elektroniske pistler fra kjøkkenet

Å ligge på magen og lese.

På to forskjellige kanter de siste dagene har jeg havnet oppi diskusjoner om hva det vil si å være “en helt vanlig traust norsk person”. Min holdning er at jeg er nettopp det, helt vanlig – og at de aller fleste vennene mine er det også. En streiting, om du vil. Men enkelte deltakere i disse diskusjonene har vært uenige i dette, og i tillegg latt det skinne gjennom at det nærmest er en slags fornærmelse å bli sett på som traust norsk.

La oss se på fakta: Jeg har en helt vanlig norsk middelklassebakgrunn, og det som i dag er en ganske normal utdannelse – mastergrad fra universitetet. Jeg har samboer av motsatt kjønn, leilighet, fulltidsjobb, katt, og barn på vei. Jeg abonnerer på den lokale avisen, kjøper KK en gang i blant, liker å lage mat men tar like gjerne Toro til hjelp om fantasien eller blodsukkeret ikke strekker til. På fritiden treffer jeg venner og har dårlig samvittighet for å ikke trene, og er en ivrig amatørfotograf. Jeg har grønne øyne, kommuneblondt hår og ingen overflod av piercinger eller annen kroppskunst.

Motargumentene: Jeg jobber i en bransje som enn så lenge er mannsdominert, og interesserer meg for teknologi. Jeg kan finne på å iføre meg Exploited-genser og/eller skotskruter, og har vært gjennom det meste av hårfarger og et godt utvalg frisyrer, deriblant ulike variasjoner over temaet “hanekam”. Jeg har drevet en goth-klubb i mange år, og ferdes blant folk i og nær goth-miljøet og relaterte miljøer.

Musikken jeg hører på slår nok litt begge veier, jeg setter gjerne på en plate med Death in June eller russisk ska, men kjøper like gjerne den nyeste til Ane Brun.

Så spørsmålet er: Hvor smalt skal man egentlig definere “vanlig norsk”? Er det kanskje slik at mange som føler seg knyttet til diverse subkulturer mer eller mindre ubevisst definerer begrepet nettopp for å ikke passe inn i det? Om livsstilen din i bunn og grunn er den samme som livsstilen til de fleste andre middelklassemennesker i Norge, men du har enkelte interesser du deler med en smalere gruppe, hvor sær og eksotisk er du egentlig, sammenlignet med alle de andre middelklassemenneskene som også har sine hobbyer, som ikke er de samme som dine?