeg fremdeles uoppstått og svimmel av frokostmangel. Denne biografien om Stalins tidlige år kan også anbefales, den er velskrevet og gir et spennende og ganske nyansert bilde av de hendelsene og personene som førte fram til den russiske revolusjonen. Med på kjøpet får du et tidsbilde av Georgia på slutten av 1800-tallet.
Har du ikke vært borti denne serien? Begynn på begynnelsen. Her får du den gode, gamle hardbarkede, forsofne detektiven – akkurat slik han skal være, med et lite tillegg av magiske evner – i et samtidig Chicago befolket av vampyrer, alver, trollmenn og andre overnaturlige grupperinger. Hver med sin egen agenda. Her finner du fantastisk menneskekunnskap, intrikate historier og neglebitende action i samme bok. Og det aller, aller beste er at det er flere bøker. De blir faktisk til og med bedre utover i serien.
Ok, denne er for spesielt interesserte. Spesielt om du leser den på svensk. Den er gammelmodig i språket og tung å lese selv om den er kort. Men jeg lar meg sjarmere likevel. De er så søte, disse bohemene til Strindberg!
Det er flere av de andre bøkene på listen som også er lesverdige. Men styr unna Orson Scott Card – A war of gifts. Den er meningsløs og irriterende. Jeg elsker Ender-serien. Denne lille boken er bare et forsøk på å uttvære Ender-universet. Han kunne spart seg den.
Hopp gjerne over Gert Nygårdshaug – Afrodites basseng også. Jeg leste den ferdig fordi jeg tross alt var nysgjerrig på hva som ville skje til slutt, men det viste seg at slutten var ganske antiklimaktisk og banal. Underveis ble jeg tvunget til å irritere meg over en belærende skrivestil, stadig avbrutt av forfatterens egne betraktninger rundt skriveprosjektet og hagen sin. Hvis du absolutt må lese en av bøkene hans vil jeg heller anbefale Mengele Zoo.
Første halvpart av Anne-Kat Hærland – Krig og fred og religion og politikk og sånn er morsom i små doser, men ikke føl deg forpliktet til å lese hele. Ha den på do.