Jeg nevner babygrøt i en bisetning. Eller kanskje noen ser meg putte litt av den moste poteten min i munnen på babyen.
“Hvor gammel er hun?” spør de. Som regel andre foreldre, til små eller større barn.
“Fire måneder”.
“Du har begynt å gi henne grøt?” Det er sikkert bare jeg som hører den misbilligende tonen.
“Ja, hun får litt smaksprøver”. Sannheten er at hun får en hel porsjon grøt og en hel porsjon moste grønnsaker. Hver dag.
Hun tok aldri flasken med morsmelkerstatning vi prøvde å introdusere, til tross for mange forsøk med forskjellige flasker, smokker, melketyper. Gummismokk er ikke mat, mamma, det er jo noe alle vet. Samtidig ble hun sultnere og sultnere, etter hvert våknet hun nesten annenhver time gjennom hele natten. Søvntortur for både liten og stor. Hun var trøtt, grinete og sulten. Og så ble det grøt å få.
Etter litt tid med innkjøring og opptrapping av porsjoner spiser hun nå to store måltider for dagen, grøt og grønnsaker, med glupende appetitt. Hun sover tolv timer i strekk. Og hun er blitt så blid! Mette unger er mye blidere enn sultne unger, pussig nok.
Helsemyndighetene har sitt å si om denne praksisen. Som kjent skal det fullammes til seks måneder. Med den eldste bøtte jeg på samvittigheten med å blande grøtpulveret i utpumpet morsmelk. Denne gangen gjør jeg ikke det engang. Her går det i kokt vann. Og det er til og med gluten i grøten.
Men ikke si det til noen.
Vi begynte omtrent samtidig med minstefrøkna. Som er det sultneste barnet i verden. Hun spiser og spiser og spiser og spiser.
Du har min fulle og hele støtte!
Jeg mener. Alle barn er forskjellige. Man vet aldri hvem man får.
Er hvertfall veldig lei av at alle andre skal fortelle meg hva jeg skal si og gi til mitt eget barn..
Sov godt, med god samvittighet, du 🙂
/Greta-G
Hvis man leser litt lenger en den store “X måneder”-merkingen på barnematen så står det at det bare er omtrentlige grenser. Hvis hun spiser godt og ikke får noen problemer med magen av det så kan det jo ikke være noe feil med det. Mat må en jo ha…
Det er ikke alltid babyene vil gjøre som helsemyndighetene sier.
Gutten min er over 6 mnd og vil fremdeles ikke spise noe særlig fast føde…
Nei, der har du den andre siden av saken. Men det blir nok folk av ham også til slutt 😉
Vet ikke, men har litt på følelsen av at det der henger sammen med: babyer er ikke SÅ sinnsykt interessange at man kommer på så mye mer å snakke om enn hva de spiser, sover å bæsjer.
Og når man først har lært å tolke signaler fra sitt eget barn,( med samme presisjon som en blind metrolog, ) så fader må det jo gå ann å bruke denne kunnskapen mer enn en plass? På din baby foreksempel?