Liz gifter seg, og vi har bestilt flybilletter til Chicago! Jeg gleder meg vilt, aller mest til å se igjen venner jeg ikke har sett på mellom ni og fem år, og så til å se igjen alle stedene jeg har savnet, kjenne igjen hvordan det lukter rundt der jeg bodde, spise all maten jeg liker men ikke får tak i i Norge.
Det er ofte de litt absurde tingene jeg savner, det som virker lite og uviktig. En spesiell matrett fra en kinamat-kjede, gatenavn, et bestemt supermarked, lukter og lyder og gater i en forstad, stor kaffe mokka med krem på Barnes & Noble. Mange minner er selvsagt ting jeg aldri får oppleve igjen, vennene mine fra den tiden er blitt voksne og bor ikke lenger i området og kjører ikke rundt på fritiden for å gå i bokhandler og små, morsomme butikker. Men jeg kan likevel gå rundt med stjerner i øynene og huske et fantastisk år.
Planer så langt:
- Treffe gamle venner
- Besøke Too Much Light Makes The Baby Go Blind
- Gå i Sheddakvariet
- Spise HotPockets Pepperoni Pizza
- Spise Orange Chicken på Panda Express
- Rusle rundt i Belmont
- Titte på den gamle skolen min
- Dra på Taste of Chicago
Det er sant at de små tingene kommer til a se viktige ut når du skal tilbake og kjenner igjen et områd hvor du har vært litt tid. Kanskje fordi de ser ikke nok viktig ut for å savne i hvanlig verden.
Men å voksne betyr ikke at du skal slutte å gå i bokhandler i fritid…
kjøpe frigepoerty!