elektroniske pistler fra kjøkkenet

I vår overtok jeg en Ultra-10 som ikke var i bruk lenger på Datalingvistikk-laben. Den har stått og støvet ned en stund, men i dag var det installfest på BLUG, så jeg benyttet anledningen til å dra med meg boksen for å installere Linux på den.

Av ulike grunner var prosjektet mitt å installere en rpm-basert distro. Valget falt på Aurora Linux, som er basert på RedHat/Fedora.

Første utfordring var å få skjermbilde. Det viste seg at boksen ikke var satt til å bruke VGA-skjermkortet, men derimot Sun-skjermkortet som også står i maskinen. Med hjelp fra Karlmag og Bjørn Tore fikk jeg tak i både kabel og skjerm, og skjermbildet åpenbarte seg. Så langt så godt.

Booting fra CD var ikke noe problem. Installasjon i grafisk modus fungerte derimot ikke, men tekstmodus gikk finfint. Jeg installerte systemet, altså Aurora 1.0, basert på RedHat 7.3, og passet på å sette den til å boote i tekstmodus. Så kom den virkelige utfordringen, nemlig oppgradering til Aurora 1.92. Det finnes ikke isoer til denne versjonen, man må oppgradere via yum. Jeg brukte en utmerket howto til denne prosessen.

Nettverket ble ikke satt opp automagisk, men var kjapt å få opp ved hjelp av netconfig. Jeg lastet ned og installerte yum. Her støtte jeg på det neste problemet: yum fungerte nemlig ikke, med kryptiske feilmeldinger. Etter litt googling fant jeg ut at feilmeldingen skyldtes at adressene i yum.conf, som foreslått i howtoen, var feil. Det gikk greit å finne ut hva de riktige adressene var ved å gå til et speil og bla seg nedover i filstrukturen.

Jeg fulgte howtoen videre. Det store spenningsmomentet var om jeg hadde nok diskplass til å få oppgradert. Etter lang tid med nedlasting av pakker og kalkulering av diskplass dukket det opp en feilmelding om switchdesk, som var dekket i troubleshooting-seksjonen. På’n igjen, med ny kalkulering av diskplass. Jippi! Det var plass nok!

Etter oppgraderingen stoppet det opp under oppstart. Problemet er beskrevet i howtoen, med flere mulige årsaker og løsninger, men jeg fikk ikke tid til å se på det.

Det jeg heller ikke fikk tid til å løse var å få boksen til å sende signal på VGA-kortet. Jeg fiklet litt med det uten hell, men måtte pakke sammen før jeg fant ut av noen løsning.

Den største underholdningen i løpet av installfesten var antakelig brusautomaten i gangen, som viste seg å gi ut to flasker brus for hver flaske man betalte for, hvis man la på nøyaktig beløp. Noen vil kalle det en bug, jeg kaller det en feature!

This entry was posted on søndag, oktober 16th, 2005 at 19:34 and is filed under Ting. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.