elektroniske pistler fra kjøkkenet

Jeg har gått med tanker om at jeg i grunn burde skrive litt om meg selv. Men så er det det at jeg vet ikke hva folk gjerne vil vite om meg. Derfor inviterer jeg alle de som leser denne bloggen til å sende meg en epost og spørre om det de gjerne vil vite. Ingen spørsmål er for små eller for store, jeg svarer både på hvilken farge det er på bokhyllen min og hva jeg mener om politikk og religion og sånn. Still så mange spørsmål du vil. Dette er sjansen til å få vite mine innerste hemmeligheter! I alle fall de nest innerste.

Jeg liker å lese filmanmeldelser i avisene. Bergens Tidende har flere gode filmanmeldere, og en som får det til å vrenge seg i meg. Jeg klarer ikke å lese Astrid Kolbjørnsens anmeldelser. Dermed går jeg glipp av beskrivelser av mange gode filmer jeg kanskje kunne tenkt meg å se.

Så hva er galt med Astrid Kolbjørnsens artikler?

Jo.

Hun skriver.

Korte, affekterte setninger.

Med linjeskift etter hver setning.

Svært dramatisk.

Om hverdagslige ting.

Tekst som gjør et større poeng av seg selv enn av innholdet.

Slik at innholdet drukner i mislykket stil.

Alle anmeldelsene er slik.

Hver eneste en.

Uansett hva filmen handler om.

Og nå orker jeg ikke mer.

Kan noen fjerne den dama fra jobben sin?

Jeg er endelig hjemme igjen etter to måneder i Oslo. Her er været som det skal: Kjølig og overskyet. Leiligheten har i det store og det hele overlevd, med unntak av en list på kjøkkenet som må skiftes på grunn av sopp. Den har antakelig blitt liggende våt i lengre tid. Jeg har uansett halvveis planer om å legge fliser bak kjøkkenbenken, om jeg bare får kommet i gang. Skjærefjølen min har dessuten fått en interessant buet fasong, sannsynligvis på grunn av samme vanndam. Det kan gi opphav til et fysisk eksperiment: Vil den rette seg opp igjen hvis jeg legger den i en langpanne med vann og plasserer tunge ting på den? Tre er rare saker.

En annen ting jeg la merke til da jeg kom inn døren var et digert berg av aviser. Ettersom jeg stoppet BT før jeg reiste var det et mysterium hvor avisene kom fra. Jeg kontaktet BT, som bekreftet at avisen min i følge deres systemer hadde vært stoppet hele tiden. Dermed blir det deres oppgave å stramme opp avisbudet sitt, og min oppgave å bli kvitt et halvt tonn med papir. Nærmeste papirinnsamling er sånn omtrent en halv kilometer unna.

Da jeg skulle legge meg gikk det en stund før jeg forsto hva som var galt. Det var stille! Ingen jevn dur av biler, trikker og busser. Bare helt nydelig stille. Jeg kan fremdeles ikke forstå hvorfor folk absolutt skal bo midt i byen, med utsikt til biler og murbygg gjennom eksosbelagte vinduer. Å ta buss i 15 minutter virker som et uoverkommelig hinder for mange.

Nå er jeg i gang med andre runde klesvask – to runder til, så tror jeg alt av både klær og sengetøy skal være rent og pent. Det er sjelden jeg savner tørketrommel, men av og til, når man har sånne store lass med klesvask, kunne det vært kjekt. Men det er kanskje en overdrivelse å kjøpe tørketrommel for bruk to ganger i året.

Neste post på programmet er å handle inn mat. Etter det skal jeg til byen og kjøpe bøker. I går installerte jeg Apache og PHP på maskinen. Jeg regner med at mySQL må på plass etterhvert også. Og så skal jeg på Den Blå Katt og drikke te og spise sjokoladekake, og så hjem og vaske hus. Nå trenger jeg bare en hovedfagsoppgave å skrive, så skal ting gå på skinner.

Jeg har vært på nedoverski for første gang på et sted mellom fem og ti år. Det var moro, men jeg tror jeg fremdeles foretrekker bortoverski. Med bortoverski har man mer roen på seg til å nyte naturen og stillheten og det å være ute i frisk luft. Og så slipper man unna skranglete stolheiser som kan falle ned hvert sekund, og t-krok-heiser som hopper av gårde i rykk og napp og gjør sitt beste for å kaste deg av.

Uansett: Hvis jeg våkner i morgen og kvekker, er alle kriterier oppfylt for at jeg er en and. Om så skulle skje ber jeg om at jeg blir flyttet til en fin dam med rikelig tilgang på brødbitkastende barnehagebarn.

