Det var ikke lett å bestemme seg for 4 år siden. I år er det enda vanskeligere. Ja, jeg snakker om temaet du allerede har rukket å bli lei av å lese om – stortingsvalg 2009.
La oss starte med et realistisk utgangspunkt og eliminere de åpenbart uaktuelle. Småpartiene som ikke er med på noen partioversikter i avisene stryker jeg. Frp, Høyre, Rødt og KrF ryker på henholdsvis ideologisk og livssynsmessig grunnlag. En kjapp telling på fingrene tilsier at vi står igjen med SV, Venstre, Ap og Sp.
Jeg får begynne med å komme ut av skapet. Sist stemte jeg Ap, hovedsakelig av taktiske grunner. Jeg ønsket en rødgrønn regjering, og regnet med at en stemme til Ap var det sikreste bidraget. Og joda, jeg synes det har gått tålelig bra med de rødgrønne, alt sett under ett. Jeg angrer ikke. Men jeg er ikke helt fornøyd heller. Og det er jo derfor vi har valg hvert fjerde år, for å kunne justere litt på kursen underveis.
Først og fremst synes jeg Ap har feilet når det gjelder miljø. Satsing på fornybar energi og holdninger til oljeutvinning i nord. SV og Sp har fått for lite gjennomslag i disse sakene, og jeg er skuffet over Aps egen politikk på området. I tillegg kan jeg ikke leve med Aps ullenhet om Datalagringsdirektivet.
Sp er mer troverdige på miljøfeltet, men jeg har vanskeligere for å få grep om Sp på andre felter. Sp er anonyme. Sp er det du får ut på valgtestene hvis du velger “Vet ikke” og “Ikke viktig” på alle punkter. Kanskje Senterpartiet egentlig er partiet i mitt hjerte, uten at jeg vet om det ennå?
Hjemmebasen min er SV. Jeg kommer fra den akademiske fløyen av middelklassen, har vokst opp med SV-stemmere på alle kanter og har selv stemt SV tidligere i både lokal- og stortingsvalg. Jeg synes de gjør en forholdsvis god jobb i regjering, men sliter litt med ideologien og en del enkeltsaker. Heldagsskolen er ingen vinnersak for meg – der må jeg si meg enig med Sps Liv Signe Navarsete; Det er et paradoks at SV går inn for kortere arbeidsdag for de voksne samtidig som de vil utvide skolehverdagen for barna. SV står generelt for en større grad av ensretting enn jeg er komfortabel med, og mister av og til enkeltmennesket av syne til fordel for systemet.
Og her kommer Venstre inn. Ideologisk er det antakelig ingen jeg ligger nærmere enn Venstre. Minus Sponheim. Jeg er bergenser, og en stemme fra meg er en stemme til Sponheim. Jeg synes, litt flåsete sagt, at Sponheim er en tulling som gjør mer skade enn gagn for Venstre som parti. Det til side, så er Venstre tydelige på saker som er viktige for meg, som personvern, kunnskap og respekt for forskjeller mellom individer, selv om det av og til kan bli for mye av det gode. Spørsmålet er hvem man egentlig stemmer på hvis man stemmer Venstre. En regjeringskonstellasjon av Høyre, Venstre og KrF, muligens? Eller ingenting, en bortkastet stemme?
Min drømmeregjering består av Venstre og SV, med det beste fra hver. Det er selvfølgelig urealistisk. Jeg ser ikke for meg at Venstre og SV noensinne kommer i regjering sammen. Venstre, Ap og Sp ville også være greit, om ikke Ap blir for sterke. Til tross for dens mangler vil jeg heller ha en fortsatt rødgrønn regjering enn en som innebærer Frp som regjerings- eller støtteparti. Høyre er det vel ingen som tar seriøst for tiden, så de tar jeg ikke med i regnestykket.
Så hva ender jeg opp med? En taktisk stemme til et SV med mer tro på system enn på menneske? En ideologisk stemme til et Venstre med tvilsomme venner? En resignert stemme til et anonymt Sp? Begrunnede innspill tas imot med takk. Jeg er påvirkelig.
Du får trekke lodd!
Tok faktisk partitesten i dag, dvs den i Aftenposten og den i Nettavisen. Ble til min store overraskelse Senterpartiet begge gangene, men det var ikke slik at jeg krysset av “vet ikke” 🙂
Jeg ender som regel opp med Venstre i partitestene, med Sp og SV som nesten like gode.
I praksis blir det vel en form for loddtrekning, men jeg vil ikke bare dra et navn opp av en hatt. Jeg vil velge! Selv om det er umulig fordi jeg sammenligner pærer og kaniner og dessuten ikke kan forutsi hva utfallet blir uansett hva jeg velger.
Er det ikke mulig å krysse ut kandidater på listene lenger og dermed f.eks. stemme på Lars-Henrik Michelsen i stedet for Lars Sponheim? Det blir billigere for staten også, i og med at han allerede bor der østpå og dermed ikke trenger enorme tilskudd for å drive pendlervirksomhet mellom Ulvik og Viken… ;-þ
Følger deg i argumentasjonen, Eira. Silje har dessuten den beste ideen 😉
Jeg oppfatter at det er Venstre som har vært tydeligst på miljøsaken. Miljøsaken er etter mitt skjønn viktigere enn alt annet slik vi nå har stelt oss.
Sjekk dessuten venstres ideer om borgerlønn og gratis kollektivtrafikk. Det er noe de aldri prater om i media men det sto nå i programmet sist jeg sjekket. I verdisaker er det en gjennomgående tendens at enkeltpersoner skal få bestemme over seg selv og sin egen situasjon i stor grad.
