Det norske skoleverket er ikke først og fremst kjent for sitt fokus på konkurranseelementet. Noen vil hevde det er en god ting, andre skulle gjerne sett mer av det. Jeg har vært innom temaet tidligere også, og argumentert mot – ikke så mye mot konkurranse, men mot belønning.
Men konkurranse er ikke bare av det vonde. I alle fall for min egen del fungerer konkurransen i seg selv motiverende, så lenge det er konkurransen og ikke belønningen som får fokus.
Amerikanerne har perfeksjonert dette med sine akademiske konkurranser i nær sagt alle fag. Du har sikkert hørt om debatt-konkurransene som jevnlig avholdes på ulike nivåer i det amerikanske skoleverket. De gir ungdommer uvurderlig trening i å tale og debattere, og er ganske inspirerende å være til stede på.
Men debatt er bare toppen av isfjellet. Det konkurreres i fysikk, matematikk, historie… og språk. Nevnte jeg språk? Kanskje Norge skulle hatt noen flere konkurranser? Realfagskonkurransene har jo så smått begynt å komme her også, men andre fag har fremdeles et enormt, uutnyttet potensiale for kvessing av hjerner og blyanter til kamp.
Det jeg egentlig ville frem til i denne bloggposten er nemlig å få vise fram denne:
Fin, vel? Dette er medaljen fra delstatsmesterskapet i latin, i Illinois i 1996. Jeg kom dessverre ikke videre fra delstatsfinalen. Men enn så lenge er det ikke mange her i landet som har medalje i latin!