En nylig posting på no.it.os.unix.linux.diverse gjorde meg oppmerksom på en howto for hvordan man bør behandle kvinner i linuxmiljøet. I etterkant har både Jorunn og Marit blogget om dette, men uten å egentlig problematisere stoffet. Den har også vært omtalt på andre arenaer jeg har tilgang til, inkludert en intern mailingliste.
Så langt har ingen tatt opp det jeg ser som hovedproblemet med denne howtoen, nemlig at den kun fokuserer på hva menn skal gjøre for å få kvinner til å føle seg velkomne. Dette er selvsagt et viktig poeng å få fram, men det er bare halve historien. Som jeg poengterte i vår har jeg aldri opplevd en negativ innstilling til mine evner basert på kjønn på noen av de IT-relaterte arenaene jeg befinner meg på, inkludert arbeidsplass, BLUG, studier med mer. Hvorfor?
Jeg tror oppskriften er veldig enkel. Ikke unnskyld deg, ikke gjør et poeng av å understreke alt du ikke er verdens beste til. Hvis du ikke tror på deg selv, kan du ikke vente at andre gjør det. Howtoen jeg viser til her tar opp dette som et hovedpunkt – kvinner mangler selvtillit. Men den fokuserer på hva menn skal gjøre for å oppmuntre kvinner med dårlig selvtillit. Spør du meg er dette å starte i feil ende. Enhver som har observert unger i barneskolealder, eller for den saks skyld gått på barneskole selv, vet at ungen med minst selvtillit er det selvsagte mobbeofferet, uansett kjønn og evner forøvrig. Manglende selvtillit er den mest ødeleggende faktoren for sosial kompetanse som finnes.
Det politisk korrekte er å fokusere på mobbernes oppførsel. Det er selvsagt riktig å gjøre – alminnelig folkeskikk tilsier at man sparer seg nedlatende kommentarer og lar være å tråkke på andre for å styrke sin egen gruppefølelse. Men det er ikke sikkert det hjelper offeret i lengden, for det er nok av nye mobbere som står klare og venter. Derfor har jeg en oppfordring til jenter som føler seg sett ned på av mannfolk: Ta det som en selvfølge at du skal behandles likeverdig, og la språket ditt reflektere det.
Dessuten: Ikke ta deg nær av alle nedsettende kommentarer. For å gå tilbake til barneskolenivå, så er årsaken til mobbing som regel noe helt annet enn det man blir mobbet for. Årsaken er nesten alltid dårlig sosial kompetanse, men det man blir mobbet for i praksis er det mest nærliggende – feil farge på jakka, rødt hår og fregner, lang nese, utstående ører, en bror som er homse. På samme måte legger mobbedyret i fagmiljøet merke til din usikre språkbruk og værer noe å ta ut aggresjonen sin på og styrke sin gruppefølelse med de andre, de flinke, de som vet hva de driver med, og griper den mest nærliggende tingen de tror vil ha effekt, nemlig kjønnshets – skjult eller åpenlys. Voksne mennesker tar seg som regel ikke lenger nær av om noen påpeker at de har lang nese, i alle fall ikke i faglig sammenheng. De ser det som irrelevant, og avfeier personen som kom med utsagnet som en dust uten å tenke mer over det. Men vær klar over at det er akkurat samme mekanismer som ligger bak kjønnsbasert diskriminering, og avfei det på samme måte som irrelevant. Klapp mannen på hodet og gå videre.
Med andre ord: La dine prestasjoner og evner snakke for seg selv, ikke prøv å gjemme deg bak en mur av misforstått feminisme. En del andre kvinner vil kanskje synes synd på deg for at de dumme mennene ikke hører på det du sier, men resten av verden vil gi blanke faen. Og det er ditt tap, ikke deres.
Jeg får ikke helt tak på hvem du mener står for den dårlige sosiale kompetansen — den som mobber, eller den som blir mobba?
Jeg siktet til den som blir mobbet. Man kan sikkert si at den som mobber også mangler sosial kompetanse, men det blir på et litt annet nivå.
Kansje det heller er snakk om dårlig kompatibel sosial kompetanse? Jeg tror sosial kompitanse er mye mer avansert en å si at det er riktig sisial kompetanse og det er gal sosial kompetanse.
