Amming er politikk

Etter å ha tatt beslutningen om at vi skal innføre morsmelktillegg til snuppa på 3 måneder begynte jeg å søke på nettet. Først etter konkret informasjon – hva gir vi, hvordan gjør vi det? Deretter tok politikken og statistikken meg, og jeg begynte å søke etter informasjon om hvor mange det egentlig er som fullammer til de anbefalte 6 månedene, og om det virkelig er så anbefalelsesverdig som helsemyndighetene skal ha det til.

I barselgruppen tidligere denne uken spurte helsesøster hver og en av oss fem mødre og fedre som var tilstede med våre 2-3 måneder gamle barn om hva slags mat de fikk. Det viste seg at mitt barn var det eneste av de fem som kun fikk morsmelk. Det fikk meg til å tenke. Jeg har til dags dato nemlig aldri møtt eller snakket med noen som har fullammet i seks måneder. Myndighetenes anbefalinger virker dermed mer egnet til å gi dårlig samvittighet til en befolkning av foreldre som slites mellom hva som regnes for “barnas beste” og hva de selv ser at barnet trenger, enn som noen form for fornuftig og realistisk folkeopplysning.

Da vår eldste datter var rundt tre måneder hang hun i puppen hele kvelden, fra middag til leggetid, uten å bli skikkelig mett eller fornøyd. Dette heter på fagspråket “økedøgn”, men det er det lengste døgnet jeg har opplevd. Det varte fram til hun var fire og en halv måned, da jeg ga opp og med svart samvittighet innførte grøt på menyen. Som jeg pumpet morsmelk til i nye to måneder, til tårer og tenners gnissel.

Nå er vi altså der igjen. Og jeg har ikke tenkt å gå gjennom denne meningsløse øvelsen på nytt. Den dårlige samvittigheten og den nagende følelsen av å feile som mor lurer i bakgrunnen, men denne gangen har jeg forskerne på min side, selv om folkehelsa står på sitt. I siste nummer av Dagens Medisin går overlege Gunnar Helland ved Barneavdelingen på Levanger sykehus imot dagens råd om fullamming i 6 måneder, basert på nyere forskning. Lederen i samme utgave tar også for seg temaet, med en mer politisk vinkling.

Og man kan spørre seg selv – når kun 2% av barn i Norge blir fullammet ved 6 måneders alder, og nesten alle de øvrige 98% vokser opp som normale, sunne og friske unger, hvor viktig kan denne anbefalingen egentlig være? Kanskje man skulle myke litt opp på anbefalingene i retning av realisme, og gi spedbarnsforeldre tillit til egne vurderingsevner?

Tags: , ,

8 Responses to “Amming er politikk”

  1. Hanne Espe says:

    min lille frøken er blitt 7 mnd – og ho er tydligvis litt unik: med i 2% klubben 😉

    Men storebror fekk erstatning i tillegg til morsmelk fra dag 1 – siden han var så stor…

    Trur nok babyen har best av det du trur er den beste løsningen. Det er iallefall du som kjenne ditt barn, og alle småttisa er jo ulike… Sikker på det ordna seg.

  2. Birthe Hansteen says:

    Den gang, for omtrent nitten år siden, var det helt greit å gi barnet grøt om kvelden. Vi ammet fortsatt om morgenen og i løpet av dagen, og så en liten koseskvett etter grøten. Da fikk vi en mett og fornøyd unge til normal leggetid, og en rolig natt. Jeg seg virkelig ingen grunn til at det ikke kan funke i dag også. Morgenammingen hadde vi til nesten frem til ett år. Da ville hun ikke mer. Tror jeg savnet akkurat den kosestunden mest..

  3. Eirin says:

    Merker jeg er sår på dette punktet her, ingen av mine barn fikk morsmelk i mer enn 2 mndr, andremann ikke mer enn en uke. Når man starter med et superidealistisk overmål om å amme til ungene er..tja..store, så er den innvendige fallhøyden så innmari stor. Store, røde stemplede bokstaver i helseboken liksom; “FAILED MAMMARY TASK”.
    Sårt. For det handler ikke om uvillighet, dårlig kunnskap eller lav utdanning.
    Jeg ramlet over en husmorbok fra 40-50-tall en gang, og det var et salig kapittel om flaskemating og div. behandling av melken, smokkene og flaskene. Jeg lover jeg skal fotoblogge den hvis jeg finner den igjen.

