elektroniske pistler fra kjøkkenet

Jeg har blitt voksen. Jeg leser dødsannonsene i lokalavisen hver dag.

Noen ganger står det to annonser for samme person. Ikke sånne todelte annonser der det står en egen, personlig hilsen med bare fornavn fra den aller nærmeste, men to helt separate annonser. Da begynner tankene å spinne på hva som er historien bak.

Den ene annonsen er for eksempel stilet til “vår kjære far, svigerfar, bror og bestefar”, og den andre til “min elskede mann og min kjære svoger”. Ny kone, tenker jeg da. Ny og gammel familie som ikke tåler hverandre. Men de har klart å snakke sammen nok til å bli enige om, eller i alle fall informere hverandre om, tid og sted for begravelsen, for den står opplyst i begge annonsene. Likevel er de så sinte på hverandre at de må vise det med hver sin dødsannonse, alle disse menneskene som var så glade i den samme mannen.

Var den nye kona et hespetre som gjorde livet surt for barna fra forrige ekteskap? Tålte ikke de voksne barna se sin far finne en ny kjæreste etter deres mor døde? Var det et arveoppgjør som forsuret familien?

Og hvordan følte denne mannen seg som sto med ett bein i hver del av familien? Valgte han side? Klarte han å opprettholde en skjør balanse og husfred mens han ennå var i live, som raknet idet han åndet ut?

Jeg kjenner dem ikke, men kunne møtt i begravelsen bare for å finne ut hvem denne mannen var, i livet og i døden.

This entry was posted on torsdag, oktober 7th, 2010 at 19:38 and is filed under Tanker. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.