I dag har jeg endelig tatt meg sammen og fått oppgradert fra FC2 til FC4. Det brakte med seg opptil flere hyggelige overraskelser.
Den gamle FC2-installasjonen min var full av gammelt møl og rot, så jeg kjørte en full reinstallasjon i stedet for å prøve meg på en oppgradering. Jeg backet opp det jeg hadde av interesse i ~ til en annen partisjon og formaterte de gamle FC2-partisjonene.
Det nye trådløse nettverkskortet mitt (et intel ipw2200 minipci) kom opp uten dikkedarer etter at jeg installerte firmware-rpmen. Touchpaden hadde jeg litt problemer med i starten – GUI-verktøyene i KDE hadde ingen effekt, så jeg måtte inn og redigere xorg.conf for å få fikset hastigheten på musebevegelsene. Men det var glemt da jeg oppdaget at emulering av rullefelt på siden av touchpaden virker ut av boksen – noe jeg aldri har fått til å fungere i Linux før.
Apropos KDE, så kommer jeg nok til å bruke litt tid på å venne meg til det. Jeg har brukt Gnome i årevis, men Gnome irriterer meg mer og mer. Derfor tester jeg KDE nå.
En annen hyggelig ting jeg la merke til er at OpenOffice *endelig* har tatt til vettet og splittet opp OO i moduler, slik at man kan få seg en tekstbehandler og et regneark uten å måtte installere fire andre programmer man ikke vil ha. Spesielt med tanke på at OO ikke akkurat er snill på diskplass.
Litt tweaking og fiksing gjenstår – fiksing av fstab og yum.conf og finne et vettugt theme til KDE. Standardtemaene er altfor synlige. Jeg vil ha et GUI som bare er der og gjør jobben sin uten å trekke til seg oppmerksomhet. Men alt i alt er systemet deilig rent og pent nå.
Etter oppgraderingen ruslet vi en tur på Ulriken for å riste av oss litt nerdethet.