Min favorittdikter, Georg Johannesen, døde i går. Han var selvsagt mye mer enn en dikter – han var Norges største retoriker og en alltid like provoserende samfunnsdebattant. Men for meg var han først og fremst en dikter. Det er vanskelig å plukke ut ett dikt blant de mange av diktene hans jeg har et sterkt forhold til, men det aller første var kanskje:
Oppslag i en OBOS-blokk
Jeg knekker nakken i hvert trappetrinn
Jeg blir forgiftet på hvert kjøkken
Jeg henger på loftetJeg henger på knaggen ute i entreen
Jeg drukner på badet, men når jeg trekker i snoren
hører jeg en hul hoste: Du kan ikke komme utMen jeg spør: Hvorfor
strømmer to fine striper blod
ut av kontakten?
Det finnes ingen andre diktere som kan gi meg en sånn stemning av ubehag og uro som Georg Johannesen. Han vil bli savnet.