Da jeg partisjonerte disken i den stasjonære maskinen min må jeg ha hatt et anfall av kraniorektal nedsenkning. Dette medførte at /home nå var 98% full – på tide å gjøre noe.
Jeg tømte en diger tullepartisjon for ting som ikke behøvde å ligge der, blant annet 70 GB med utdaterte backuper og 10 GB med duplikater av bilder som er lagret og sikkerhetskopiert annetsteds. Her skulle det slås sammen!
Upraktisk nok lå swap-partisjonen mellom /home og den nå tomme partisjonen, så den måtte først flyttes. Som sagt så gjort, og så ble partisjoner slått sammen og alle var lykkelige. Helt til maskinen skulle gjenoppstå. Da ble det fort klart at swap-partisjonen ikke var det minste lykkelig. Den trodde den var en ext2-partisjon. En ødelagt ext2-partisjon, faktisk.
Etter denne prosedyren hadde jeg tenkt å oppgradere til Fedora 9, derfor brydde jeg meg ikke med å forsøke å gjenopplive swap-partisjonen og gikk for en full reinstallasjon i stedet. Installasjonsprosessen trynte på første forsøk ved oppstart av X. Pyttsann, det er like enkelt å installere i tekstmodus. Det ferdig installerte systemet trynte ved oppstart av X. Full låsing av mus og tastatur, følgelig ingen særlig anledning til feilsøking. Pyttsann, jeg kan jo bare kjøre maskinen i tekstmodus… eeeeller kanskje ikke.
Kubuntu 8.04 KDE4 remix til unnsetning! Jeg hadde liggende CDen fra installasjonen av min nye laptop for noen uker siden, da Fedora 9 ennå ikke var sluppet. Kubuntu ble dyttet inn på systemet, og det kom opp og kjøre uten videre protester. Nå med fire ganger så stor /home.
Det er i slike stunder eg føler meg utilstrekkeleg nerdete… men eg veit kva Fedora og Kubuntu (sånn ca.) er… det hjelp litt. ;-P