  4. Ida says:

    *grøss* Det er en grunn til at jeg bare var 1 døgn på Ullevål denne gangen, for jeg orket ikke ammemaset. Men så gikk faktisk ammingen kjempefint av seg selv. Det gjorde det sist også, etter at jeg hadde pumpet som en helt i 2 mnd fordi storsøster ikke ville ha pupp. Galskap. Men hun ble faktisk fullammet i 6 mnd. Men denne gangen hadde jeg altså bestemt meg for at går det ikke, så blir det erstatning med en gang.

    Det er mange som mener at effekten av amming er sterkt overdrevet i land med god helse og rent vann. Ulempen med MME er i hvert fall ikke så store at kvinner bør sitte med dårlig samvittighet for at de ikke får det til. Skrev litt om det her: http://suburbida.blogspot.com/2009/08/amme-eller-ikke-amme.html

  5. “Jeg har til dags dato nemlig aldri møtt eller snakket med noen som har fullammet i seks måneder”
    Joda – du har møtt meg 🙂
    Med prematurbarn fikk jeg mye hjelp på sykehuset, og kom derfor veldig godt i gang med ammingen. Fullammet og innførte litt og litt mat fra 6 mndr. Og det tok jo tid, så ammet masse videre.
    Og ammer enda masse i dag – spesielt nå som han er syk og ikke vil spise noe. (Han er straks to).

    Og jeg vet jo at jeg tilhører mindretallet. Helsesøsteren mener jo helst at jeg måtte slutte rundt 8-9 mndr fordi det ble mye arbeid for meg. Det gjør jo ikke det når det går lett?
    Følte de maste vel mye om erstatning, jeg, som om det var noe “alle” brukte (og skulle bruke).

    Kanskje fokuset burde over på utdanning ift. amming, og mindre mas/press? Så kunne de som ønsket å amme ha bedre mulighet. Føler mange mødre jeg snakker med har lite forståelse av økedøgn, utdrivningsrefleks, og hvordan øke egen melkemengde, for å nevne noe.

  6. mediumgeek says:

    Takk for interessante lenker! Jeg synes det blir litt mye press her i Norge med amming og regler om hva man kan gjøre og ikke gjøre. Fikk kjempedårlig samvittighet når jeg måtte gi en flaske morsmelkerstatning et par kvelder i starten. Fikk en stor, sulten baby som jeg hadde ikke nok melk til i starten. Heldigvis er de på helsestasjon kjempehyggelige og sa at det var helt greit å gi dem litt hvis man hadde ikke nok. De var mer strenge på sykehuset og det eneste det hjalp med var mer stress. Ikke ha dårlig samvittighet å introdusere morsmelkerstatning. Bare at du tok deg tid til å gjøre litt research viser at du er bedre mor enn de fleste 🙂 .

  7. Eira says:

    Cecilie: Det du forteller tyder kanskje på at hovedproblemet er at alle skal presses inn i en og samme boks? Enten man ammer “for kort” eller “for lenge” får man inntrykk av at det blir feil. Da jeg sluttet å amme den eldste etter 9 måneder hadde jeg dårlig samvittighet for det også, for all informasjonen jeg fikk pukket på at babyer bør ammes til de runder året i alle fall.

    Det er mye fokus på å komme i gang med ammingen, og kanskje for lite informasjon om hvordan man fortsetter, som du nevner. Jeg kan ikke huske å ha lest noe om økedøgn i offentlig informasjon, selv om jeg har lest meg godt opp på temaet i diverse forum og andre nettsider. Mitt problem var jo at disse “økedøgnene” sluttet å virke etter tre-fire måneder, det ble ikke noe mer melk til tross for at ungen spiste nesten konstant.

    Mediumgeek: Gratulerer med den lille! 🙂 Jeg har også erfaring med at helsestasjonen er mer avslappet og mindre firkantet enn sykehuset. Det er vel kanskje fordi de ser så mye forskjellig hele tiden og erfarer at det blir folk av de fleste ungene likevel.

  8. […] tok aldri flasken med morsmelkerstatning vi prøvde å introdusere, til tross for mange forsøk med forskjellige flasker, smokker, melketyper. Gummismokk er ikke mat, […]