Nina Karin Monsen har i dagens BT nok et innlegg i debatten om barneloven, der hun imøtegår flere innlegg som har kritisert hennes synspunkter den siste tiden – deriblant mitt, som også kan leses her på bloggen. Motargumentene hennes er for substansløse til at jeg synes de fortjener et oppfølgerinnlegg fra meg i BT, derfor tenker jeg å gå kort gjennom dem her. Hun skriver:
Eira Monstad (07.01) hevder at den nye barneloven gir juridisk foreldrerett til begge kvinnene i et lesbisk par som får barn. Det stemmer ikke. Bare hvis mors kjæreste har skrevet under på fastsatt skjema til helseklinikken, kan hun bli medmor.
Jeg har vanskelig for å forstå poenget med denne innvendingen. Medmor må skrive under på at hun påtar seg foreldreskapet. Ja?
Videre skriver hun:
Hun må betale for barnets livsopphold i fars sted. Om hun svikter, vil bidragsfogden reise sak mot henne. Det fremmede barnet blir livsarving, også for hennes foreldre. Familieklenodiene og odelsgården kan forsvinne ut av slekten, og inn i medmors familie. Hva er barnets beste, når medmor krever fullt foreldreansvar for barnet? Det er duket for mange rettssaker med dette nye systemet. Monstad vil nok lære det etter hvert. For øvrig er det min oppfatning at staten har gått med på homofiles krav for å slippe utgiftene til barnet, noe staten har plikt til når et barn mangler far eller mor.
Jeg skal overse det tafatte forsøket på hersketeknikk, og kun slå fast at jeg og Monsen nok har fundamentalt forskjellig oppfatning av begrepet “slekt” og “familie”. Jeg har problemer med å se det forferdelige i at et barn skal få arve fra de menneskene som det kjenner som sine besteforeldre, uavhengig av om dette forholdet har oppstått gjennom to heterofile menneskers adopsjon eller gjennom to lesbiske kvinners valg om å oppdra et barn sammen. Ikke minst forekommer det meg absurd at barn fra disse to konstellasjonene skulle ha ulike arverettigheter i forhold til hverandre. Det er rett og slett ikke en besteforelders privilegium å fastsette hvem som er ens livsarvinger. Deres barn står fritt i å velge en partner de ikke aksepterer, av en hvilken som helst grunn. Vedkommende kan for eksempel være en notorisk kriminell, konemishandlende stoffmisbruker – ingen ideell svigersønn. Likevel blir barnebarnet livsarving.
Man kan argumentere mot hele livsarvingsordningen og si at enhver burde få disponere sin formue som de selv ønsker. Det finnes rasjonelle argumenter for et slikt standpunkt. Men jeg kan ikke se noen rasjonelle argumenter mot å gjøre systematisk forskjell på hva slags typer barnebarn som har rett til livsarv, og hvem som ikke har det.
Dernest er jeg uenig i Monsens teori om at dette dreier seg om penger. Min oppfatning er at det dreier seg om menneskeverd og om like rettigheter for alle barn, uavhengig av opphav. Hennes ide om at dette først og fremst er et økonomisk hensyn framstår dessuten som litt pussig i lys av at hun i neste avsnitt hevder at dette dreier seg om svært få barn:
Monstad hevder at det er faktum at lesbiske får barn. Ja, de fleste av dem får barn i sin heterofile periode, og barnet får en far. Det er få som vil få medmor, foreløpig finnes ingen.
Her kan jeg bare vise til at det finnes en hel rekke lesbiske par som allerede har fått barn via utenlandsk donor, først og fremst i Danmark. Nei, det er neppe noen av disse som har rukket å etablere en juridisk medmor-status ennå, ettersom ordningen er helt ny. Det betyr ikke at de ikke finnes eller vil fortsette å finnes. Og i siste instans er det irrelevant hvor mange de er – poenget er at deres barn har like rettigheter som barn født inn i mer tradisjonelle familier.
Så langt hennes svar direkte til mitt innlegg. Jeg vil i tillegg få sitere fra en annen del av innlegget hennes, som også er relevant for mitt forrige innlegg i debatten:
Når en mor eller far lar sitt barn konstruere, har mor eller far ingen kjærlighet til sitt eget barn som person, mor eller far betrakter ikke sitt barn som et menneske med fulle personrettigheter. Hun/han mangler kjærlighet til det menneskelige, mennesket selv. Valget av konstruerte barn burde både være forbudt, straffbart og erstatningspliktig.
Jeg kan bare fastslå at Monsen og jeg har fundamentalt ulik oppfatning av hva kjærlighet er, hva et menneske er, og ikke minst hva menneskelighet er. Du kan slå meg i hodet med tunge filosofiske verk om personalismen. Men du kan aldri ta fra meg troen på en forelders kjærlighet til og respekt for sitt barn og dets menneskelighet, fullstendig uavhengig av biologisk opphav.
