I denne dunkelt berusede prosessen

Sist jeg omtalte en bokanmeldelse av Pål Gerhard Olsen, valgte jeg å anonymisere skribenten for å ikke henge ham ut. Men nå har jeg gitt opp. Mange av skriveriene ligger uansett på nett til allmenn forlystelse, og jeg begynner nesten å tro at han er morsom med vilje. Bare hør, fra dagens anmeldelse av Jenny Hvals debut “Perlebryggeriet”:

Som dagene går, oppviser i tillegg Carral en atferd som arter seg som en miming av bryggeriets langsomme metamorfose. I denne dunkelt berusede prosessen der forråtnelse og forfall gir støtet til nye livsformer, oppstår det en gjensidig tiltrekning mellom henne og den androgynt utseende og tenkende og følende Jo. Legger vi så til en mannlig nabo med skrivekløe som tar for seg seksuelt av de to venninnene etter tur, men som i virkeligheten trolig er offer for et grumt renkespill, har vi noen grunntrekk av en bok som fascinerer med finurlig intellektuell tankekraft filtret inn i kjøttfulle skildringer av kroppsfunksjonenes sanselige selvoppgivelse.

Jeg er stum. Mellom fnisingen.

Tags: , ,

3 Responses to “I denne dunkelt berusede prosessen”

  1. Herre …
    .-= Siste bloggpost fra Arnfinn Pettersen: ONE READS MORE =-.

  2. Aleksandra says:

    …finurlig intellektuell tankekraft filtret inn i kjøttfulle skildringer…

    Jeg fniser, men burde heller vært forstummet. Flosklete floskler.

  3. […] Aus der reihe, får man vel nesten si. Denne konstruksjonformen fører uvegerlig til en flimrende, usikret lesning. Sentralperspektivets trygghet kastes på båten til fordel for en tvungen forkjærlighet for dramatiske opptrinn som hviler i sin egen rett og ikke føler nevneverdige forpliktelser overfor det fortellende fellesskapet de tross alt er en del av. Disse opptrinnene, som titt og ofte ender i rå kopulering og/eller en brå utånding for en eller flere av de involverte, utgjør til sammen en regnpisket og usigelig dyster sedeskildring med en liten, lutfattig landsens grend på Færøyene som omdreiningspunkt. […]