Hvis du, som meg, bruker T9-ordbok til å skrive tekstmeldinger, og intuitivt tror at “pike” kommer like etter “rike” i listen, og ikke følger så godt med på hva du skriver, så kan du komme i skade for å sende meldinger der det står “Slem sild!”

Situasjon: Dagligvarebutikk i hjem-fra-jobb-tid. Lang kø. Kun en kasse åpen.
Hendelsesforløp: En kasse til åpnes. Køen deler seg som vanlig på midten, og fremste del av bakerste ledd havner først i den nye kassen. Men plutselig styrter den gamle damen som sto helt bakerst i køen aller forrest i den nye kassen, foran damen på rundt 30 som allerede sto der. Bak den unge damen står jeg.

Den unge damen (høflig): “Unnskyld?”
Den gamle damen (bryskt): “Hva var det for noe?”
Den unge damen: “Du sto jo bakerst. Du kan da ikke bare snike deg i køen på den måten.”
Den gamle damen (hisser seg opp): “Dette har da ingenting med smiting å gjøre!”
Den gamle damen snøfter og kommer med en lang tirade som gjør det klart at hun mener det er intet mindre enn uforskammet å bli tilsnakket på den måten, og at hun slett ikke drev med noe smiting.
Den unge damen prøver forsiktig å forklare at jo, hun synes i grunn at det å gå fra bakerst i køen og foran den som sto først er sniking.
Den gamle damen hisser seg enda mer opp.
Jeg (som står rett bak den unge damen) synes den gamle damen begynner å bli vel frekk, og bryter inn i samtalen med en kommentar om at jeg også synes at dette må kunne kalles sniking i køen.
Den gamle damen vender oppmerksomheten mot meg, måler meg opp og ned, snøfter, og sier: “Du bør passe på hvordan du ser ut! Med den hanekammen! Passe på utseendet ditt du!”
Jeg (lurer i mitt stille sinn på hva hanekammen min har med kassakøen å gjøre).
Den gamle damen fortsetter å vekselvis snøfte, fornærme meg og gjøre det klart at hun var i sin fulle rett til å gå først i køen.
Jeg: “Og jeg som trodde at eldre mennesker var oppdratt med folkeskikk. Der tok jeg visst feil.”
Den gamle damen blir stille, med et fornærmet ansiktsuttrykk, og stiller seg bak meg i køen (men fremdeles foran mannen hun opprinnelig sto bak).
Jeg betaler for varene mine, blir takket av den unge damen, og går.

*riste på hodet*

Stikkontakt-spøkelset (se 18. november) har vært hos meg igjen. Denne gangen gjaldt det en annen stikkontakt på samme vegg. Pluggen var til oljeovnen min. Ovnen står foran selve kontakten, slik at det ikke er mulig å trekke ut ledningen ved å snuble i den eller komme borti den på annet vis. Ovnen var på da jeg la meg. Da jeg sto opp var rommet kaldt, og pluggen lå pent på gulvet ved siden av kontakten. På samme måte som sist var den andre pluggen i dobbeltstikket urørt. Denne gangen var det snø utenfor, og det var ikke et eneste fotspor i snøen, så min forrige teori om bygningsarbeidere som dunker i veggen duger ikke. Ilderne var i bur. Dørene var låst. Går jeg i søvne?

Da jeg sto opp i morges hadde laptopen 10% batteri igjen. Kontakten lå pent ved siden av stikket i veggen. Den gjenværende batteritiden viser at kontakten må ha blitt tatt ut av stikket ca halvannen time før jeg våknet. Kontakten i stikket like under (mobilladeren min) satt pent på plass. Kontakten til PCen sitter godt på plass og faller ikke ut av seg selv, ikke engang om man snubler i ledningen. Alle dører var låst. Såvidt jeg vet går jeg ikke i søvne. Det var arbeidsfolk utenfor, men de gjorde seg ferdig med den delen av veggen i går. Dessuten var de.. ja, utenfor. Ilderne var i bur. Forklaringer mottas med takk.

I alle fall litt kjendis. Skjønt jeg lurer litt på hvor jeg har skrevet om studentlivet i Bergen. Jeg lurer også litt på hvordan de fant fram til siden min. Såvidt jeg vet er den bare linket fra hjemmesiden min og fra bloggen til Tor-Erling. Og den er ikke indeksert i google.

Influensa

Forøvrig er årets influensa her. Og da mener jeg akkurat her. Mirakelkurer mottas med takk.