Etter alle huslige oppgaver er unnagjort søndag kveld og jobbtankene begynner å liste seg inn i hjernen i påvente av at mandagen skal åpenbare seg går det an å sette seg ned med en lyrikksamling for å jage unna hverdagslivet en stund til. Denne uken lyktes jeg bare delvis. Som ofte før sirklet jeg meg inn mot etterkrigstiden, min favorittepoke. Diktet jeg festet meg ved denne søndagen og ble sittende og kontemplere over er et sterkt frampek – antakelig langt mer enn hva dikteren kunne forestille seg da diktet ble skrevet i 1956.
ANTENNER
Antennenes tråklesting
syr en ny verden sammen
med nest hist og her
mellem skog og hav,
men mønstret kan vi bare skimte
opp-ned på vrangen.
Stort, sterkt garn
til en ny dress for mennesket
skåret til men enda ikke
prøvet med buksene på.
Rolf Jacobsen