Blir det flere av disse postene mine om hvor flotte mennesker jeg har rundt meg, så står jeg vel i fare for å miste mitt møysommelig opparbeidete rykte som kyniker…
I går kveld dro jeg hjem med 00.05-bussen. Først i morges da jeg skulle dra på forelesning oppdaget jeg at mobiltelefonen min ikke kom hjem sammen med meg. Via venner på irc fikk jeg sperret sim-kortet. Resten av dagen har jeg brukt til å ringe rundt til diverse hittegodskontor, gå innom puben jeg var på, og se etter ny mobiltelefon. Jeg fant faktisk ikke en eneste telefon jeg hadde lyst på. Jeg liker min gamle Siemens C55 veldig godt – den har behagelig tastatur, fint menysystem, og ingen fancy duppeditter som kamera, fargeskjerm, lommelykt, mp3spiller eller kaffetrakter, som det ser ut til at alle nye mobiler selges med nå.
Jeg hadde begynt å søke etter brukte, eldre modeller på finn.no, da det ringte på døren. Der sto naboen min og lurte på om jeg hadde mistet en mobiltelefon. Hun hadde funnet den på busstoppet i morges, og klart å finne ut hvem eieren var ved å ringe oppføringen “Farmor” i telefonlisten min og spørre hva barnebarna hennes het. Ettersom jeg hadde sperret sim-kortet fikk hun ikke ringt ut fra telefonen for å se telefonnummeret og slå opp i katalogen.
Så nå er telefonen hjemme igjen, og jeg er spart for masse penger og tid og dumme nye telefoner med altfor mange funksjoner. Snill nabo!
Fint at det fremdeles finnes snille mennesker og fint at du fikk igjen telefonen din, men kan du si meg hvor i all verden jeg finner en mobiltelefon med kaffetrakter? Jeg vil gjerne ha en sånn en 😉
Jeg er fullstendig overbevist om at de finnes, telefonene har jo alt mulig annet innebygget.. muligens bortsett fra badekar, for da ville jeg kjøpt en.