Jeg bor like ved det som godt mulig er Norges verste nærbutikk. Det er en butikk der “ferskvare” er et fremmedord, og i den grad de har flere enn en type poteter er sortene blandet i samme binge uten merking. Ved en anledning fant jeg faktisk en så eksotisk matvare som ingefær der, men den var myglet.
En sjelden gang glimter de likevel til. Her i vår hadde de et parti økologiske grønnsaker. Og selv om man ikke får kjøpt fancy krydder som chilipulver, eller annen fisk enn frosne laksekoteletter og firkantsei, så har de tross alt to forskjellige typer bønner.
Min strategi når det gjelder denne butikken er å oppmuntre dem gjennom innkjøpene mine. I det lange løp kan det jo hende det hjelper. Så da jeg snublet over et glass med Sambal Oelek, en kruttsterk østasiatisk chilipasta, havnet det i handlekurven.
Det øvrige utvalget i typisk asiatiske råvarer var imidlertid ikke noe å skryte av. Derfor bestemte jeg meg for å se hvordan asia-mex kan fungere. Jeg kjøpte bønner (en boks av hver av de to typene), hakkede tomater og hvetetortillas. Først finhakket jeg løk og stekte det litt i en stor, tykkbunnet kjele. Oppi der helte jeg bønnene, tomatene, litt tomatpure, og en god dose av chilipastaen. For å gjøre det hele litt mer asiatisk krydret jeg med Garam Masala, en sørasiatisk krydderblanding.
På dette punktet kunne jeg like gjerne mikse inn litt av Europa også. Så jeg helte oppi en dæsj Worchestershiresaus og skrelte noen poteter som jeg hakket i biter. Poteter i gryter av denne typen er forsåvidt også vanlig i India, så det kan regnes som en samkjørt norsk-indisk ingrediens.
La gryten koke en times tid, og server i tortillas. Inntas helst i sommersolen på verandaen med kald pils til.