Det hender, stort sett på helgedager med pent vær, at jeg får ånden over meg og finner fram et skjørt fra skapet, med strømpebukse og matchende topp. Jeg fjonger håret litt, tar på øredobber og føler meg stilig og pen. Selvtilliten får et puff av anerkjennende blikk og kommentarer (riktignok mest fra samboeren, men likevel). Hver gang lurer jeg på hvorfor jeg ikke fjonger meg hver dag. Det tar jo ikke egentlig så mye mer tid. Likevel, neste regnværsmandag er jeg på dongeri- og t-skjortekjøret igjen.
Teorien min er at dette skyldes samme faktor som får oss til å spise ferdigmat. I de fleste tilfellene tar det jo ikke noe lenger tid å lage mat fra bunnen av. Likevel finnes det dager der bare tanken på å gjøre noe mer enn å koke spaghetti og åpne et glass ferdig pastasaus er uutholdelig. Akkurat som det krever en bevisst tanke å plukke matchende, pene klær ut av skapet, krever det en bevisst tanke å sette sammen tre-fire ingredienser til et måltid.
Av erfaring vet jeg at maten er en treningssak. Jo oftere du lager mat fra grunnen av, jo mer går det på autopilot, og jo mindre krevende føles det. Det blir stadig lenger mellom ferdigmat- eller pizza-på-døren-dagene. Nå har jeg riktignok alltid likt å lage mat, men jeg har ikke alltid vært flink til å lage mat. Jeg har bare gjort mye av det. Før man vet ordet av det føles det vel så naturlig å slenge sammen en hummus og bake focaccia med rosmarin fra egen busk til kvelds-snacks i stedet for å slenge en pizza i ovnen.
Lage mat må man hver dag. Kle på seg også. Derfor mistenker jeg at kjole-fu kan opparbeides på samme måte som mat-fu. Det gjelder å ikke gå for hardt ut, så herved erklærer jeg buksefri mandag. Hver mandag skal jeg gå i skjørt eller kjole, enten det er sol eller regn eller snø eller sludd. Selv om jeg skal sykle til jobb. Selv om ungene har holdt meg våkne halve natten.
Hvem vet, kanskje en dag om fem år blir jeg den damen som folk sier “Hun kler seg alltid så stilig!” om? Det er kanskje ikke blant de store seirene i livet, men hakket mer motiverende enn å være “Hun som alltid går i dongeri og ikke kaster de langermede t-skjortene sine før det er store hull på albuene”. Ønsk meg lykke til!
Lykke til! Jeg kjenner at bukseløs mandag hadde vært deilig, ikke nødvendigvis med skjørt, mer som bare tasse rundt hjemme i det jeg sto opp i, eller muligens en morgenkåpe eller et teppe. Det er definitivt motsatt side av bukseløs-skalaen.
Ja, jeg lurer litt på om den varianten også skal være godkjent. Men kanskje jeg skal satse på bukseløs tirsdag for å hvile ut etter mandagen?
Åja, kjenner meg veldig igjen i at det føles mye mer krevende å kle på seg skjørt og strømpebukse enn å slenge på seg den ukledelige dongeribuksen som jeg egentlig ikke liker! Mitt hete tips er: ha et lager med strømpebukser som du VET er uten hull og andre viderverdigheter. Og bestem deg på forhånd for at i morgen, i morgen skal jeg gå med skjørt.
Tror jeg hiver meg på den buksefrie mandagen, jeg!
På jobben har vi skjørt-og-skjorte-fredag, så den dagen ser alle ganske så fjong ut 🙂 Ellers er jeg enig med Unni; det viktigste er å vite hvor strømpebuksene er og ha et lite lager lett tilgjengelig. Lykke til!
Blir litt inspirert jeg! Kanskje jeg burde slå buksefri mandag sammen med kjøttfri mandag. Må bare vente til jeg passer ordentlig inn i klærerne mine igjen 🙂 .
En løsning på disse klesproblemene kunne kanskje være å la det vokse ut en fin, god pels? Gjerne i svart, brunt og hvitt?
Ja, det skal jeg vurdere.
Lykke til!
PS. Du skriver så bra!
/Greta-G
Takk for det 🙂