Ulempen er at partiet er lite og lederen tar stor plass.
Jeg velger å være prinsippiell og stemme på de jeg er mest enig med. Hvis alle gjorde det fikk vi den riktigste samlingen av representanter og dermed det riktigste utgangspunktet for en representativ regjering? Godt valg!
Noe av det du skriver Eira, virker det som du henter rett ut fra hjernebarken min.
Creepy!
Du kan jo stemme på Sp slik at de får flere mandater og dermed blir en tydeligere stemme i regjeringen? Jeg ønsker også at regjeringen vi har nå bør fortsette, men kanskje med litt annerledes vekting.
Det ble slutt på kumulering i stortingsvalg før forrige valg av den sorten. Eller var det det før der igjen? Husker ikke.
Det er dessverre ikke sånn at man ville få den mest representative sammensetningen ved at alle stemte på de de er mest enige med. En sånn tilnærming tar nemlig ikke hensyn til at det finnes flere partier man er ganske enige med, og noen man er sterkt uenige med, og at ikke alle stemmene får betydning for den endelige regjeringssammensetningen.
Sett for eksempel at alle stemmer på dem de er mest enige med, og 15% av disse stemmer Venstre, 35% stemmer FrP, 5% stemmer Høyre, 25% stemmer Ap, og SV, Sp og KrF får 5% hver. De resterende 5% stemmer på småpartier. Da ender vi sannsynligvis opp med en Frp-ledet regjering. Dersom to tredjedeler av Venstre-stemmerne hadde stemt på ett av de rødgrønne partiene i stedet, ville regjeringen blitt rødgrønn i stedet for mørkeblå. Og selv om jeg er mer enig med Venstre enn med Ap, så er jeg veldig mye mer enig med rødgrønt enn med mørkeblått. Derfor er det taktisk stemmegivning ikke nødvendigvis gir et mer uriktig sluttresultat enn den prinsipielle.
Det er for meg litt små-uforståelig hvorfor Venstre, Ap og SV ikke kan innse at “hey, vi er alle liberale” og gå i regjering sammen, evt også med Sp. Jeg nekter å tro at det er større avstand mellom Ap+SV og Venstre enn mellom Ap+SV og Sp.
Du kan så si. Men rent ideologisk er det jo et godt stykke mellom Venstre og SV, da. Så Ap+Venstre og Ap+SV går fint, men Venstre+SV er kanskje å strekke det litt. Ville passe meg utmerket, riktignok…
Ideologisk, kanskje. Men jeg har ikke sett noen SV-statsråder ivre for å melde oss ut av NATO de siste 4 årene, så jeg har en mistanke om at de realpolitisk sett står betydelig nærmere hverandre.
Det stemmer nok. Spørsmålet er om det er nok. Det som er sikkert er i alle fall at dette valget er åpnere enn på lenge. Jeg aner virkelig ikke hva utfallet vil bli, og det er stor forskjell mellom mulighetene. Kanskje Venstre tross alt ser seg tjent med å bli kompis med SV hvis alternativet er en Frp-regjering?
Vi får foreslå det for Lars! 😀
Nyttig debatt, det her. Jeg er nemlig minst like stuck.. Fysj.
Problemet med venstre er at de skriver masse fornuftig, men jeg er usikker på om det faktisk *gjør* det de skriver. Eller de driver å vagler til fordel for allianser.
Og så er det noe om at de er under sperregrensen nå. eller?
.-= Siste bloggpost fra Katla: Tigging =-.
Sånn, da var det sendt mail til Venstres stortingsgruppe ang. allianser til venstre (no pun intended). 🙂
Når det gjelder hva Venstre sier og gjør så svelger de vel like mange kameler i sin praktiske politikk som alle andre små partier.
På de siste meningsmålingene ligger Venstre på rundt 4,9%, altså over sperregrensen.
Forskjeller mellom hva partiene sier og hva de gjør blir det jo alltid, siden virkelighetens verden setter begrensninger for ambisjonene. Jeg tipper Venstre er verken bedre eller dårligere enn andre på det feltet.
@Katla: Ville ikke latt være å stemme på et parti fordi det er lite. Hvis alle tenker sånn kommer de jo i hvert fall aldri over sperregrensen.
Men det er vanskelig å vite hva man skal stemme denne gangen. Tror jeg kommer til å stemme det partiet jeg er mest enig med, og ikke taktisk. Ergo Venstre.
Da Sponheim sa det som det var og stempla svenskehandelen som harry, begynte eg å få litt sansen for fyren. Men han er i seg sjølv ingen god grunn til å stemme Venstre. Standpunkta og grunnhaldninga til partiet er langt betre grunnar. Dersom det kan kome noe meir fornuftig enn ei regjering med KrF og Høgre ut av ei Venstre-stemme, er eg klar for å bidra.
Sukk, ja. Valgomaten til Aftenposten sa litt overraskande KrF, men det var sikkert på grunn av den totalt egoistiske og prinsipplause støtten til kontantstøtte-ordninga (som har støtta oss ganske bra økonomisk i løpet av dei siste åra). Tanken på SV-statsrådene vi har hatt i Kunnskapsdept. er avskrekkande.. V hadde gjort seg, men feil regjering. Så da får det vel heller bli Sp. Kan jo til og med føre til at vi faktisk ein dag bruker veto-retten i EØS-avtalen, og det ville vera ganske interessant å oppleve :).
En taktisk stemme er kortsiktig, en ideologisk stemme er langsiktig. Velg det som er din kopp av te.
[…] nesten en måned med aktiv tviling, gikk jeg tom for tid å tvile på. Noen dager før valget tvilte jeg bort Venstre, fordi jeg alt i […]