elektroniske pistler fra kjøkkenet

Da jeg begynte å saumfare bokhyllene mine etter et nytt dikt å presentere, ble jeg litt matt over hvor mange diktbøker jeg faktisk har. Så mye fint å velge i! Og ikke minst, så mange komplett forskjellige stilarter! Jeg begynte å fomle med Welhaven, deretter Olaf Bull. Noe vart, romantisk, litt trist kanskje. Så ble oppmerksomheten flyttet over på Jens Bjørneboe. Jeg gikk videre til Charles Bukowski. Men ingen av disse ble helt rett i dag.

Verden går av hengslene både her og der, folk dreper hverandre i Palestina og i Sri Lanka og i Kongo. Finnes det egentlig håp for oss?

Kanskje? Jeg bringer deg Georg Johannesens himmelrike. Og en varm, men antakelig litt fåfengt takk til alle de som sliter seg ut for å skape en bedre verden for oss.

Guds lille himmel

I Guds lille himmel
hvor alle gode er
fins det et A/S Velvask
for skitne sjeleklær
I drømme har jeg snakket
med en som jobber der:

All inngrodd gift kan fjernes
En blodflekk, som er sort
blir skylt i velkomst-tårer
Så er det hele gjort
De mere vage flekker
tar regn og skyer bort

Selv noen sjeldne merker
som ligner ild og gull
med Guds bensin forvandler
de seg til himmelsk muld
Men – filler de blir verre
og ingen stopper hull

I Guds lille himmel
er ingen synd så stor
men noen sjeler slet seg
til laser på hans jord
Gud henger dem bedrøvet
som stjerner på en snor

This entry was posted on torsdag, januar 15th, 2009 at 19:42 and is filed under Lyrikk. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.