Når det kommer til missforstått feminisme så tror jeg akuratt det du sier, med å ta det for gitt, er knakende god feminisme i ett nøtteskall. Det finnes selfølgelig de som vil ha en mer agresiv holdning til ting, men agresiv er jo ikke altid løsningen heller. Om jeg tar det for gitt og du ta det for gitt, ja da må det jo nesten være slik 😀
Sosial kompetanse er jo nettopp evnen til å kommunisere med andre. Så den som har dårlig sosial kompetanse er per definisjon den som utgjør mindretallet.
Jeg vet at dette er en gammel tråd, og kanskje ikke bloggen blir lest eller oppdatert lenger.. Men – jeg drister meg til å kommentere likevel. Det du beskriver her i posten din er en ansvarsfraskrivelse fra mobberen og over til et mobbeoffer, at det er mobberens reduserte sosiale kompetanse som gjør at denne blir mobbet. Dette er ikke tilfelle. Riktignok kan den som blir mobbet ha tenna på tørk, være fra Florvåg eller ha en bror som er homo, men det legitimerer likevel ikke oppførselen til mobberen. Det som er formålstjenelig i denne sammenhengen (du nevner barneskole, tror ikke voksne folk blir mobbet fordi broren er homo eller de har tenna på tørk) kan være å lage et miljø rundt ungene hvor respekt og likeverd er viktige ingredienser, og at det er greitt at folk er anderledes og at denne anderledesheten faktisk kan være positivt for mangfold.
Jeg kan være enig i at kvinner som føler at menn ser ned på de kan være tjent med å rette seg opp og være stolt over sitt kjønn og ikke være bundet av holdninger om at "IT er menns domene og jeg kan ingenting", men det største problemet i forholdet kjønn og IT er at mange innen fagfeltet innehar en rekke fordommer som gjør at de ikke nøytralt kan vurdere en nykommer (her kvinner) utifra et objektivt ståsted. For kvinner innen IT gjelder samme kriterier som kvinner innenfor ethvert tradisjonelt mannsdominert yrke, at en gjerne må være enda flinkere og enda tydligere enn i tradisjonelt kvinnedominerte yrker for å nå frem med sitt budskap. Hvis da disse fordomsfulle mennene, i sin tidlige barndom, hadde vært vant til mangfold, respekt og likeverd ville mye av en nedlatende holdning være borte. Nedlatende holdninger ovenfor andre mennesker er aldri akspetabel enten det gjelder IT-fag eller bleieskift.
Takk for oppmerksomheten
Jeg vil ikke helt være med på at det jeg skriver er en ansvarsfraskrivelse fra mobberen. Mobbing er selvsagt helt uakseptabelt, men jeg prøver å få fram at saken *i praksis* har to sider, og at man kanskje overfokuserer på den prinsipielle siden av saken, på bekostning av å oppnå reell forbedring. Man skal selvsagt aldri slutte å ta for seg folk som driver hersketeknikk, men det betyr ikke at dette trenger å være den eneste strategien.
I praksis er det sånn i verden at hvis man framtrer som usikker, så blir man behandlet deretter. Dersom kvinner kan læres opp til å framstå med mer selvsikkerhet, så vil dette, mener jeg, automatisk føre til at kvinner får mer faglig respekt, og dermed bidra til en positiv spiral der negative holdninger generelt avtar. Vi må ikke være så opphengt i det prinsipielle aspektet at målet tapes av syne.
For å dra inn barneskole-eksempelet igjen: I håndtering av mobbesituasjoner blant barn fokuseres det BÅDE på irettesetting av mobberne OG på å styrke offerets selvtillit og sosiale kompetanse, samtidig. Det er ingen grunn til å ikke gjøre det samme blant voksne. Å fokusere ensidig på mobberne har som bivirkning å styrke offermentaliteten til kvinnen, noe som lett kan bidra til å forsterke problemet i stedet for å løse det.
For å være ekstra tydelig: Jeg er altså IKKE imot kjølhaling av ufordragelige mennesker som forsurer et faglig miljø. Derimot er jeg FOR å bruke alle tilgjengelige metoder for å hanskes med problemet. Jeg ser det som et problem at mange kun ser saken fra en side, uten å ønske å diskutere flere mulige løsninger som til sammen kan gi forbedring.
[…] 2004 skrev jeg om kvinner og Linux, i en bloggpost som er overraskende aktuell i dagens mobbedebatt. Foredraget for studentene får […]