Tags: barneloven, debatt, familie, filosofi, homofili, kjærlighet, nina karin monsen
Det er flott at noen orker å argumentere rasjonelt mot veggen av bullshit NKM fronter i BT med ujevne mellomrom. Selv blir jeg mest sint, lei meg, og overrasket over at BT gir henne spalteplass som noe annet enn vanlige leserbrev…
Du har helt rett. Jeg har reagert på samme vis lenge, men for et par uker siden bestemte jeg meg for at hun ikke skulle få lov å slenge rundt med sin autorative filosoftittel lenger og skrive som om det hun sier er allmenne selvfølgeligheter som man er litt dum og uutdannet om man ikke går med på. I alle fall ikke uimotsagt. Så da fikk jeg en dytt til å motsi. Jeg blir fremdeles litt sint av å lese innleggene hennes, men jeg har i det minste en blogg å avreagere i…
Det er forresten ikke riktig at medmor *må* vedgå seg medmorskapet for at det skal være gyldig. Fastsetting av medmorskap skjer på samme måte som farskap, ved ekteskap, erkjennelse eller dom. Men alt dette er jo fremdeles, enn så lenge, teori.
Eg fekk nesten kaffien i vrangstrupa då eg satte meg ned med avisa i dag. At det er mogleg for ei som kallar seg forfattar og filosof å komma med sånt vås er meg ei sann gåte. Men det er bra du tar til motmæle. Er så einig med deg i det du skriv.
Så bra at du svarer galskapen! Jeg blir så muggen hver gang jeg leser noe av henne, tenkte faktisk at jeg skulle svare i BT denne gangen. Så mye dumhet kan ikke stå uimotsagt.
Siste bloggpost fra Unni: To sofa-sokker på én gang
Bra skrevet, Eira. Det er tydelig at det ikke lenger er et krav å måtte tenke for å filosofere. Kunne kalle godeste Nina for en kanskje, om ikke det hadde vært slemt mot rikssynserne – som jo gjør en brukbar jobb en gang i mellom. 🙂
Siste bloggpost fra Tormod Haugen: Skype on Acer Aspire One
Det jeg finner så provoserende er at hun setter seg selv som en autoritet på hvordan lesbiske lever sine liv: “Ja, de fleste av dem får barn i sin heterofile periode, og barnet får en far.”
Bra at hun ikke står uimotsagt i BT.
Takk for at du gidder. Jeg går bare helt i svart når jeg leser det hun skriver, og blir så sint og oppgitt at jeg ikke aner hvor jeg skal begynne.
På grunn av alle tilbakemeldingene jeg har fått her og via andre kanaler har jeg sendt inn en litt omskrevet versjon av dette blogginnlegget til BT som oppfølgerinnlegg. Men etter det tror jeg jeg setter strek. Jeg tror ikke det er mulig å få siste ord i denne debatten, når utgangspunktet og verdensbildet er så ulikt.
Kanskje er ikke poenget å få det siste ordet heller, men snarere å slå fast at de fleste mennesker har større tro på menneskeverd uavhengig av bakgrunn og livsvalg enn det NKM har.
Tusen takk for alle kommentarer jeg har fått, det er fint å kunne bidra med den stemmen jeg har på vegne av alle som setter ordene fast i halsen i ren frustrasjon.
Leste du kronikken til Monsens ektemann i Dagbladet i går?
http://www.dagbladet.no/kultur/2009/01/14/561806.html
Nei, den hadde jeg ikke lest før nå. Han sier vel i grunn ikke noe i den han ikke har sagt før.
Jeg må innrømme at jeg har langt større sympati for Thue enn for hans kone. Det han sier er vrøvl, men det er i det minste ærlig, utilslørt vrøvl. Det er enkelt og åpenbart å se hvor han kommer fra og si seg uenig.
Monsen, på den annen side, bedriver tilsløring og drar inn de merkeligste snirklete begrunnelser som får argumentene til å høres plausible ut for lesere som ikke er godt vant med å lese akademiske tekster. Dermed kan det hun skriver lett framstå som klokere enn det vrøvlet det egentlig er. Hun ordlegger seg som om hun framsetter logisk gyldige sannheter, men uten å presentere premissene sine. Og det, mer enn meningene hennes, er det som får meg til å reagere på det hun skriver.
Vil berre skyte inn at det er flott at du tar opp kampen. Eg har for lenge sidan innsett at eg ikkje gidd å debattere med det kvinnemennesket, og har heller valt å klage til BT når dei tar inn det usamanhengjande røret hennar inn i blekka.
Hennar menneskesyn er så stygt at det gjer vondt. All hennar argumentasjon er implisitt basert på homofile som mindreverdige, og på barn av homofile som noko mindre gyldig enn andre barn.
Ein dag vil folk som henne døy ut. Og då kan vi ein skikkeleg diskusjon om kva som er best for barna.
Siste bloggpost fra Hastur: Ein død fange…
[…] trykker i dag mitt siste motinnlegg til Nina Karin Monsen, basert på min forrige bloggpost om temaet. De har kuttet og endret en hel del i teksten jeg sendte inn. Den er blitt mye snillere i tonen, de […]