elektroniske pistler fra kjøkkenet

Teknologi er fint. Egentlig liker jeg teknologi aller best når det er litt vanskelig å få det til å fungere, men ikke så vanskelig at det ikke fungerer etter du har brukt alle kunnskapene dine på å få det til. Da føler man seg litt flink, og det er en fin følelse.

Det fine med teknologi er at det alltid går an å få det til å virke sånn man vil ha det, på ett eller annet vis. Det er noe som ikke går an med mange andre ting. Går det ikke an å koble den ene dingsen direkte til den andre så kan man grave fram noen flere dingser og koble dem sammen på forskjellig vis og så kommer signalene fram til slutt.

Men nok om det. I går så jeg en søt film som het Bend it like Beckham. Den står nå på listen min over filmer å se når man er litt nedfor. Der står fra før Bryllupssangeren (‘Love stinks!’) og den fantastiske Wam&Vennerød-kalkunen Sebastian (‘Jeg kunne jo ikke si jeg hadde sminket meg, så jeg sa jeg hadde røykt hasj’)

Labbetuss har bursdag!

Jeg vet at man ikke skal blogge i fylla. Det fører ikke noe godt med seg. Men nå er jeg ganske full. Jeg er faktisk så full at jeg spiste kebab på vei hjem. Og det gjør jeg bare når jeg er veldig full.

I går natt drømte jeg at Mark og Bloo satt på sengen min og sorterte smykkene sine.

På Finnegans i dag drakk jeg øl. Og så fikk jeg mer øl. Og så fikk jeg enda mer øl. Og så spilte de punk hele kvelden, Ramones og andre godsaker. Og så gikk jeg for å kjøpe mer øl. Og så ga jeg bar-mennene komplimenter for musikkvalget og så sa jeg at jeg hadde bursdag og så fikk jeg øl av dem også. Etterpå spiste jeg kebab.

I går natt fikk jeg to telefoner. Klokka to ringte coronel. Han var full. Coronel har lys kvitrestemme og fniser i fylla. Klokka fire ringte Tor-Erling. Han var også full. I morges husket coronel at han hadde ringt da han dukket opp på irc på formiddagen. Det gjorde ikke Tor-Erling da han ringte meg på formiddagen. Jeg tror det er noe med menn, fylla og mobiltelefoner som ikke hører sammen. Men det er jo litt moro også.

Og så har jeg bursdag i dag.

Det dukket opp en mail i dag som minte meg på at jeg skulle hatt en person til med på folk-å-møte-i-Oslo-listen min. Dette er en oppdatering:

Herman – Gentleman og Linux-fyr som kan mye rart om protokoller og andre sånne ting. Han er blant annet en entusiastisk SkoleLinux-arbeider. Det er alltid hyggelig å prate med Herman. Pen er han også, forsåvidt.

Siden jeg er lodden-og-varm-bakfull og derfor i krysset mellom kåthet og drømmeland har jeg lyst å skrive litt om mennesker. Neste uke jobber jeg i Oslo. Da treffer jeg igjen en del mennesker jeg ikke har sett på en stund, og i alle fall en jeg aldri har truffet før. I alle fall hvis man ser bort fra lange netter på IRC.

Tor-Erling: IRC-mann jeg hadde et lite crush på for noen år siden, men ikke har hatt særlig kontakt med på ganske lenge, før det plutselig dukket opp en mail i innboksen min. Han har også en blog.

Didrik: Norgesmester i dårlige sjekketriks. Er lavmålet nådd? Det gjenstår å se, og en ny anledning byr seg altså snart. Kvinne som jeg er blir jeg sjarmert selv av de dårligste sjekkelinjer, når de blir framsagt med nok entusiasme.

Mark: Nederlender og B-menneske med sans for IRC, litteratur, språk og gode nettlesere, samt øl. Sånt åpner for mange lange nett-netter. Han har også en blog.

Bloo: Avsender av Nibbles og Skittles, som omtalt i forrige post. En tynn, langhåret og likefram amerikaner jeg har stor sans for. Det er noe med mennesker som snakker om alle temaer med like stor selvfølgelighet. Stor fan av Kinderegg.

CBY: Sjefen, en tøff dame. Hun er en veritabel slavedriver, og når hun er sint så er hun sint på en veldig høylytt måte. Hun har også fantastisk humor, og jeg er en sucker for mennesker med dobbel dose bein i nesa.

Nikko: Ser jeg egentlig stadig vekk. Men jeg kommer til å se ham i Oslo også. Og det er jeg glad for, for Nikko er en venn jeg er glad i. Og det er alltid fint å se gode venner.

Plutselig satt jeg her med en blogg jeg også. Det er vel omtrent som å få seg navlepiercing i -99 eller cowboyboots med frynser etter at alle de andre i klassen allerede har satt sine i skapet. Men her er jeg nå, nyskapende eller ei. Det er jo egentlig ingen grunn til å finne opp kruttet stadig vekk. Sånt fører bare til krig, sult og elendighet.

I dag er jeg bakfull. Ikke fryktelig bakfull, bare sånn akkurat passe behagelig slapp i kroppen. Alt jeg mangler er noen som kan stryke meg i nakken. Jeg har derimot en ny sau. Sauen heter Nibbles, og kom i en pakke sammen med en stor pose Skittles. Pakken fikk jeg av en snill kollega.